Sammenligningens forbannelse

Et lite hus blir til en rønne ved siden av en villa, skrev Marx. Det samme skjer når verden globaliseres.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[victoria, seychellene] Det nærmer seg tiden for klager over sommerværet oppe i nord. Selv om norske meteorologer de siste årene har bedyret at sommeren er minst middels og gjerne litt bedre, er det som om vi ikke klarer helt å tro på det.

Det eneste som er godt nok, ser ut til å være et sommervær som er identisk med det de har i Middelhavsområdet. Vi sammenligner nemlig ikke lenger med tidligere somre, men med de greske, spanske og italienske somrene mange av oss etter hvert er ganske så fortrolige med.

Et virkelig nyttig begrep fra utviklingsforskningen er relativ deprivasjon. Det er basert på samme type innsikt som i Karl Marx’ sammenligning mellom det lille huset og det store. Det går kort sagt ut på at man får det dårligere når de man sammenligner seg med får det bedre. Felles skjebne gir felles trøst, det er kanskje derfor oppkomlingen aldri er særlig velsett.

Når du ikke vet om noe bedre, er du kanskje takknemlig, eller i det minste glad til, for det du har.

Galopperende globalisering har gjort sammenligningens forbannelse til en av verdens største sosialpsykologiske nevroser. Den er ikke ny: Den filippinske forfatteren og frihetskjemperen José Rizal (1861-1896) beskrev den allerede på 1880-tallet: Hovedpersonen i en av romanene hans hadde som ungdom vært full av ærefrykt over den botaniske hagen i Manila. Men så reiste han til Europa der han fikk se større og flottere botaniske hager, og med ett ble den i Manila både liten og sjuskete.

For et par generasjoner siden fantes det ikke noe mer irriterende i en del norske lokalsamfunn enn hjemvendte amerikafarere. Noen av dem kunne knapt åpne munnen uten å trekke en ufordelaktig sammenligning mellom det lokale og det amerikanske. Alt man hadde hjemme, fantes i en langt bedre utgave i Junaiten.

Nå er verden blitt full av hjemvendte amerikafarere, og de trenger ikke engang å ha reist noe sted. Sammenligningene de trekker, skaper bitterhet og frustrasjon. Kort etter at fjernsynet i India ble liberalisert, slik at alskens kommersielle tv-kanaler ble tilgjengelige, økte forekomsten av væpnede ran rundt storbyene dramatisk. Indiske samfunnsforskere forklarer tendensen med forventningskrisen som skyldes at ungdom nå vet alt om det de ikke kan få. De fleste ungdomsranerne hadde bakgrunn i lavere middelklasse, og de ønsket seg merkejeans og stereoanlegg som storesøsknene ikke engang hadde hørt om. Søskenbarn på Gjøvik kan saktens håndteres: Det er verre med MTV og den medieprojiserte, globaliserte forbrukskulturen.

Men av og til kan sammenligningene slå ut til ens egen fordel. På Seychellene i Det indiske hav, hvor jeg skriver disse linjene, levde kreoler, indere og kinesere i generasjoner uten å ane at de oppholdt seg i et jordisk paradis. Det hadde aldri falt dem inn at sandstrendene og korallagunene, de dramatiske granittklippene og de frodige palmelundene var spesielt tiltalende.

Nå har den globale turismeindustrien og en samlet seychellois øvrighet i 30 år markedsført øyene som det vakreste stedet på jorden, og det smitter over på den jevne Jean og Jocelyne. Når rike europeere mener det, må det jo være sant.

Tenker jeg og tar en stor slurk Seybrew for å erstatte væsketapet. Smaker på den. Tja. I og for seg en grei øl, men den tåler på ingen måte sammenligning med en Urquell eller for den del en enkel Carlsberg. Noe så irriterende!

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

---
DEL

Legg igjen et svar