Samvirke eller motvirke?

Stokk konservative landbruksledere fungerer som en propp i systemet og hindrer økt produksjon av øko-mat.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[kronikk] I Choice kjøper vi hvert år mat for 700 millioner kroner. Det siste året har vi arbeidet for å kunne tilby gjestene våre økologisk mat. Det er lettere sagt enn gjort.

Økologisk mat er kortreist mat, skåner dyra og reduserer transportutslipp. Økologisk mat er naturlig og god mat. Stadig flere mennesker ønsker å velge økologisk. I andre land ser vi en grønn trend. At den ikke har kommet lengre her skyldes først og fremst en sendrektighet av de sjeldne i produksjonskjeden. Det er så en skulle tro noen jobbet aktivt med å hindre økologiske varer i å konkurrere med konvensjonelle. Andre vet ikke hva godt de skal gjøre, men mangler forståelse for dimensjonene. Som en bonde jeg møtte. Han var interessert i å levere økologiske egg til våre hoteller, og spurte hvor mange jeg trengte.

– Cirka 20.000 egg, svarte jeg.

– Det kan jeg klare, sa bonden etter å ha tenkt seg litt om.

– Hver dag, sa jeg.

Og da ble det stille.

Samfunnsaktørenes ansvar. Om vi skulle servert bare økologisk mat på våre 157 hoteller ville vi støvsugd hele det skandinaviske markedet. Likevel hadde det knapt vært nok. Etter å ha gjennomført en forsøksordning med økologisk alternativ på tre av våre hoteller, har vi erfart at selv det krever engasjement, innsats og fokus utenom det vanlige. Men vi har fortsatt som ambisjon å innføre et økologisk alternativ på alle våre hoteller. Fordi gjestene ønsker det. Fordi det er lønnsomt. Og fordi det er viktig.

Mitt engasjement for miljø har kommet snikende med årene. Jeg var ikke blant dem som brukte ungdomstiden i Natur og Ungdom. Og jeg skal innrømme én ting til: Da vi begynte med sparedusjer i Choice, var det først og fremst for å spare penger. Men dette synet har endret seg. I dag er vi Skandinavias største hotellkjede. Vi driver lønnsomt, tjener gode penger og har 8000 ansatte. Vi er i ferd med å bli en samfunnsaktør, med nok markedsmakt til at det gir oss innflytelse. Regnestykket er enkelt: miljøansvaret øker proporsjonalt med inntjeningen. Det betyr at alle forbrukere har et ansvar for å velge miljøvennlig når de handler. Det betyr at Choice må gjøre det vi kan for å redusere egne utslipp og velge leverandører som gjør det samme. Det betyr at Norge som søkkrik oljenasjon må påta seg et større ansvar både når det gjelder å redusere utslipp og å utvikle fremtidens bærekraftige teknologi. Og i denne sammenhengen betyr det at samvirkene må ta et større ansvar når det gjelder å gjøre økologisk mat og miljøvennlige produkter tilgjengelige og konkurransedyktige på pris. Det siste er avgjørende for at produktene skal få et kommersielt gjennomslag hos forbrukerne på et slikt nivå at det kan utgjøre en forskjell for annet enn gane og samvittighet.

Hvis tallene bestemmer. I Norges Bondelag og Landbrukssamvirke har de åpenbart ingen av delene. Her er det penga som rår. Hvis man lar tallene styre utviklingen blir man sittende å telle. Men man kan ikke telle seg fram i livet. Og disse mektige organisasjonene kan ikke tro at de kan telle seg inn i framtida. Gjør de det, vil regjeringen aldri nå målet om at 15 prosent av maten som produseres i Norge skal være økologisk i 2015. I dag er tallet to prosent. Og så lenge de som styrer jordbruket og matvarekjedene fortsetter å bade i sin egen bremseveske, vil tallet bli værende der.

Mens Norsk Bonde- og småbrukarlag arbeider aktivt for en økologisk omlegging i landbruket, virker det som Norges Bondelag og Landbrukssamvirket heller gjemmer seg bak at det allerede finnes noen økologiske produkter på markedet som ikke er publikumsvinnere. Argumentet er kjent. Hvilken innsats som ligger bak for å få folk til å velge økologisk er derimot ukjent. Distribusjonsbegrensninger og pris bremser befolkningens kjøp av økologisk mat. Erfaringer fra andre viser at når økologisk mat tilbys på lik linje med annen mat, foretrekker svært mange økologisk mat.

Reaksjonære og konservative. Når det økologiske vareutvalget i butikkene er så dårlig, må nødvendigvis omsetningen av økologiske varer bli lav. Dette er et symptom på at vi har en verdikjede for økologisk matvareproduksjon som ikke fungerer. Medlemmene i landbrukets organisasjoner tar til orde for en større økologisk satsing. De ønsker å produsere mer. Det er landbrukets egne organisasjoner som henger etter. Kanskje er det fordi lederne er stokk konservative, eller at de tror det er en del av stillingsinstruksen å fremstå reaksjonært. Uansett er de en propp i systemet, en flaskehals til skade for miljø og utvikling.

Men de er ikke de eneste. Store deler av norsk landbruk er politisk styrt, derfor er det også et politisk ansvar å sørge for økt produksjon av økologiske varer. Etterspørsel er åpenbart ikke insentiv nok til å øke produksjon på økologiske varer. Det må være strukturelle hindringer som gjør at ikke flere norske bønder produserer økologisk, og at økningen i økologisk areal for 2006 var på fattige 0,1 prosent. Dersom det er noe feil i systemet, er det politikernes ansvar å rette opp i dette.

FAO, FNs jordbruksorganisasjon, sier at verdens produksjon av korn og cerealer minsker. De sier at dagens høyintensive måte å produsere mat på ikke vil svare på framtidens behov. Samtidig peker FAO på at økologisk produksjon på verdensbasis kan øke produksjonen med 132 prosent. Siste ord er neppe sagt i denne saken, men det er grunn til å ta dette alvorlig. Heldigvis er det signaler som tyder på at den rødgrønne regjeringen gjør det.

Samtidig er verktøykassa for å nå målsettingen om 15 prosent økologisk, fattig på styringsverktøy. Et enkelt redskap kunne være at staten brukte sin innkjøpsmakt til å bygge distribusjon og volum rundt de økologiske produktene. Flere svenske og danske kommuner gjort dette, mens det i Norge kun har vært spede forsøk.

Endringene i forbrukermakt er et av de mest spennende trekkene i samfunnsutviklingen. Forbrukermakt er folkets makt. Folk blir stadig mer bevisste i forhold til hvilke aktører de vil legge igjen penger hos. Forbrukerne har begynt å legge merke til samfunnsansvar og andre forhold som snakker til hjertet, og legger det til grunn når de velger hvem de vil handle av.

Den som vil overbevise dagens og morgendagens kunder, må konkurrere på andre ting enn pris og design. Dagens kunder handler oftest av dem de liker. Morgendagens kunder vil i enda sterkere grad gjøre det. Derfor er vår ambisjon at alle våre hoteller skal kunne tilby en fullverdig økologisk meny. Og vi har ikke tenkt å vente på at samvirkepampene fjerner skylappene. Til det går både tiden og den globale oppvarmingen for fort. ?

---
DEL

Legg igjen et svar