LUKKET SAMFUNN: Kampen for likeverd og rettferdighet i en kjønnsfordelt hverdag er temaet i al-Mansours fjerde spillefilm Maryam, en «voksenversjon» av førstefilmen Wadjda.

Lande er filmskribent og regissør og fast skribent for Ny Tid.
Email: ellen@landefilm.com
Publisert: 2020-03-08
The Perfect Candidate/Maryam
Regisør: Haifaa al-Mansour
(Saudi-Arabia)

Maryam tar oss med på innsiden av kvinnesfæren i Saudi-Arabia og gir oss et innblikk i dens livshemmende og absurde begrensninger. Gjennom den viljesterke legen Maryam skildres et lukket samfunns skrevne og uskrevne regler.

En kvinne kan være akuttlege, men ikke vise ansiktet til mannlige pasienter. Fra 2018 har en kvinne hatt lov til å kjøre bil, men må være iført nikab hvor bare øynene er synlige.

Regissør Haifaa al-Mansour skildrer uanstrengt et liv hun selv kjenner så altfor godt.

Miljøskildringen er unik og setter filmen i en klasse for seg. Regissør Haifaa al-Mansour skildrer uanstrengt et liv hun selv kjenner så altfor godt. Hun er Saudi-Arabias første kvinnelige spillefilmregissør, med brakdebut i Venezia i 2012 med Wadjda (Den grønne sykkelen). I fjor var hun tilbake med Maryam og vant Gulløven.

Avvist av myndigheter og pasienter

På mange måter er al-Mansours fjerde spillefilm en «voksenversjon» av hennes første. Oppvekstfilmen Wadjda handler om ti år gamle Wadjda, som tøyer de strikte restriksjonene for jenter for å skaffe seg en sykkel og kappsykle med nabogutten. I filmen Maryam har den viljesterke jenta blitt voksen og praktiserer som lege. Som kvinne blir hun avvist av både myndigheter og pasienter. For å få asfaltert veien fram til sitt landsens sykehus stiller Maryam spontant som valgkandidat til kommunestyret.

Abonnement kr 195/kvartal

 

Begge filmene er fabler, som gjennom et klart og forståelig mål hos hovedpersonene trekker oss inn i kampen for likeverd og rettferdighet i en kjønnsdelt hverdag.

Mellom disse to filmene har regissøren rukket å lage det stemningsfulle periodedramaet Mary Shelley og Netflix-filmen Nappily Ever Efter.

Når de fire filmene sammenlignes, slår det meg at al-Mansour har en gjentagende kjernehistorie og mal hun følger: en trassig, ressurssterk og svært likandes heltinne utfordrer samfunnets forventninger til utseende og oppførsel. Denne trangen til å holde seg til malen er også en av filmens svakheter. Større autentisk …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?