Seig Afrika-myte

Lei av de samme gamle lidelseshistoriene fra det afrikanske kontinentet? Her i Ny Tid får du de andre historiene – som Afrikas nye forskningsboom.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).
[nye afrika] Noen ganger får man forsterket tiltro til politikken. Eller til visjonære mål, som at det i vår globale verden haster med å utrydde fordummende verdensbilder.

Mandag 15. oktober økte tiltroen. Oslokonferansen «Nye bilder av Afrika» var nærmest revolusjonær. Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf møtte som levende eksempel på hvor kjapt dødbringende borgerkrig kan byttes ut med levende demokrati. En rad redaktører, forfattere og forretningsmenn vitnet om at norske mediers dekning av det «stakkarslige kontinentet» blir stadig mer fordummende.

Bakgrunnen var at det nå er 50 år siden Ghana, som første land sør for Sahara, frigjorde seg fra kolonial okkupasjon. Og bak det hele står norsk UD og utviklingsminister Erik Solheim, i invitasjonen skrev: «Vi arrangere[r] en konferanse som setter fokus på det som fungerer godt…. For dessverre er dette bilder og historier vi ser altfor lite til.» Kloke ord. Og et prisverdig tiltak.

Hvordan ble så konferansen omtalt? Jo, på en måte som forklarer hvorfor 7 av 10 nordmenn mest forbinder sult med et Afrika i kraftig vekst. Verst var VG, som ikke omtalte konferansen. Sjimpansen Ola (20) i Thailand var viktigere enn afrikanere. Neglisjering er det verste: Ute av syne, ute av sinn.

Aftenposten presenterte tirsdag konferansen under tittelen «Ba Norge om hjelp», der Johnson-Sirleaf framstilles som tigger. Slik forsterkes det nedverdigende offerbildet. Dagbladet intervjuet i det minste Johnson-Sirleaf. Men introen lød at hun «har gode nyheter fra Liberia: – Vi har sluttet å drepe hverandre.»

Slik avsløres igjen den skremmende uvitenheten som råder om «gode nyheter» fra Afrika. Derfor vil vi i Ny Tid fortsette å presentere de andre historiene: På Nye Tider-sidene kan du denne uka møte studentene på Sudans kvinneuniversitet. Og lese om Afrikas nye forskningsboom. På side 6 forteller folk i Sierra Leone selv hva de synes om valget og politikken.

Og framover vil vår 21. århundre-spaltist Samah Ahmed i Sudan og Verdensrytme-spaltist Brother Buntu i Sør-Afrika fortsette med å tilføre nye perspektiver. Begge kjenner Norge og vet hva som mangler av informasjon.

Et nytt jernteppe har lagt seg over landet og sperrer for innsikt og utsyn. Derfor har Ny Tid det siste året prioritert å vise hva afrikanere selv mener, om alt fra Kina til handel og Darfur. Dette som kontrast til den en paternalistisk, offerdekning – der selv asiatiske handelspartnere på eurosentrisk vis omtales som «Afrikas nye koloniherrer».

Medievinklingene er viktige. For de skaper holdninger. Som igjen utløser handlinger. Både Obiora-dødsfallet og Ali-skandalen kunne kanskje vært unngått dersom tjenestemennene leste medier som prioriterer afrikanere framfor sjimpanser. Det trengs mer kunnskap om Afrikas intellektuelle bidrag til den globale verdensarven. Og om hvor bra det går uten bedrevitende europeere.

La oss kalle det beredskapskunnskap. ■

---
DEL