Saudi-Arabia trenger PR, men ikke alt tåler dagens lys

ÅPENHET: Et land i krise skal bli mer åpent, men hvis undersåttene yter motstand, blir de kastet i fengsel og risikerer tortur.

Ranveig Eckhoff
Eckhoff er fast anmelder for Ny Tid.
Email: ranveige@gmail.com
Publisert: 01.10.2019
           Zwölf Wochen in Riad
Forfatter: Susanne Koelbl
Deutsche Verlags-Anstalt, Tyskland

At kvinner får lov til å kjøre bil i Saudi-Arabia, synes som et klart framskritt. Men hvor skal de kjøre hen, til hva eller til hvem? Majoriteten beveger seg ennå ikke utenfor hjemmet uten følge av en mannlig «beskytter». De går fremdeles omkring som sorte spøkelser bortsett fra i rene dameselskaper, der de pynter seg med utringede og glitrende kreasjoner. Her blir det utelukkende tatt selfies, for ingen har lov til å fotografere en annen kvinne – bildet kunne risikere å komme i gale hender (en manns).

Journalist og forfatter Susanne Koelbl har siden 2011 regelmessig rapportert fra Saudi-Arabia, og i 2018 var hun tolv uker i Riyadh for nyhetsmagasinet Der Spiegel. Hun leide en leilighet der – en bragd i seg selv for en enslig kvinne, hun beveget seg forbausende fritt omkring og kom på nært hold av mennesker med unike livshistorier. Som elektriker Khalid al-Hubaischi og hans kone, Alma. Khalid utdannet menn som laget bomber for Osama bin Laden. Han trodde først at Osama var en helt som ville utrette gode ting for sitt folk. Tre måneder etter angrepet 11. september ble Khalid arrestert av pakistansk etterretningstjeneste. Fem år tilbrakte han i et bur på Guantánamo.

Det aller mest spektakulære ved Khalids historie er at hans kone Alma ikke kjenner den. Hun visste ikke at mannen hennes hadde
sittet i fengsel som terrorist.

Det aller mest spektakulære ved Khalids historie er at Alma ikke kjenner den. Hun visste ikke at mannen hennes hadde sittet fengslet som terrorist. Hun visste ikke hvem Osama bin Laden var. Da Koelbl vantro spør hvordan dette er mulig, løper hustruen gråtende ut av rommet. Åpenhet i Saudi-Arabia er en udetonert bombe.

Forandringer

Koelbl beskriver forandringer i turbotempo. Gjennom oljeeksporten gikk landet på få årtier fra å være et ubetydelig ørkensamfunn til å bli en stat med global innflytelse. Med det mektige oljeselskapet Aramco i ryggen har kongedømmet kjøpt seg lojalitet og eksportert sin ekstreme tolkning av islam til resten av verden. 1968 uttalte kong Faisal i en tale i Mekka: «Vi ønsker en islamsk gjenfødelse uten nasjonalisme, uten etnisitet eller politiske partier, men med islam og jihad, for å forsvare vår religion.»

Imidlertid kan ikke den stadig svakere petrodollaren hindre at kongeriket befinner seg i den dypeste krise siden statens opprettelse for 86 år siden. Den 33 år gamle kronprinsen Mohammed bin Salman har lovet å drive tilbake radikale religiøse krefter og åpne landet. Men det gjør han på diktatorisk vis: Yter undersåttene motstand, blir de kastet i fengsel og må regne med harde straffer, også dødsstraff.

Mange modige kvinner som har slåss for opphevelse av formynderloven, som gir menn makt til å bestemme over kvinners livsbetingelser, befinner seg i fengsel under tortur, blant annet med den begrunnelsen at de har forrådt sitt land (snakket med journalister). Familie og venner, sågar diplomater, er rådløse. Tier de, får ingen vite om kvinnenes skjebne. Offentliggjør de saken, risikerer kvinnene å bli straffet på ny, og hjelperne kommer selv i makthavernes søkelys.

Trenger PR

Susanne Koelbl

Underveis i Koelbls beretning blir det forståelig hvordan hun klarer å møte så mange åpne dører, inklusive kongehusets. At hun får innpass i kvinners sirkler, kan hun takke sitt kjønn for. At hun unngår mange av samfunnsnormene, kan skrives på utlendingkontoen. Resten kan hun takke sitt yrke for. Saudi-Arabia trenger PR som gir dem økonomisk spillerom og plass i det internasjonale gode selskap, spesielt etter mordet på journalisten Jamal Khashoggi, en venn og kollega av Koelbl.

Hun sammenfatter: «Den bloddryppende affæren rundt hans død opplever jeg ganske annerledes i Saudi-Arabia enn om jeg hadde vært i Tyskland; det groteske mordet, staten som i ukevis fornektet ethvert ansvar.» Journalisten Jamal Khashoggi var en innflytelsesrik kjenner av hersker-eliten. Da han dro i eksil i USA og kritiserte kronprinsens politikk offentlig, betraktet ledelsen i Riyadh dette som forræderi. «Budskapet som utgår fra dette mordet, er klart. Det retter seg mot alle som truer med å skade kongen og hans mektige sønn, nemlig at ingen unnslipper vår makt. Uansett hvor du er i verden, tar vi deg», forklarer Koelbl.

Hemmelig

Koelbls skrivestil følger oppskriften «det er leseren som skal være oppbrakt, ikke forfatteren». Og hun gjør sitt for å passe inn i bildet – kler seg i fotsid abaja, holder seg mye for seg selv og viser alle den forventede respekt. I kapitlet «Hvordan prosentene kommer på flaske» byr hun sågar på fest – drikkefest. Alkohol er strengt forbudt i det hellige Saudi-Arabia, men likevel flyter vin og snaps i store strømmer. For tilværelsen i dette gjennomkontrollerte samfunnet kan bli temmelig ensformig, og da gjør det godt med litt liv i det skjulte.

Kveldens kavaler er en supermarkedssjef, og han forsikrer: «Samme hva du trenger, Susanne, om det er en kalasjnikov eller en flaske champagne – jeg kan hjelpe deg.» Det er tid for fest bak lukkede dører, der kvinnene svinger seg med flagrende hår, og der mennene har byttet ut kjortelen med jeans og erstattet teen med whisky.

Det er tid for fest bak lukkede dører, der kvinnene svinger seg med
flagrende hår, og der mennene har byttet ut kjortelen med
jeans og erstattet teen med whisky.

Dette skjulte livet er kun de færreste forunt, men en av dem som har tilgang til det, er den vakre bankfunksjonæren Dschamila (29) fra erkekonservative Buraida. Hun er økonomisk uavhengig og leter etter en ektemann hun kan snakke med, men med sine «høye krav» går Dschamila for å være en komplisert kvinne. Dschamila, og mange som henne, er et produkt av religiøs fanatisme, der forandringen vil komme for sent til at livsomstendighetene lar seg endre.

Koelbl kaller de forandringene Saudi-Arabia gjennomgår, ikke bare dramatiske, men historiske: «Om det lykkes regjeringen i Riad å forvandle kongedømmet til et åpent samfunn med en florerende privatøkonomi innen 2030, noe den satser på under sterkt press, vil det ha virkninger på resten av verden.»

Og fra sommeren 2019 åpnet kongedømmet opp dørene for turister fra femti land.

Gratis prøve