Savner føderalistene i EU-debatten

Det har gått ti år siden siste folkeavstemning om EU, og det kan ta ti år før neste kommer. Men sosialdemokratiske EU-motstandere gjør seg klare allerede.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Ja, nye Sosialdemokrater mot EU har stiftelsesmøte den…, flirer Wegard Harsvik, rådgiver i Fagforbundet og medforfatter av boka Et nytt nei, som nettopp har kommet ut.

Fleipen kommer som svar på spørsmålet om når nei-siden i Arbeiderpartiet vil vekke til live det gamle nettverket mot EU, og avbrytes av medforfatter Jo Stein Moen: – Neida, vi skal ikke starte opp SME igjen, men vi følte behov for å sammenfatte argumentene mot EU.

Det de to har begått, sammen med sentralstyremedlem i Ap Anne Marit Bjørnflaten og fylkesordfører i Sør-Trøndelag Tore O. Sandvik, er en bok om hvor EU- og EU-debatten står ti år etter at Norge sist sa nei.

Stor skepsis

– Men vi vender blikket framover. Vi kunne godt ha skuet bakover også, for å se på hvordan det har gått med spådommene om hva som ville skje dersom Norge sa nei, eller på hvordan EU har utviklet seg sammenliknet med hva ja-siden hevdet den gang. Men vi bare konstaterer hva som har skjedd, og så forsøker vi å presentere en sammenhengende argumentasjon som kan fungere som påfyll for nei-siden, sier de to.

Harsvik og Moen viser til at selv om Nei til EU produserer viktige og notater og argumenter, domineres mye av den informasjonen folk får om EU av ja-siden – det være seg i bokform eller i avisartikler i overveiende ja-dominerte medier. Derfor altså bok, samtidig som det sosialdemokratiske nettstedet mot EU, www.nyttnei.no, ble lansert. Målet er å informere om endringer i EU, og ikke minst om EU-debatten som raser i andre europeiske land, men som sjelden når Norge.

– Sannheten er jo at skepsisen til EU-prosjektet er enorm i store deler av EU. Og at det er feil når det framstilles som om det bare er høyrevridde nasjonalister som er EU-skeptiske i andre land. Men sosialdemokrater i Norge, Storbritannia, Sverige og andre land får høre at de er sære om de sier nei til mer union. Slik klarer ja-siden å isolere nei-siden i de europeiske landene fra hverandre, sier Jo Stein Moen, som antyder at et nytt bokprosjekt må bli å dokumentere bredden i EU-motstanden i Europa.

Tenkeboksen

Om Sosialdemokrater mot EU (SME) ikke blir startet opp igjen med det første, er det liten tvil om at Moen, Harsvik og de to andre forfatterne kommer til å være helt sentrale på nei-siden når neste EU-kamp ruller i gang. Alle fire er mellom 32 og 37 år gamle, tilhører det som omtales som kretsen rundt Trond Giske, og de var sentrale på nei-siden i Arbeiderpartiet allerede for ti år siden. Og mens enkelte sosialdemokrater av den litt eldre garde har begynt å smyge seg inn i tenkeboksen – og kanskje ut på andre siden? – holder EU-motstanden seg godt i nei-generasjonen fra 1994.

– Spørsmålet som må stilles er hvorfor ikke flere ja-folk går inn i tenkeboksen, sier Wegard Harsvik, før han og Moen om hverandre lister opp bare noen av de tingene de mener ja-folka burde tenke over.

– Får vi ikke solgt varene vi produserer, slik det ble påstått? Mener ja-siden fortsatt at det er uaktuelt å si ja til en egen grunnlov for EU, slik for eksempel Kaci Kullmann Five hevdet i 1994? Har EU virkelig vært et verktøy for å redusere arbeidsledigheten? Var den økonomiske og monetære unionen, og felles mynt, skremselspropaganda, spør de to, og legger til at det faktum at svenskene og danskene har sagt nei til ØMU, mens Norge eventuelt ville blitt ØMU-medlem med et EU-medlemskap, kanskje burde få enkelte på ja-siden til å tenke seg om.

– Folk på ja-siden sier de ønsker seg en ny type EU-debatt, der man ikke går i skyttergravene. Men vi hører jo ikke om ja-folk som har stukket hodet opp av skyttergrava i det hele tatt, sier de to, og innrømmer så vidt at de har vært turen innom tenkeboksen, ja i hvert fall «reflektert over mitt eget standpunkt», som Moen uttrykker det.

Høyredominert kommisjon

Men om noen på venstresiden ble sånn småentusiastiske til EU for noen få år siden, da de fleste EU-landene ble bestyrt av venstreorienterte regjeringer, ser ting ganske annerledes ut nå. Ikke bare har høyrepartier tatt over i mange land. For ikke minst er den nye EU-kommisjonen, ifølge de to, en forsamling av det mest konservative man kan grave fram i Europa.

– Se for eksempel på Barroso, lederen for den nye EU-kommisjonen. Han var helt ukjent for de fleste europeere da han ble valgt, helt uten at noen hadde stemt på ham. Barroso har stått for en ny-thatcheristisk politikk i Portugal, og vil gjøre det i EU-kommisjonen, og han er George W. Bush’ beste venn i Europa. Kan man da snakke om en motvekt mot USA, spør Wegard Harsvik.

Jo Stein Moen peker på at bare seks av 25 EU-kommissærer er sosialdemokrater, og trekker fram et skrekkeksempel enda større enn Barroso: – Ta Franco Frattini, som har ansvar for justis-, sikkerhets- og innvandringspolitikk. Han kommer fra Silvio Berlusconis Forza Italia, og man kan jo da gjøre seg noen tanker om hvilke konsekvenser valget av ham vil få, sier Moen.

– Europas rettssikkerhet ligger i hendene på Forza Italia, supplerer Harsvik.

Savner føderalistene

Mens Harsvik og Moen liker å minne ja-siden både om deres skremsler om hva som ville skje dersom Norge sa nei i 1994, og om deres avfeining av at EU utvikler seg i føderalistisk retning, etterlyser de også ja-folk som sier høyt og tydelig at de ønsker mer union.

– Vi savner ekte føderalister i debatten. Vi vet at de fins der, men de går på filttøfler, sier Moen.

– Det er jo en ærlig sak å ville ha en føderasjon, og i Danmark er det stadig flere ja-folk som sier klart og tydelig at det er dit EU er på vei – og at de ønsker det, sier Moen, og peker på hvordan sentrale ja-folk i Norge forsøker å framstille EU som et «elevråd», «borettslag» eller en «fagforening».

Og på samme måte som de to mener EU-tilhengerne i Norge holder tilbake sin føderasjonsentusiasme, beskylder de EU og EUs toppledere for å underkommunisere hva som skjer: – Da euroen ble innført kjørte ESB en stor reklamekampanje med åtte digre annonser. De handlet om hvor fint det blir når man ikke må veksle penger ved grensen, men ikke ett sted stod det at kontrollen over pengepolitikken blir flyttet over til ESB, eller at alle ØMU-landene må ha det samme rentenivået, slår de to fast, og mener underkommuniseringen av EUs føderale trekk er helt nødvendig for EU-lederne, skal de ha sjanse til å selge inn blant annet den nye grunnloven til velgerne.

– Det blir nok ja-flertall i folkeavstemningene, sier de to litt nølende, men legger til: – I mange land vil nei-andelen være stor. Og at så mye som 40-45 prosent av velgerne føler at føderasjonen ikke har legitimitet, er farlig.

---
DEL

Legg igjen et svar