Sannhetens fakkel

Tibetanere setter fremdeles fyr på seg selv, i rop om hjelp. En fakkelstafett reiser nå verden rundt, med håp om å innhente mange nok stemmer for å gi i «julegave» til FN.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kampanje. Fakkelstafetten «Sannhetens fakkel» kom til Oslo 3. oktober. Den er et initiativ tatt av Det tibetanske parlamentet i eksil og støttet av tibetanske organisasjoner over hele verden. Flammen reiser over hele verden fra 6. juli til 10. desember og tar sikte på å samle hundretusener av underskrifter.

Denne kampanjen er opprettet med oppfordring til FN om å umiddelbart sette i gang de tre tidligere vedtatte FN-resolusjoner om Tibet fra 1959, 1960 og 1961. Dessuten at en uavhengig delegasjon sendes til Tibet for å undersøke hvordan situasjonen i virkeligheten er.

Tibetanerne lider enormt under det kinesiske regimet. Det kommer for alvor til syne ved at tibetanere i Tibet setter fyr på seg. Det var munken Tapey (20) som tente på seg selv i 2009. I 2011 var det 12 stykker i aldre fra 17 til 40 som påtente seg selv. Mens jeg skriver denne kronikken påtente den 42. tibetaner seg.

Den 5. oktober tente Sangay Gyatso (27) på seg selv og døde. 13. oktober var det Dorjee Tsoe sin tur. Han var 57 år gammel og døde grunent alvorlige brannskader. Yngste hittil er 17 år og det er to av dem: De heter Kelsang Wangchuk og Sangay Gyatso.

Det er 55 stykker som benyttet denne ekstreme handlingen med påtenning, og de fleste av dem er i rundt 20-årsalderen, de fleste er døde. Hva sier dette om Kinas utsagn om at alt er bra i Tibet og alle er fornøyd?

Situasjonen er veldig alvorlig i den forstand at det overhodet ikke er noe som helst frihet i Tibet akkurat nå. Militærets nærvær kjennes dag ut og dag inn i Tibet. De militære og deres våpen undertrykker tibetanere som er imot Kinas herredømme.

Sangere som synger patriotiske sanger blir arrestert uten noen spørsmål, eller de blir kidnappet og forsvinner uten at noen vet om det. Tibetanske forretningsfolk, som eier gamle antikke kulturgjenstander, blir anklaget for å stjele eller for å spre statshemmeligheter. Tibetanske forfattere som prøver å skrive om dagens situasjon eller politikk blir arrestert med en gang.

Omskriving av historien

Over hele verden forsøker de fleste lands myndigheter, som best de kan, å legge til rette for utdanning og skolegang. Dette gjør de for å opplyse befolkningen med håp om et opplyst samfunn. I Tibet stenger kinesiske myndigheter ned skoler og raserer det tibetanske språket.

Denne politikken hindrer tibetanere i å få utdannelse og komme videre i det kinesisk styrte samfunnet i Tibet. De tibetanske ungdommene når ikke fram når all undervisning er på kinesisk. Hvis en lærer står imot og tilbyr undervisning på tibetansk, blir han utvist, arrestert, torturert, kidnappet eller drept.

Foreldre tør ikke fortelle den sanne historien om Tibet til sine barn. De frykter å bli arrestert hvis barna motsier pensumet som er grunnlaget for undervisningen i klassen. Kina har omskrevet Tibets historie ved å si at Tibet alltid har vært en del av Kina.

Det er mer enn 50 år siden Kina invaderte Tibet. Det har blitt født fire generasjoner tibetanere under kinesisk styre. Kina sier at Tibet blomster under det kinesiske styre, og at alle tibetanere i Tibet lever lykkelig og har det bra.

Da vil jeg gjerne stille følgende spørsmål: Hvorfor har flere enn 50 tibetanere brent seg selv ihjel? Flertallet av dem er tenåringer som ber om frihet og lengter etter øyeblikket da Dalai Lama kommer tilbake til Tibet. Nesten ingen av dem har sett den øverste lederen for tibetanerne.

Hvorfor flykter det så mange tibetanere fra Tibet? De risikerer sine liv over Himalayafjellene – og selv etter at de har passert grensen til Nepal kan de bli sendt tilbake til kinesisk politi. Foreldre risikerer sitt eget liv ved å sende sine barn til India i håp om at deres barn kan få bedre utdanning på skoler under oppsyn av Dalai Lama og eksilregjeringen.

Kanskje ser foreldrene dem aldri igjen, men allikevel velger de denne desperate handlingen til tross for at de risikerer både sitt eget liv og barnas. Hvorfor gjør de dette hvis de er veldig glade og fornøyde under kinesiske styre?

«Verdens største fengsel»

I en verden hvor vi kan velge i et stort utvalg av teknologi og informasjon, og hvor samfunn utvikler seg hurtig i en globalisert hverdag, er Tibet å anse som et eneste stort fengsel for tibetanerne. Alt fra personlige telefoner, til internett og media, er strengt kontrollert.

Det er ikke noe som heter personvern eller ytringsfrihet, alt er statlig kontrollert uten rom for individuell tenkning. Alle typer motsetninger eller kritikere blir stoppet med en gang, eller brutalt undertrykt ved arrestasjoner og vilkårlige razziaer. Alle mistenker alle, ingen kan stole på noen.

En liten demonstrasjon kan lukke hele Tibet fra resten av verden. I Tibets hovedstad Lhasa ble det i 2008, i forbindelse med de Olympiske leker, holdt en demonstrasjon, og hele Tibet ble stengt fra omverdenen. Siden 2011 har tibetanere aktivt drevet med selvtenning. Det har nesten blitt helt forbudt å besøke Tibet og kommunikasjon med telefon er nesten umulig. Sivilkledd politi og militæret er økt, hvor hovedstaden Lhasa ser ut som en militærbase.

Alle telefonlinjer blir kuttet, det er ingen måte å få kontakt inn i Tibet. Frykt og systematisk kontroll er det foretrukne spillet for Kina i Tibet. Men til tross for kontroll og undertrykking, fortsetter tibetanere som er født under kinesisk styre å risikere livet ved å demonstrere, synge om Tibet og Dalai Lama. De fortsetter å håpe at omverdenen vil hjelpe dem.

Ingen journalister fra omverden har fått lov til å komme inn i landet for å undersøke eller skrive om selvtenningene, bortsett fra Kinas statlige kontrollerte medier. De omtaler disse selvtenningsprotestene som kriminelle avvikere som vil ødelegge stabiliteten i Kina.Derfor kommer kinesiske myndigheter med argumenter som at de stenger Tibet grunnet reparasjoner, slik det stod på China Daily Show i juli.

Tibet er altså inntil videre stengt for turister. Det er verdens mest omfattende unntakstilstand, selv om den ikke får noen omtale. Hva er det Kina vil skjule? Hvorfor åpner ikke Kina Tibet for omverdenen? Hvis alle tibetanere er fornøyde og gjør framgang, slik kinesiske myndigheter påstår, er det vel ingen grunn til å skjule virkeligheten?

Kriminell eller helt

Hvorfor er området det minst omtalte i nyheter verden over? Jo, ingen utenlandske journalister får komme inn i Tibet og ha mulighet til en uavhengig reportasje om selvtenningene. Unntak finnes, som en australsk journalist som klarte å lage et klipp fra Tibet i skjul og som ble smuglet ut.

Myndighetene og mediene i Kina kaller disse 52 tibetanere som har satt fyr på seg selv for kriminelle.

Men hvorfor har så mange tibetanere satt fyr på seg selv? Dette er en handling av desperasjon, et rop om hjelp til resten av verden, de ofrer seg selv for at seks millioner andre tibetanene skal få et bedre og friere liv.

Da disse modige tibetanene handlet på denne måten, visste de med 100 prosent sikkerhet at de enten ville dø eller bli satt i fengsel og få den verste form for tortur og straff. De valgte likevel å tenne på seg selv, for å vise hvilken urett som er gjort mot det tibetanske folket og deres kultur og identitet.

Tibetanerne ser på selvtenningene som en ikke-voldelig handling, i den forstand at det ikke skader andre enn de som utfører den. Det er ikke en terrorhandling hvor mange uskyldige blir drept. I dette tilfelle er det Kinas regime som faktisk er de ekte terroristene, fordi det er deres ulovlige okkupasjon av Tibet som er årsak til at tibetanere ofrer livet på den måten.

Vi, tibetanere i eksil, hører og føler skrikene og smerten fra våre brødre og søstre i Tibet. Hvorfor kan ikke FN høre og forstå deres skrik og smerte?

Engasjer deg

Så hva kan du gjøre, som enkeltperson, for at deres rop bli hørt i FN?

Du kan blant annet samle underskrifter og sende dette til den norske Tibet-komite innen 30. november i år. Underskriftskampanjen skal leveres til FN den 10. desember. Dette kan være vår måte å vise solidaritet med de som ikke har ytringsfrihet. På den måten kan vi som lever i den frie verden gi tibetanerne i Tibet en stemme for frihet og rettferdighet.

Du kan også bli medlem av Den norske Tibet-komite. Den norske Tibet-komité er en partipolitisk uavhengig landsomfattende organisasjon, som er dannet for å arbeide for tibetanernes rettigheter og mot kinesisk okkupasjon og undertrykkelse i Tibet.

Komiteen støtter aktivt kampen for menneskerettigheter i Tibet, det tibetanske folks rett til selvbestemmelse, og den setter søkelys på den økologiske situasjonen i regionen. Komiteen skal også arbeide for å gjøre den tibetanske kulturen kjent i Norge, og den støtter tibetanernes ikke-voldelige linje.

Du som enkeltperson har makt og frihet til å skrive til lokale aviser, spørre deres lokale og sentrale politikere hva de gjør for å støtte tibetanere i Tibet som er undertrykt av Kina.

Det er ikke nok å bare si at vi har dialog med Kina. Kina må respektere andre akkurat som de vil at andre skal respektere dem. De må respektere FNs grunnleggende menneskerettigheter, som er en selvfølge for de fleste andre land.

Vi som lever i et privilegert samfunn som Norge bør ha samvittighet til å involvere og anstrenge oss litt mer enn det vi gjør for de andre som ikke har den ytringsfrihet vi har.

Politikere må involvere seg mer enn de gjør når det gjelder Kina. De bør skaffe seg mer kunnskap om Kina og Tibet. Det er ikke nok å si at Kina er stor makt, og la dem herje med folk som de vil.

Verden må reagere

Kinas eneste mål er å bli kvitt tibetanere og la han-kinesere ta over Tibet. Tibetanere har allerede blitt et mindretall i sitt eget land. Kinas myndigheter ødelegger Tibets kultur og tibetanere systematisk.

Jeg er en tibetaner. Jeg forstår ikke kinesisk, kinesere forstår ikke mitt språk. Min nasjonaldrakt er ikke det samme som den kinesiske, mitt flagg er ikke det kinesiske flagg. Det er et flagg med to grønne snøløver, ikke et rødt med stjerner i. Mitt folkeslag tilhører den røde rasen og ikke den gule, som kinesere. Tibetaneres nasjonale konge og helt er Dalai Lama, ikke Mao Zedong eller president Hu Jintao.

Omverdenen og FN må reagere mot det som skjer i Tibet. Kina må stoppes snart, man kan ikke bare godta den urett som Kina gjør mot tibetanere. Tibet er nesten det eneste land som prøver å løse problemet med ikke-voldelig kamp.

Vold skaper vold, det vet vi alle, men allikevel er det bare vold som får oppmerksomhet og reaksjon hos media, FN og omverden.

Tiden renner ut for Tibet. Munker, nonner og legfolk har ofret livene ved å sette fyr på seg selv og de fleste av dem er døde. Alt de krever er ytringsfrihet for tibetanere og at Dalai Lama kommer tilbake til Tibet. De roper for hjelp fra FN og omverden. Hvis FN og omverden ikke reagerer kommer det til å fortsette med selvtenningen i Tibet. For Kina er det bare bra at flere tibetanere dør. For Kina er en god tibetaner en død tibetaner.

Hvorfor er Kina redd for Dalai Lama? Kinas myndigheter kaller ham en kriminell som prøver å få Tibet løsrevet fra Kina. Hele verden var glad da han fikk Nobel Fredspris i 1989.

Den sørafrikanske apartheid-motstanderen Desmond Tutu og demokratiaktivisten Ang Sang Su Kyi er gode venner med Dalai Lama. Hvorfor skulle de være det hvis Dalai Lama var en kriminell? Faktisk er det Dalai Lama som ber alle tibetanere om å være en del av Kina ved å gå inn for middelveiløsningen. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 19.10.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL