Mia Goth as Sara and Dakota Johnson as Susie star in Suspiria

Seks akter og en epilog i et delt Berlin


Skrekkoperaklassikeren Suspiria er spilt inn på nytt. Året er 1977, byen er Berlin, og Helena Markos Tanzkompanie forfører og fyller drømmene med skrekk og horror.

Lørdahl er journalist, kritiker, dj og fast skribent i Ny Tid.
Email: tommy@oslofilmfestival.com
Publisert: 2018-12-03
Suspiria
Regisør: Luca Guadagnino
( Italia,Tyskland)

Da Luca Guadagnino varslet at han, etter den helt passable Call Me by Your Name, skulle gå løs på en ny versjon av skrekkoperaklassikeren Suspiria – Dario Argentos mesterverk fra 1977 – var jeg skeptisk. Etter å ha sett filmen første gang på verdenspremieren under filmfestivalen i Venezia var jeg fortsatt ikke helt overbevist. Men jeg måtte innrømme at det er en del å like, og gledet meg til å se filmen igjen under Den store kinodagen på nyåpnede Vega Scene i Oslo. Ved å akseptere at Guadagninos Suspiria er en helt annen løsning på delvis samme utgangspunkt, fremstår temmelig mange ting som både tenkt og løst på en tilfredsstillende måte – og enkelte ting veldig bra.

Berlin 1977

Før selve filmen starter, kommer teksten: «Seks akter og en epilog i et delt Berlin.»

Året 1977 er et godt utgangspunkt. Argentos Suspiria hadde premiere. Regissøren nevner at det også var viktig å se …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal