Sanger om frihet

Tysklands ombudsmann, Markus Lehning, stilte det uunngåelige spørsmålet: Er det riktig å synge i et land der uskyldige mennesker holdes fanget uten grunn? Den 26. mai er det finale i Baku.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

malahat nasibovaSend din reaksjon til debatt@nytid.no


Malahet Nasibova er leder av Aserbajdsjans «Democracy & NGOs Development resource Center» i enklaven Nakhitsjevan. I 2009 ble hun tildelt Raftoprisen. Nasibova skriver eksklusivt for Ny Tid.


Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).



Forberedelser. Klagene fra mennesker som har fått revet takene sine overdøves av entusiasmen for Eurovision Song Contest i vårt oljerike land. Det er mange her som forbanner hele konkurransen, samt det faktum at Aserbajdsjan skal arrangere den.

Hundrevis av mennesker har fått hjemmene sine ødelagt, bare fordi tilreisende skal lures til å tro at Baku er full av nye, luksuriøse bygninger. Det er mange som er hjemløse, og de som forsøker å snakke om det, blir sendt i fengsel. Journalister som har påpekt at så mye saneringsarbeid for seks dagers underholdning er galskap, blir truet.

En måned før konkurransen har myndighetene nok en gang startet saneringen av flere hus i bydelen Sulutapa. Hundrevis av hjem er blitt revet, de som har forsøkt å protestere er blitt banket opp. Menneskerettsaktivister og journalister er blitt kjørt på sykehus med store skader. Trenger vi alt dette?

Dette er Aserbajdsjan. Vi har lidd under Heydar og Ilham Aliyevs regimer i årevis. De som kommer hit for å høre på musikken, vil også måtte ta del i vår lidelse.

Politiserer av konkurransen

Det er en kjensgjerning at det skjer menneskerettighetsbrudd i Aserbajdsjan. Det er også kjent at det finnes politiske fanger, som, på tross av krav om løslatelse fra inn- og utland, fremdeles sitter i fengsel.

Landets myndigheter ser på Eurovision-seieren som sin egen. De tenker ikke lenger på noen andre. De gjør hva de kan for å sikre politisk og økonomisk vinning fra konkurransen. Opposisjonen og flere sivile organisasjoner har lansert en kampanje kalt «Syng for demokratiet», som en motvekt til regjeringens overtakelse av konkurransen.

De forsøker å oppnå oppmerksomheten til deltakere og publikummere. Myndighetene har anklaget initiativtakerne til kampanjen for å politisere et kulturarrangement. Svaret er at målet ikke er å hindre Eurovision Song Contest i å finne sted, snarere å trekke oppmerksomheten mot menneskerettssituasjonen i Aserbajdsjan.

Kampanjen «Syng for demokratiet» har søkt Bakus ordfører om å få arrangere en musikkfestival i byen. De har bedt om å få lage en utendørsfestival med en demokrati- og menneskerettsprofil. Det blir interessant å se om myndighetene vil tørre å forhindre arrangementet av en slik festival. Vil de holde sine løfter om å tillate ytrings- og forsamlingsfrihet rett før Eurovision? Dette blir spennende!

Sultestreik

Det er satt av fantastisk store summer for å arrangere Eurovision i Baku i mai: Nesten 550 millioner manat, eller 4 milliarder kroner, er satt av på budsjettet. Dette er ny rekord i Eurovision-sammenheng.

I Baku gikk pengene til følgende prosjekt:

* Konstruksjon av en vei rundt Flaggplassen i Baku sentrum: 800 millioner kroner.

* Konstruksjon av den såkalte Krystallhallen hvor MGP skal arrangeres: 1,6 milliarder kroner.

* Oppdatering av Tofig Bahramov-stadion: 580 millioner kroner.

* Vedlikehold av Flaggplassen og ny infrastruktur: 400 millioner kroner

* Organisering av MGP: 360 millioner kroner.

* Transport: 200 millioner kroner.

* Internasjonalt fjernsynsarrangement: 70 millioner kroner.

Den politiske fangen Vidadi Isgandarli har erklært at han og andre politiske fanger kommer til å sultestreike idet Eurovision begynner. Fangene håper at både artister og journalister vil vie dem oppmerksomhet og spre budskapet deres.

Fra cellen sier Vidadi: «Vi vil streike fordi vi holdes fengslet uten å ha begått noe kriminelt. Vi håper at deltakere og journalister vil komme og besøke oss i fengslene, slik at resten av verden også kan høre våre sanger om frihet». ■

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen


(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 04.05.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL