«Jeg spør meg selv; hvem er den første terroristen som får æren av å bli dømt under den nye terrorloven.» Dette spørsmålet la den saudiarabiske forsvarsadvokaten Walid Abu al-Khair ut på Twitter 1. februar 2014. På denne dagen innførte Saudi-Arabias tidligere konge landets nye terrorlov som tok sikte på å kriminalisere mer eller mindre all opposisjon under betegnelsen «terror».
Få måneder senere fikk Walid svar på sitt spørsmål – det ble han selv som ble rammet av landets nye terrorlov. Han ble den første kritiske stemmen som det saudiske kongehuset valgte å straffeforfølge som terrorist – i dag soner han 15 års fengsel for sitt arbeid for menneskerettigheter i Saudi-Arabia. Dommen som ble avsagt mot han hevdet at han hadde vist ulydighet mot landets hersker og forsøkt å undergrave kongens legitimitet i sin kamp mot tortur, vilkårlig fengsling og urettferdig rettergang. Samtidig hadde han aldri tatt til orde for bruk av vold eller oppfordret andre til å gjøre det.
Bruk av vold er ikke et kriterium for å bli dømt som terrorist i Saudi-Arabia.
Stille aksept. Bruk av vold er ikke et kriterium for å bli dømt som terrorist i Saudi-Arabia. Loven definerer ikke hva terror er, men kan brukes til å straffeforfølge enhver ytring som kongehuset anser som problematisk. Mot slutten av 2017 ble terrorlovgivningen ytterligere innskjerpet: I dag kan enhver som direkte eller indirekte fornærmer kongen eller kronprinsen bli dømt til fengsel i inntil ti år.
Under lederskapet til kong Salman fra 2015 og kronprins Muhammed bin Salman fra 2017 har antallet dødsdommer i terrordomstoler økt kraftig. Det er særlig representanter fra den sjiamuslimske minoriteten i landet som blir konfrontert med kongehusets sverd – angivelig som iranske spioner. I realiteten er det sjiaungdom som dristet seg til å demonstrere for rettigheter i kjølvannet av den arabiske våren. Massehenrettelser har funnet sted de siste årene og flere titalls venter i dag bare på at kongen gir sitt klarsignal til at halshuggingene kan gjennomføres. Flere av de som mottok dødsdommen var under 18 år da de begikk sin forbrytelse som utgikk på å delta i demonstrasjoner.
Dette er realiteten i det absolutte eneveldet Saudi-Arabia som samtidig også er en svært innflytelsesrik spiller på den internasjonale arena. Saudi-Arabia er verdens største oljeprodusent, verdens nest største våpenimportør, USAs nærmeste allierte i Midtøsten og en partner i krigen mot terror. Da Norge i 2014 gikk inn i den amerikanske alliansen mot Den islamske staten (IS) i Irak og Syria, ble også vi en samarbeidspartner med Saudi-Arabia som på denne tiden begynte å praktisere sin nye terrorlovgivning. Likevel ble det ikke ytret kritiske, norske stemmer mot at vår alliansepartner brukte krigen mot terror som skalkeskjul for å kneble kritiske stemmer på hjemmebane. Også i dag er disse stemmene fraværende.
Flere av de som mottok dødsdommen var under 18 år da de begikk sin forbrytelse.
PR, krig og olje. Det saudiske kongehuset er en flittig kunde i vestlige PR-selskaper, og kronprins Muhammed bin Salman benyttet seg av vestlige rådgivere i McKinsey da han utformet landets fremtidsvisjon, ‘Vision 2030’. Den vestlige ekspertisen på sin side, hjelper det saudiske kongehuset med å omdanne Saudi-Arabia fra en oljestat rammet av lave oljepriser, til en investorstat som lever på utbyttet av oljerikdommer utplassert i aksjer over hele verden. Målet er å bygge opp et oljefond som er over dobbelt så stort som det norske og dermed være i besittelsen av tre prosent av klodens verdier.
Innpakket i god PR blir kronprinsens reformiver mottatt med stor begeistring i vestlige hovedsteder. USAs president tvitrer at han håper at saudiene velger børsen i New York når de i fremtiden skal starte salget av aksjer i verdens største oljeselskap, Saudi ARAMCO, for å finansiere det enorme investeringsfondet. De økonomiske reformene i Saudi-Arabia skal redde oljestaten fra å gå bankerott og sikre den eneveldige makten i Saud-familiens hender. Som følge av dette skal den mest ekstreme og intolerante wahhabismen mykes opp fordi den står i veien for modernisering. Kvinner skal få kjøre bil for å kunne delta på arbeidsmarkedet. Men den saudiske befolkningen skal ikke ha innflytelse, verken over nåtiden eller fremtiden til sitt eget land. Politiske reformer og medbestemmelse står med andre ord ikke på dagsorden. Det finnes verken en grunnlov, et parlament, politiske partier, et sivilsamfunn, ytringsfrihet, religionsfrihet eller forsamlingsfrihet.
Ytring bak lås og slå. Kronprinsen har samlet all makt i sine hender, ledet an i den katastrofale krigen i Jemen og gjennomført noen av de største arrestasjonsbølgene i landets historie. I 2017 blir han nominert til årets navn i magasinet TIME. PR-kampanjen er effektiv.
I dag har den modige forsvarsadvokaten Walid Abu al-Khair fått selskap bak murene av enhver som kongehuset finner det for godt å gi merkelappen ‘terrorist’. Kronprins Muhammed bin Salman tier de saudiske stemmene som kan bidra til å minske motsetninger og sikre en mer fredelig utvikling av landet og regionen.
I en av sine siste ytringer før han ble arrestert hevdet Walid at de saudiarabiske myndighetene gir næring til ekstremisme og stagnasjon for å styrke sin egen legitimitet ved å gjøre seg selv uunnværlig. «De håper på at verden ikke har til hensikt å presse dem så lenge de gir inntrykk av å bekjempe ekstremisme mens de mater supermaktene med olje.»
