Bestill sommerutgaven her

«Se meg som jeg er»

FOTO: Hvordan blir svarte presentert? Et portrettfotografi er langt fra nøytralt, verken skyldig eller uskyldig – men med ulik grad av skarphet, sårbarhet og kompleksitet.

Hvis portrettfotografiet forteller historien om hvem som blir husket, hvordan kan det samtidig fortelle historien om dem som er glemt? Eksempelvis finnes bildet som dokumenterer kontra-alten Marian Andersons sang ved Lincoln-monumentet i 1939 [se over. Scurlock Studio Records, Archives Center, National Museum Of American History, Smithsonian Institution. Kay Petersonarchives Centernmah. Rights & Reproductions.] for tusenvis av tilhørere og millioner av radiolyttere – et spesifikt fotografi tatt av Robert S. Shurlock:

Bildet viser henne i profil, hun står og synger med øynene lukket, i pelskåpe med en lang rekke mikrofoner foran seg, oppslukt og konsentrert om fremførelsen. I bakgrunnen skimtes de gjenkjennelige trappetrinnene til monumentet og enkelte tilhørere, men den enorme folkemengden som lytter til sangen, er ikke synlig fra vinkelen fotoet er tatt fra.

Andersons fremførelse var et viktig øyeblikk i kampen for amerikanske . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Relaterte artikler