Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Forsvarer Brynjulf Risnes anmelder nå både Kripos og statsadvokaten til Spesialenheten for politisaker. Folkemord-anklagede Eugene Nkuranyabahizi er trolig uskyldig. Prosessen mot han ligner veldig på Monika-saken, mener tidligere Kripos-etterforsker Håvard Aksnes.

Eugene Nkurayabahizi har sittet varetektsfengslet i nesten 1400 dager, anklaget for deltagelse i folkemordet  i Rwanda. Nylig var han nær utlevert til Rwanda, der han risikerte fengsel på livstid og aldri igjen få se familien sin i Norge:

«Jeg finner ikke ord for hvordan det er å være tilbake med familien min igjen.» fortalte han Ny Tid onsdag kveld da han ble sluppet fri. Norske myndigheter har ikke tatt endelig beslutning om han skal utleveres eller ikke – men prosessen er nå midlertidig stoppet.

Ny Tid har tidligere avdekket en rekke feil og falske vitneforklaringer i saken mot Nkuranyabahizi. Vi avslørte at hovedvitnene mot Nkuranyabahizi har innrømmet at de løy og kom med falske anklager under press.  Ny Tid dokumenterte også at en rekke andre sentrale vitner har kommet med anklager som ikke kan stemme, og at de ble trodd av både Kripos og norsk rettsvesen.

Kripos-veteran. Håvard Aksnes har jobbet i Kripos i over 20 år og ledet etterforskningen som ledet til arrestasjonen av Lommemannen. Den anerkjente etterforskningslederen har brukt 2–3 måneder på å studere saken mot Eugene Nkuranyabahizi:

«Han burde aldri vært fengslet og han er trolig uskyldig. Jeg er kritisk til Kripos sin etterforskning av saken. Her er det veldig mange åpenbare svakheter, og mange direkte paralleller til Monika-saken i Bergen. Jeg ser klare tegn på at etterforskerne har gått i den såkalte bekreftelsesfella,» sier Aksnes. I dag jobber pensjonisten som privatetterforsker og foreleser på Politihøyskolen i Kongsvinger:

«Etterforskningen fikk en slagside og kom skjevt ut fra starten. Den er ikke objektiv. Man bestemmer seg for en teori og så jobber man ut ifra å skaffe informasjon som passer den teorien. Informasjon som ikke passer blir avvist og bortforklart,» sier Aksnes og fortsetter:

«I tillegg er det her dårlig kontroll med hvor pålitelig informasjonen er. Flere vitner har også kommet med bevisst uriktige forklaringer. Det er en fryktelig dårlig kombinasjon. Da går det galt.»

VETERAN: Håvard Aksnes har vært etterforskningsleder i Kripos i 17 år. Han er nå pensjonist og privatetterforsker og er kritisk til Kripos sin etterforskning av folkemord-anklagene mot Eugene Nkuranyabahizi. Aksnes mener Kripos enten må henlegge saken eller etterforske den videre og at Nkuranyabahizi ikke kan utleveres på bakgrunn av etterforskningen.

Privatetterforsker. Aksnes har skrevet en rapport og analyse av etterforskningen som har blitt sendt til både Kripos, Justisdepartementet og Riksadvokaten.
Du er privatetterforsker og noen vil innvende at du har blitt finansiert av advokatfirmaet?
«Jobben jeg har gjort er å ta en faglig gjennomgang av etterforskningsmaterialet. Eneste jeg ble bedt om var å gå igjennom etterforskningen med et politifaglig blikk og se hvordan dette produktet så ut – en type jobb jeg har gjort mange ganger før på Kripos. Jeg gjorde en faglig vurdering av mangler i etterforskningen. Noen vil si jeg har en annen hatt på meg nå, og det stemmer. Men hodet er det samme, jeg jobbet på akkurat samme måte og uten føringer, noe som var en forutsetning,» avslutter Aksnes.

 

Anmelder Kripos. Forsvarer Brynjulf Risnes har anmeldt både Kripos og statsadvokaten. Det skjer etter at Kripos har hatt vesentlig bevismateriale liggende siden 2013, uten å inkludere dette i saken:

«Vi anmelder både Kripos og det nasjonale statsadvokatembetet til Spesialenheten for politisaker. Det gjør vi fordi det i desember i fjor ble klart at viktig bevismateriale ble holdt utenfor saken. Dette dreier seg om rwandiske dommer som omhandler de samme begivenhetene som Eugene er siktet for,» forteller Risnes.

Kripos har ikke utlevert materialet til forsvarerne, tross flere anmodninger. Dette er bevis fra en rekke dommer fra det lokale rettsoppgjøret etter folkemordet i Rwanda, fra området Nkuranyabahizi  kommer fra. Disse viser at han tidligere aldri har vært anklaget for å ha deltatt i folkemordet. Vider kommer det fram at de som har innrømmet å ha deltatt i folkemordet, angrep huset til Nkuranyabahizi – fordi de viste at de ble skjult tutsi-flyktninger der. Nkuranyabahizi har hele tiden hevdet at han slettes ikke deltok i volden, men hjalp tutsier å flykte fra drapene – med fare for eget liv. De Rwandiske dommene som Kripos har hatt liggende uten å se på, bekrefter det han har fortalt.

«Sakens vendepunkt». I dokumenter fra Kripos som Ny Tid har fått innsyn i, viser det seg at de nå selv anbefaler at saken blir etterforsket videre. Kripos har konsekvent avvist dette tidligere – men snur nå. Kripos mener det fremdeles er skjellig grunn til mistanke, men at mistanken er ytterligere svekket grunnet de rwandiske dommene:
«Dette er sakens vendepunkt. Kripos har tidligere avvist alt vi har lagt fram tidligere. Mye kan tyde på at det er deres egen tabbe som nå får dem til å snu. Jeg kan ikke se hvordan han nå kan bli utlevert. Å sende han til Rwanda vil være et justismord. Nå kommer sannheten frem: Denne saken er fabrikkert,» sier Risnes til Ny Tid.

Kripos mener nå selv at dommene er relevante for etterforskningen. De viser til at det nå er Justis- og beredskapsdepartementet som skal ta endelig stilling til utlevering. På epost skriver Kripos til Ny Tid om de rwandiske dommene med vesentlig informasjon, som de har hatt liggende hos seg siden 2013. Vi gjengir her hva Espen Hanken, nåværende politiadvokat skriver: «Kripos har siden slutten av desember 2016 utført tilsvarende arbeid [gått igjennom bevismateriale red.anm] knyttet til Gacaca-dommene, som ikke tidligere var oversatt fra Kinyarwanda og lagt inn i saken. Dommene fremstod relevant for mistankegrunnlaget og de vurderinger som ble foretatt av Kripos i november 2016. Tilbakemelding på dette materialet, med Kripos’ anbefalinger, ble oversendt via Det nasjonale statsadvokatembetet til departementet og forsvarer 15. februar i år.
Kripos har 23. februar, i likhet med departementet mottatt en lengre rapport utarbeidet av Thune Security (privatetterforsker red. anm) på vegne av siktede. Gitt at det pågår en klagebehandling i saken er ikke naturlig for Kripos nå i prosessen å kommentere nærmere de enkelte anførsler.»