Er det noen som savner 206 barn?

I 2017 forsvant 206 barn fra norske asylmottak, og vi vet fortsatt ikke hvor de befinner seg. 

Øystein Kolstad Kvalø
Kvalø er leder i ungdomsorganisasjonen Press, som jobber for barns rettigheter.

I gjennomsnitt forsvinner nesten fire barn fra asylmottak hver uke uten å komme til rette igjen. Likevel fortsetter den norske stat å føre en politikk som sender barn ut på en ny flukt – denne gangen fra Norge.

Hvem leter når ingen savner? Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi i Norge bodde i et land som førte en rettferdig flyktningpolitikk. Dessverre er den nå bare streng, og også urettferdig overfor de mest sårbare i samfunnet vårt. Barna som forsvinner fra mottak har kommet alene til Norge. De er uten foreldre som kan ta vare på dem, og de mangler et nettverk i det norske samfunnet.

Vi vet alt for lite om hvor de savnede barna blir av – om de har gått under jorda eller blitt ofre for menneskehandel. Istedenfor å finne ut av hva som har skjedd, har norske myndigheter opparbeidet seg en «ute av øye, ute av sinn»-holdning. En slik holdning hadde vi aldri godtatt dersom det var et av våre barn det var snakk om.

Vi vet lite om hvor de savnede barna blir av – har de gått under jorda eller blitt ofre for menneskehandel?

Årsaker til forsvinning. Press ga i 2017 ut rapporten Vi kan ikke reise tilbake. Den peker på midlertidige oppholdstillatelser til enslige asylsøkende barn som hovedårsaken til at barn forsvinner. Etter at det høsten 2016 ble gjort enklere å gi slike tillatelser, har bruken eksplodert. I 2015 ble midlertidige oppholdstillatelser gitt i litt over 1 % av behandlede saker, mens det tallet i 2017 var på over 43 %. Samtidig økte antall forsvunne barn fra 56 til 206 i samme periode. Vi ser også at mange flere av de som forsvinner har midlertidig oppholdstillatelse, mens de som tidligere forsvant hadde andre typer tillatelser. Likevel er det liten vilje blant politikere til å avskaffe midlertidige tillatelser.

Vi vet også at barn forsvinner fra asylmottak på grunn av dårlig omsorg. Enslige asylbarn under 15 år er under barnevernets omsorg, mens de over 15 år blir boende på asylmottak. Barnevernet har helt andre krav til bemanning og kompetanse enn asylmottakene, og er mye bedre rustet til å forebygge at barn forsvinner. Vi mener at det er en grov diskriminering å gi barn så ulik omsorg ved å sette et kunstig skille ved 15 år. Alle under 18 år er barn, og har krav på god omsorg.

Avskaff midlertidigheten. Det er på tide at «ute av øye, ute av sinn»-holdningen tar slutt, og at norske myndigheter følger opp uoppklarte forsvinninger. Og det er på høy tid at midlertidige oppholdstillatelser avskaffes, all den tid vi vet hvor skadelig slike tillatelser er for barn. Istedenfor at de sendes tilbake på 18-årsdagen sin, bør barna bør få trygge rammer gjennom permanent oppholdstillatelse i Norge. Da først får de håp og muligheter slik at de kan bli en ressurs for samfunnet og seg selv i fremtiden.

---
DEL

1 kommentar

  1. En opplysende og tankevekkende artikkel.Hva om»norske»barn blebehandlet slik..?

Legg igjen et svar