Science fiction-antologi med utsikt til avgrunnen


Netflix-antologien Black Mirror foretar dypdykk ned i den menneskelige avgrunnen. Hvor langt vil den teknologiske utviklingen gå?

Ohrem er skribent for Ny Tid.
Email: sigurdoh@vfk.no
Publisert: 2017-04-11

Den britiske statsministeren tvinges av utpressere til å ha offentlig samleie med en gris som del av et massemedialt kunstprosjekt. En digital dings tar vare på alle minnene dine, men kan også brukes til å redigere din personlige historie. En elektronisk dobbeltgjenger programmeres og dresseres til å gjøre alt drittarbeidet for deg, men overtar etter hvert også styringen over livet ditt. Sjekking på utesteder optimaliseres ved hjelp av simultan, men usynlig coaching. Ditt sosiale nettverk omdannes til et klassesystem basert på rating av utvendige egenskaper.

Dette er kun smakebiter på hva Netflix-serien Black Mirror (premiere 2011) kan tilby av satirisk seriespenning. Gjennomgangstema i denne essayistiske serieantologien er uintenderte sideeffekter av ny digital- og minneteknologi. Manusforfatter Charles Brooker presenterer en spektakulær, satirisk kritikk av det moderne menneskets hang til teknologisk fremmedgjøring. Med sin fryktsomme fascinasjon for teknokultur, sin essayistiske form og sitt tvers gjennom dystopiske perspektiv, gir hver frittstående episode seeren en avhengighetsskapende, men forfriskende annerledes nedtur. Å utsette seg for jevnlig Black Mirror-eksponering kan fort bli en emosjonell belastning, ikke bare for sarte sjeler.

Sanseapparatets utvidelser. Ethvert nytt medium er en forlengelse av våre sanser, men i denne langt på vei teknofiserte konteksten snakker vi om at hele sanseapparatet står på spill. For det er ikke bare syn og hørsel som gjennomgår transformasjoner i dette serieuniverset; det er hele grunnlaget for vår væremåte, vårt kollektive verdensbilde, som utfordres gjennom iscenesettelsen rett foran øynene våre – en kollektiv hallusinasjon i et svart speil. Og det skjer på en måte og med virkemidler som i utgangspunktet utgjør kun en liten forskjell, et lite steg videre fra status quo. I speilets virtuelle verden presenteres vi for det som tilsynelatende bare er en beskjeden utvidelse av de muligheter digital- og simuleringsteknologiene allerede gir oss. I skjæringspunktet mellom teknisk innovasjon og våre våte drømmer om tilværelsens letthet installeres det svarte speilet, som blant mye annet også projiserer vår grunnleggende angst for fremtiden. Men den eksistensielle appellen som gradvis – gjennom foreløpig tre sesonger med i alt 13 episoder – får anledning til å utkrystallisere seg, byr på uante filmatiske og kulturkritiske …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195 kvartal