Sanningskamp i terrortåka

Det gjekk berre timar frå angrepet Charlie Hebdo var eit faktum, til hendingane i Paris blei til ein brennheit dragkamp om ytringsfridom på norsk. Eit vendepunkt, seier Vebjørn Selbekk i Dagen. Tragisk dersom Paris-terror aukar konflikten i Noreg, meiner presseveteran Sven Egil Omdal.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Angrep. Fredag 9. januar fekk dramaet i Paris si foreløpige ending, med storminga i forstaden Dammartin-en-Goële. Dei to bakmennene frå angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar blei drepne idet dei storma mot muren av politifolk som hadde omringa fabrikklokalet dei hadde forskansa seg i.

Då hadde terroren, som òg ramma ein jødisk kosherbutikk, kosta 20 menneskeliv, inkludert dei tre gjerningspersonane. Det er det største terrorangrepet på fransk jord sidan 1961, det verste i Europa sidan Anders Behring Breivik 22. juli 2011 drap 8 mennesker i Oslo og 69 på Utøya.

Onsdag 14. januar la Al-Qaida i Jemen ut ein video på internett der dei tok på seg ansvaret for terrorhandlingane, slik gjerningspersonane sjølv sa ei veke tidlegare, der dei påsto at angrepet var planlagt av Ayman al-Zawahiri, organisasjonens leiar sidan Osama bin Laden blei drepen i 2011.

Søndagen etter angrepet møtte 4 millionar franskmenn opp i markeringar for ofra. Rundt Republikkplassen i Paris møtte nær 2 millionar opp, inkludert leiande politikarar frå over 60 land. I ein rekke land verda over blei det halde liknande markeringar, blant anna i Stavanger. Dei spontane reaksjonane på angrepet var prega av solidaritet med ofra gjennom slagordet «Je suis Charlie» («Eg er Charlie»).

Ingen borgfred

Det gjekk likevel ikkje lang tid for tragedie blei til brennheit politisk debatt.

«Dette var forventa. Blindskapen og dauvskapen leiarane våre har vist dei siste åra, gjer at dei er delvis ansvarlege for dette angrepet.»

Dommen frå Marine Le Pen, leiaren for det franske høgreradikale partiet Front National, fall på TV-kanalen France 2 berre timar etter at dei av meldingane om skyting i lokala til Charlie Hebdo tikka inn onsdag 7. januar. Måndag gjekk tidlegare president Nicolas Sarkozy ut og etterlyste ein ny innvandringsdebatt i landet. Eit medlem frå partiet hans, UMP, tok til orde for utvida fullmakter til fransk etterretning, ifølgje avisa Le Figaro.

Kontrasten til dagane etter 22. juli-angrepa kunne ikkje ha vore større. Det blei ingen politisk borgfred i eit sjokkramma fransk samfunn. Det gjekk heller ikkje mange dagar før norske politikarar og kommentarar begynte å løfte harmdirrande peikefingrar.

− Surrealistisk

Det var den nye tv-kanalen VGTV som i si direktesending 7. januar fyrst knytte angrepet på Charlie Hebdo opp mot den norske debatten om Muhammed-karikaturane frå 2006. Kritikken mot tidligare utanriksminister Jonas Gahr Støre, nå Ap-leiar, kom allereie ved 14-tida, eit par timar etter at angrepet på redaksjonen, midt under terrorjakta.

Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen, var 7. januar gjest i studio saman med saman med Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG. Selbekk var i 2006 ansvarleg redaktør i Magazinet, som trykka dei kontroversielle karikaturane av profeten Muhammed 10. januar 2006, og blei drapstrua på grunn av publiseringane. Den siste veka har han fått mykje støtte frå nordmenn, og han kallar den norske debatten den siste veka for like surrealistisk som den i 2006.

− Det er hyggeleg å få så mykje støtte, sjølv om bakteppet er forferdeleg. Det verkar som om det har skjedd mykje med dei norske haldningane sidan 2006, seier Selbekk til Ny Tid.

– Etter 22. juli var blei samfunnsdebatten sat på vent til me hadde meir informasjon om kva som var bakgrunnen for angrepet. Kvifor har det vore så annleis no etter 7. januar-angrepet?

− Eg meiner situasjonen er annleis. Under 22. juli var det snakk om ein soloterrorist, men her er det eit terrornettverk som gjer seg gjeldande. Samstundes er det viktig å ta med seg erfaringane våre frå 22. juli og den bodskapen basert på samhald og verdigheit som ein viste då, seier Selbekk.

− Feig regjering

Samtalen om den nemnte sendinga på VGTV pensla fort inn på rolla til dei leiande politikarane under karikaturstriden. Hanne Skartveit kalla den raudgrøne regjeringa og Jonas Gahr Støre si haldning for «feig», blant anna fordi Støre den gongen ba om unnskyldning om nokon kjende seg krenka av karikaturar i norske aviser.

På spørsmål frå Ny Tid forklarar ho kvifor det var naturleg å bringe inn karikaturstriden og rolla til den norske regjeringa i 2006 med Al-Qaida-angrepet i Paris, svarar ho:

− Det var ein naturleg samanheng mellom dei sakene. Begge delar handlar om karikaturar og om kåra til ytringsfridomen i møte med radikale islamistiske krefter.

– Etter 22. juli vel pressa varsame med å spekulere i motiv og årsaker. Kvifor har det ikkje vore slik no?

− Det er ikkje riktig. Me tok openbart atterhald gjennom heile vår dekning. Då me fekk informasjon om kven gjerningspersonane var, var det på sin plass å sette det inn i den konteksten, seier Skartveit.

Dei siste dagane har Jonas Gahr Støre fått hard kritikk frå både media og politiske motstandarar på Stortinget, inkludert tidlegare regjeringskollega Bård Vegar Solhjell, fordi Ap-leiaren ikkje eksplisitt ville uttrykke at det var riktig å stå opp for å drive blasfemi. Kritikken var serleg retta mot følgjande utsegn i Dagens Næringsliv 8. januar, etter spørsmål om retten til å drive blasfemi:

«Nei, eg vil ikkje seie at det er viktig å stå opp for retten til å drive blasfemi. Eg vil seie det er riktig å stå opp for retten til ytringsfridom.»

Støtte frå Kohn

Derimot får Støre støtte frå Kristeleg Folkeparti (KrF). Onsdag denne veka gjekk partileiar Knut Arild Hareide ut og meinte Støre hadde vore krystallklar når det gjaldt ytringsfridom. «Det er ikkje noko mål å krenke for å krenke. Men eg trur alle meiner omtrent det same», sa Hareide om Støre-debatten til Klassekampen. Også Ervin Kohn, leier av Det Mosaiske Trossamfunn, gjekk ut og støtta Støre sine nyansar i debatten. Kohn meiner det er vanskeleg å føre ein open debatt om ytringsfridom i dagens Noreg.

Det er ikkje berre på Løvebakken at angrepa i Paris har sette spor. Måndag viste TV 2 til at Arbeidarpartiet låg an til rekordstor oppslutnad på deira meiningsmålingar, men at dette brått endra seg etter onsdag 7. januar. Frå å ligge an til ein oppslutnad til 47,6 %, gjekk partiet i dagane etterpå ned til 39,7, mens Høgre og Frp gjekk merkbart fram.

Anten det er terrorangrepet i seg sjølv eller Støre si rolle i den politiske debatten i etterkant, kan det verke som om den siste veka ikkje har stått i Arbeidarpartiets teikn. Støre hadde ikkje høve til å kommentere saka overfor Ny Tid denne veka.

Lysande fyrtårn

Heller ikkje norsk presse har gått fri frå skarp kritikk i kjølvatnet av Paris-terroren. Under den hardtslåande tittelen «− Kunne stanset terror» i Klassekampen laurdag 10. januar gjekk kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende ut mot norske redaktørar sine haldningar i karikaturstriden. Ifølgje avisa meinte Sandvik at angrepet på Charlie Hebdo kanskje aldri hadde funne stad om fleire medium hadde vore raskare ute med å trykke karikaturane i 2005-2006.

Til Ny Tid seier ho at ho stilte spørsmål ved kva som hadde skjedd dersom fleire medium hadde gjort som Charlie Hebdo og trykt karikaturane i 2006.

− Ein kan i alle fall sjå for seg det. Det var ei sporadisk trykking av karikaturane i diverse aviser, men Magazinet og Jyllandsposten blei tydeleg lysande fyrtårn, seier Sandvik når Ny Tid ber ho utdjupe ytringa.

Blant dei som reagerte på Sandvik si utsegn i Klassekampen er kommentator i Aftenbladet og tidlegare leiar i Norsk Journalistlag, Sven Egil Omdal.

− For det fyrste er det vanskeleg å sjå korleis det norske redaktørar valde å gjere den gongen kunne endra haldningane til enkeltpersonar i Frankrike i 2015. For det andre er det merkeleg å tenke at ein slik massiv front, ein gruppe kjenner seg ekskludert og forakta, skulle gjort spenningane mindre, seier Omdal til Ny Tid. Vi spør debattredaktøren i Bergens Tidende igjen:

– Sandvik, er det ikkje fare for at ei massepublisering då hadde framstått som enno meir provoserande og dermed gjort situasjonen enno meir polarisert?

− Det kan ein jo aldri vite, og det er klart at det er umogleg å forskottere hendingsløpet. Mitt poeng var at det finst eit redaktøransvar, og i førre runde blei som valde å trykkje det ståande att som ekstreme, meiner Sandvik.

– Omdal i Aftenbladet reagerer på ytringa di, og seier det er merkeleg å tenke at ein gruppe som allereie kjenner seg ekskludert, skulle reagere mindre på ein slik aksjon.

− Igjen vil eg snu det på hovudet. Det er så mange som vil fire på det prinsippet ytringsfridom, som sjølv er grunnleggande for demokratiet. Så kan me gå inn å diskutere andre relevante spørsmål, til dømes om me har gått bort frå tanken om at alle kan løftast fram og få moglegheiter. Etter mitt syn er det ikkje motsetnad mellom det og å halde på dei kjerneverdiane som er blitt kjempa hardt for, seier Sandvik.

Ein annan debatt

Mens borgfreden i Paris er broten, har fleire miljø spontant plukka om Charlie Hebdo-saka. Måndag 12. januar gjekk vel 200 personar i demonstrasjonstog i Oslo, mot islamsk påverknad på og innvandring til europeiske land. Bak sto personar som hevdar å vere det norske kapittelet av den høgreekstreme tyske organisasjonen PEGIDA, som sidan i fjor har hatt talrike demonstrasjonar i tyske byar.

Omdal meiner me må vere varsame i korleis me vel å la terrorangrepa i Paris forme det offentlege ordskiftet i Noreg.

Dette er et utdrag fra Ny Tid 16.01.2015. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid -klikk her.


Viste Charlies sanne ansikt

Sist ukes Ny Tid-forside av fribytegner Arifur Rehman viste både Jesus- og Muhammed-karikaturene til Charlie Hebdo. Det skal være første gang på en norsk forside. – Religion er til for mennesker, mennesker er ikke til for religioner, sier Rehman.

AV KIM BREDESEN kim@nytid.no

Intervju. Forsiden av forrige utgave av Ny Tid (16. januar) ble utformet med henblikk på ytringsfrihets- og karikaturdebatten i Norge i kjølvannet av Al-Qaidas terrorangrep i Paris 7. januar.

Karikaturen på forsiden er utformet av Ny Tids tegner Arifur Rahman, har flere meningslag, rammet om hverandre. Vi ser Ap-leder Jonas Gahr Støre og Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk som holder hver sin Charlie Hebdo-karikatur: Førstnevnte holder en karikatur av Jomfru Maria som føder Jesus, med Gud i bakgrunnen (fra Charlie Hebdos siste utgave før terrorangrepet). Selbekk holder en karikatur av muslimenes siste profet, Mohammed, som uttaler på fransk: «100 piskeslag om du ikke dør av latter».

Det skal være første gang en norsk avis har trykket Charlie Hebdos Jesus- og Muhammed-karikaturer på forsiden samtidig. Generelt har det vært islam-karikaturene som har vært vist fram, men venstreorienterte og sekulære Charlie Hebdo har rammet en lang rekke religioner, som kristendommen i siste utgave før 7. januar (NB! Ny Tid har ikke trykket de mest provoserende og støtende Charlie Hebdo-karikaturene for kristne, da disse er for langt unna Ny Tids anstendighets- og saklighetsgrenser, redaktøren anmerker).

Rehman er selv født muslim og har måttet flykte fra hjemlandet Bangladesh etter trusler. Nå bor han i Stavanger, hvor han har fått status som fribytegner

– Du fikk en hel del positive reaksjoner på forsiden din fra en rekke Ny Tid-lesere, som fra minoritetsstemmer og muslimer i norsk offentlighet. Det blir nettopp framhevet at du får fram nye nyanser i Charlies religionskritikk. Var reaksjonen som forventet?

– Det er så bra at leserne har reagert positivt. Jeg ønsker at i lesere i fremtiden kommer til å både tåle og akseptere at karikaturer er en naturlig del av vårt kunst- og kulturliv. Dette må våre en fri kunstform, uansett hvordan den stiller seg overfor et bestemt tema.

– Figurene du har tegnet praktiserer begge ytringsfriheten overfor to monoteistiske religioner. Hva kan humor si om menneskelig atferd som debatter ikke kan?

– På forsiden har jeg vist at Charlie Hebdo ikke bare lager karikaturer av Muhammed, men også av Jesus. Det finnes mange typer lesere, noen liker at du gjør narr av Muhammed, men ikke av Jesus. Men andre liker karikaturer av Jesus, men ikke av Muhammed. Tegneserier er en visuell kunstform som kan brukes til å forklare ens egen historie eller synspunkter. På grunn av religion kan dette være farlig, fordi noen religiøse retninger ikke aksepterer at du gjør det, og blir fornærmet. Jeg tror dette er en unnskyldning, de vil helst ikke at noen kritiserer dem overhodet.

– Den russiske litteraturforskeren Mikhail Bakhtin har skrevet om det karnevaleske i middelalderen: Dengang var det folkelige opptog hvor man kledde seg ut og parodierte høytstående skikkelser. På den måten kunne de lavest nede få en kanal for å lufte ut frustrasjonen og føle at de også kunne ytre seg kritisk. Hva kan vi gjør for å beskytte den karnevaleske og frilynte streken i Norge?

– Ja, jeg er enig i at de franske tegnere på mange måter har fortsatt en slik tradisjon. Vi må holde på den ytringsfriheten vi har i Norge. Hvis vi lar oss påvirke av islamske lover og religioner, vil vi kunne tape vår ytringsfrihet.

– Viser en ny side

Samfunnsdebattant og medisinstudent Mina Adampour, tidligere Ny Tid-spaltist – nå Aftenposten-spaltist, mener forsiden i forrige utgave av Ny Tid var en viktig fremskritt i den norske karikaturdebatten. Hun tror den førte til at norske muslimer fikk en bedre forståelse for at Charlie Hebdo sparker i alle retninger, ikke bare mot muslimer.

– Hvordan reagerte du da du så forsiden i Ny Tid i forrige utgave?

– Jeg tenkte at her var det noen som velger å gjøre noe veldig originalt, ved å vise en større dybde i saken, noe som også bidrar til å fortelle hvordan en minoritet i Europa opplever å være en utsatt gruppe i samfunnet. Forsiden sier også at Charlie Hebdos arbeid ikke er et angrep på dem. Jeg vil påstå at det førte til at norske muslimer fikk et annet inntrykk enn hva andre redaksjoner har vært med på å danne. Forsiden viser at Charlie Hebdos redaksjon er en del av en lang tradisjon som har sparket i alle retninger her i Europa. De som forsøker å få dette til å virke som det er Vesten mot islam, som en totalitær ideologi, har ikke klart å vise Charlie Hebdo frem fra dets aller beste side, som at de har en styrke i at de er konsekvente. Vebjørn Selbekk og Dagen derimot har både vært for en blasfemiparagraf og sagt han ikke ville karikere kristendommen, noe som han senere gikk tilbake på etter en stormende debatt.

Moren reagerte positivt

– Du skrev nylig på twitter at din mor, født i Iran, hadde reagert positivt på Ny Tid forsiden – hva var det hun bet seg merke i?

– Hun er jo en troende, religiøs person, som hennes barn. Det er jo klart det er sårt for oss når vi respekterer både Jesus og Muhammed som vi gjør. Men det vi tenker som muslimer, er at det er uskyldige mennesker som er blitt drept, både jøder, journalister og politimenn, inkludert en muslimsk. Så blir vi en del av dette ved at vi blir spurt om hva vi mener om at det blir gjort narr av profeten Muhammed. Moren min reagerer positivt på denne Ny Tid-forsiden fordi hun ser at Charlie Hebdo er en redaksjon som er utsatt for et terrorangrep, men de har vært modige i den forstand at de ikke har sett seg ut én minoritet. De har behandlet alle likt. Det er jo ikke selvsagt for muslimer i Europa nå, som har opplevd demonstrasjoner mot muslimer som har resultert i at personer har blitt drept i Frankrike, England og Tyskland. Forsiden i Ny Tid er med på å skape en videre forståelse for debatten, istedenfor en unyansert front mellom «dem» og «oss». Verdier kan misbrukes der noen forfekter, eller impliserer, at de står i en motsetning til eksistensen av muslimer. Det er selvsagt at norske muslimer også elsker ytringsfrihet, religionsfrihet og Norge, sier Adampour.

– Tror du det hadde vært lettere å skape forståelse for at det i flere hundre år har vært en tradisjon for politiske karikaturer i Europa – hvis en viser den fulle bredden i Charlie Hebdos utgivelser?

– Helt klart, avslutter Mina Admpour.

---
DEL