Samlende festivalsommer

Musikk, mat, litteratur, film. Nye festivaler preger den norske festivalplakaten, og arrangementene skaper mer enn god stemning. Slik vil de binde Norge og verden mer sammen i 2012.

Carima Tirillsdottir Heinesen

Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

«Riddu Riđđu er en festival etter mitt hjerte, og når det i år skal diskuteres om samiske rettigheter, så er det veldig naturlig at vi kommer dit.»


Flerkultur. Dette sa Mattis Hætta, mannen som for 32 år siden vant den norske Melodi Grand Prix med låta «Sámiid ædnan». Dermed fikk han representere Norge i den internasjonale finalen i Haag i Nederland. Den 12. juli åpnet han årets Riddu Riđđu-festival, som i år ble arrangert for 19. året på rad i Kåfjord kommune i Troms fra den 11.-15. juli. Riddu Riđđu-festivalen er en av flere årlige festivaler med fokus på flerkulturell sameksistens som arrangeres i Norge.

Urfolkfestivalen, som for første gang ble arrangert i Kåfjord i 1990, året etter Berlinmurens fall, har møtt både ros og kritikk. I år kunne festivalen friste med artister som den samiske hip hop-duoen Slincraze & Ovlla og Sofia Jannok, i tillegg til filmfestival, kunstutstillinger, seminarer, og barnearrangementer.

Årets 2000 publikummere lot ikke ekstremvær og stormvarsel stoppe dem i å besøke utendørsfestivalen. Festivalleder Kirsti Leirvoll forteller at festivalen er mer enn en felles arena for ren sommerunderholdning.

– Kultur er en ekstremt viktig byggestein når det kommer til identitets-, holdnings og forbildeskapende arbeid. Selv om vi på mange måter har kommet langt med tanke på integrering og likestilling, er det fremdeles dagsaktuelt å sette minoritetsspørsmål på agendaen, sier festivalleder Kirsti Leirvoll til Ny Tid.

Samler urfolksungdom

Hun forteller at interessen for festivalen er stor, også for folk uten urfolksbakgrunn.

– På tross av et noe lavere besøkstall i år enn i fjor, har vi aldri hatt flere deltakere på de ulike arrangementene våre. De 2000 festivaldeltakerne deltok i alt på over 15.000 arrangementer, noe som vil si at interessen for de ulike arrangementene er stor, sier Leirvoll.

For 14. gang ble også leiren Urfolkets ungdomssamling arrangert på festivalen. Formålet med arrangementet er å samle urfolksungdom fra hele verden, slik at de kan dele kunnskap og tradisjoner rundt det å være et urfolk. Joik, håndtverktradisjoner og dans var sjangre ungdommene fikk boltre seg innen.

– Det er sjelden jeg opplever at samiske barn og ungdommer stiller spørsmål ved og kjemper for sin egen identitet, slik det ble gjort for 20 år siden. Dette tror jeg Riddu Riđđu-festivalen er en direkte årsak til, sier Leirvoll.

Internasjonal inspirasjonskilde

I år ble festivalen gjestet av inuitter fra Grønland, som bidro med sang og maskedans. De var invitert til festivalen som «Årets nordlige folk» for å sette fokus på klimaendringene som Grønland utsettes for.

Også utenfor Norges landegrenser har festivalen fungert som en inspirasjonskilde for andre urfolksfestivaler. Både i Guatemala, Taiwan og Russland har urfolk opprettet festivaler i samarbeid med, eller direkte inspirert av, Riddu Riđđu-festivalen.

– Vi har hatt flere samarbeidsprosjekter gående med festivalarrangører, og vi har fått flere tilbakemeldinger om å ha fungert som direkte inspirasjon for flere festivalarrangementer omkring i verden, sier Leirvoll.

Samme år som Riddu Riđđu-festivalen så dagens lys, ble den internasjonale Førdefestivalen arrangert for første gang i 1990. Året etter Berlinmurens fall var temaet for festivalen Øst-Europa. I år gikk den av stabelen fra 5. til 8. juli. Årets tema var sameksistens, og festivalen fikk blant annet besøk av sitarspiller og komponist, Anoushka Shankar, datter av Ravi Shankar.

Kurator

«Årets utgave av Melafestivalen er den viktigste noen gang», slo kulturminister Anniken Huitfeldt og AUF-nestleder i Oslo, Prableen Kaur, fast da fjorårets Melafestival ble åpnet den 29. juli, en uke etter angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli i fjor.

– Melafestivalen kurateres med tanke på å speile de endringene som foregår i kulturen og i kulturuttrykk i Norge. Derfor er det naturlig at festivalen er sjangeroverskridende. Kombinasjonen av gamle og nye kulturuttrykk, i form av blant annet mat, musikk, dans, fortellerkunst, gjenspeiler det nye Norge.

Det sier Kalid Salimi, kunstnerisk leder og talsperson for Melafestivalen, som arrangeres i Oslo fra 24.-26. august, for 11. året på rad. Tre dager før terrorangrepene på Tvillingtårnene i USA, den 11. september 2001, ble festivalen arrangert for første gang.

Siden den gang har den internasjonale og sjangeroverskridende festivalen blitt et populært samlingspunkt. Den trekker årlig til seg rundt 400.00 tilskuere og er trolig den festivalen som når ut til flest minoriteter. Tidligere har festivalen kunnet friste med musikklegenden Miriam Makeba og den indiske sitarlegenden Ravi Shankar.

– En festival kan ikke skape en identitet, men ved å reflektere de endringene som samfunnet går igjennom, er vi med på å utvikle nye identitetsuttrykk. I et samfunn er det viktig å avspeile slike endringer. Det er de som er framtiden, avslutter Salimi. ■

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 03.08.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)

---
DEL