Saxkraft

Saksofonisten Bjørn Johansen døde i fjor. Nå foreligger det tre CD-er som belyser ham som tenorsaksofonist, sopransaksofonist, barytonsaksofonist og komponist – i selskap med andre saksofonister som ville vise ham sin ære.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er så lett å bli besnært av all den ungdommelige ståpå, driv, oversikt og dyktighet som utvises på den norske jazzscenen for tida. Så setter jeg på «Medium 24» fra 1980 og «Au privave» fra 1976 – og blir slått av at dette er ikke noe nytt! Saksofonistene Bjørn Johansen, Harald Bergersen og Knut Riisnæs minner meg om hvilken energi som var til stede også for 20-30 år siden. Tre kruttønner av musikalitet! Den tilsynelatende sedate trommeslageren Svein-Erik Gaardvik, som hadde som selvironisk motto at en jazzmusikers kropp «skal være blek og fet», tente gnister i ensemble og solister med svært presise og effektive virkemidler. Ikke for ingenting at han gikk under navnet «Atom-Jørgen»…

Komponisten

Den ferske CD-en, «Bjørn Johansen in Memoriam» (Hot Club HCRCD 143) ble spilt inn i april i år. Fem saksofonister (Knut Riisnæs, John Pål Inderberg, Vidar Johansen, Nils Jansen og Håkon Kornstad), sammen med tre andre blåsere og 13 kompmusikere, møttes for å hylle Bjørn Johansen ved å spille utelukkende hans komposisjoner. Fra før av forelå det to stillferdige duo-opptak med Egil Kapstad/Bjørn Alterhaug og Einar Iversen/Sture Janson.

Jeg har vært inne på det før: I vårt lille musikkmiljø blir det mange Tordenskiolds soldater. Ny Tids jazzmedarbeider får av og til i oppdrag å skrive tekster til CD-hefter, blant annet på nærværende plate. Selv om jeg ikke har noe å gjøre med utvalg, produksjon og det musikalske resultatet, skal jeg av redsel for inhabilitetsbeskyldninger derfor omtale denne produksjonen kort og orienterende.

Bjørn Johansens komposisjoner er til dels uortodokse, de kan ikke alltid settes i noen definitiv toneart, og de har uvanlige inndelinger og progresjoner. Det finnes normale standardskjema og noen blueslåter, men også temaer på 22, 28 og 44 takter.

Vi vet ikke hvor mange melodier han etterlot seg, det er antatt 60-70. Til dette minnealbumet har hovedpersonene, Bjørn Alterhaug og Egil Kapstad, plukket ut 13 tidligere ikke innspilte komposisjoner. De spenner over et tidsrom fra 60-tallet opp til vinteren 2002. Utøverne har et like stort tidsspenn, fra Håvard Wiik og Ingebrigt Håker Flaten til veteranene Einar Iversen og Kjell Johansen.

Venner

I årene 1978-85 ledet Bjørn Johansen et band sammen med Egil Kapstad (piano), Bjørn Alterhaug (bass) og Ole Jacob Hansen (trommer). Kapstad/Johansen kvartett var tidens stjernelag, og i 1980 gav de ut LP-en «Friends». Den har ikke vært tilgjengelig på mange år, men foreligger nå på CD (Hot Club HCRCD 2022).

Her viser Bjørn Johansen hvorfor han fortjener posisjonen som en av landets fremste saksofonister. Allerede 17 år gammel ble han kåret som beste barytonsaksofonist i favorittavstemning (1957), gikk over til tenorsax 1960, hadde Sonny Rollins og Dexter Gordon som sine forbilder, men ble en av de første som for alvor begynte å studere John Coltrane. 22 år gammel mottok han Buddy-prisen, og deretter var han en ener i progressiv norsk jazz.

Vennene på «Friends» foredrar to vakre standardlåter; resten er egne komposisjoner av Alterhaug, Kapstad og Johansen. Åpningslåten «Medium 24» er et flott eksempel på hvordan de beveger seg fra den kontrollerte rubato gjennom det ledig swingende til kreativitet på høyt plan.

Fredsskaper

I 1975 samlet pianisten Per Husby en septett med tidens beste postbopmusikanter og gav to år senere ut LP-en «Peacemaker» i regi av Studentersamfundet i Trondheim. Nylig kom den også på CD (Gemini GMCD 110).

LP-en ble åpnet og avsluttet med to friske boplåter av Charlie Parker; mellomrommet var fylt av komposisjoner av blant annet Kenny Wheeler og Per Husby, alt tett og stimulerende arrangert av sistnevnte. Som ekstraspor på CD-en er Strayhorn’s flotte ballade «Lush life». Mest lanserte solister er Knut Riisnæs på tenorsax, også en av saxgigantene her i landet, og Bjørn Johansen både på herlig vital sopransax, tenor og baryton, dernest Harald Bergersen på alt og tenor og Bernt Anker Steen på trompet og flygelhorn.

Hverken Steen, Johansen eller trommeslageren Gaardvik er mer blant oss. Vemodig å tenke på hvilke krefter vi har mistet i deres høyst kreative livsfase.

---
DEL

Legg igjen et svar