Samisk Lama-ja

Mens verken Regjeringen, Stortinget eller Kongehuset våger ta imot Tibets åndelige leder onsdag, sier Sametinget ja. – Vi stiller talerstolen vår til disposisjon for Dalai Lama, uttaler president Aili Keskatilo.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Åpenhet.

– Vi i Sametinget har foretatt en selvstendig vurdering, og vi ønsker Dalai Lama velkommen til Sametinget. Vi vil stille vår talerstol til rådighet og lytte til hva han har å si.

Det sier presidenten i Det norske sametinget, Aili Keskatilo, til Ny Tid. Fredsprisvinner Dalai Lama besøkte Sametinget i 1989, kort tid etter at det ble opprettet. Keskatilo er skuffet over at norske myndigheter ikke ønsker å møte Dalai Lama når han kommer til landet 7. mai.

– Jeg hadde i det lengste håpet at også norske myndigheter skulle ønske Dalai Lama velkommen, og vi er skuffet over at de nå har sagt nei til muligheten for å få en oppdatering på hans situasjon og situasjonen i Tibet, sier Keskatilo.

Hun frykter for at regjeringens Dalai Lama-nei nå kan få konsekvenser:

– Jeg er også bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for framtiden. Skal det være slik at Norges handelspartnere skal kunne fjernstyre hvem vi skal kunne møte framover? Norge holder fanen høyt hevet internasjonalt når det kommer til menneskerettigheter, og det er trist at en tidligere fredsprisvinner ikke mottas med mer velvilje av norske myndigheter, sier Keskatilo.

UD forsvarer

Men selv om Regjeringens Dalai Lama-nei vekker reaksjoner, er Utenriksdepartementet ikke i tvil om at avgjørelsen de har tatt, er riktig.

– Etter en helhetsvurdering, og med utgangspunkt i at det ikke har vært politisk kontakt mellom Norge og Kina på nesten fire år, har vi kommet til at det ikke vil være riktig av norske myndigheter å møte Dalai Lama. Kina har avgjørende betydning i internasjonale spørsmål som klima, handel, fattigdomsbekjempelse, økonomi og sikkerhet. Det er derfor i vår interesse å reetablere normal kontakt med Kina, skriver statssekretær Bård Glad Pedersen i en epost til Ny Tid.

– Er regjeringens avslag på å møte Dalai Lama da et tegn på at handelsinteresser veier tyngre enn menneskerettigheter?

– Norge har et bredt engasjement for menneskerettigheter. Dette er en sentral del av norsk utenrikspolitikk og et arbeid vi bruker mye tid og ressurser på. Før 2010 hadde Norge en egen formalisert menneskerettighetsdialog med Kina. Men uten dialog har vi heller ikke mulighet til å ta opp menneskerettighetsspørsmål direkte med kinesiske myndigheter, sier Pedersen.

Den norske Tibetkomité er på sin side skuffet over regjeringens Dalai Lama-nei. Da Tibets åndelige eksilleder besøkte Norge i 2005, ble han tatt imot av den norske regjeringen og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF).

Kontrasten

Men når Dalai Lama kommer på privat besøk til Oslo fra 7. til 9. mai, etter invitasjon fra Det Norske Nobelinstitutt, Karma Tashi Ling buddhistsamfunn og Den Norske Tibetkomité, er låta en annen. Forrige uke ble det klart at verken utenriksminister Børge Brende (H) eller stortingspresident Olemic Thommesen (H) ønsker å møte den kjente menenskerettighetsforkjemperen. Det gjør heller ikke øvrige medlemmer av Regjeringen, Stortingets presidentskap eller Kongehuset.

– Det er veldig leit at ingen av regjeringsmedlemmene bruker denne gyldne muligheten til å treffe Dalai Lama, en av verdens mest respekterte fredsprisvinnere. Denne muligheten kunne regjeringen brukt for å vise både Kina og omverdenen at Norge som et selvstendig land har både mot og prinsipper til å treffe hvem man vil i eget land, uten å bli diktert av Kina, sier leder for den norske Tibetkomitè, Tsomo Svenningsen.

Kina og Tibet har hatt et anspent forhold og en rekke konflikter siden Tibet erklærte seg selvstendige fra Kina i 1912. I 1950 okkuperte Kina på ny Tibet.Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama, har vært Tibets åndelige leder siden 1951. Dalai Lama mener at Tibet er blitt kolonisert av Kina og krever økt selvstyre for regionen. 131 unge har nylig tent på på seg selv inni i Tibet.

Utenriksminister Børge Brende (H) og stortingspresident Olemic Thommesen (H) har tidligere vært ledere for stortingets Tibetkomite, men ingen av dem ønsker å møte eksillederen.

– Den norske Tibetkomité hadde høye forventninger da Brende ble utenriksminister og Thommessen stortingspresident. Vi tenkte at de nå var i posisjon til å gjøre noe riktig og rettferdig. De var oppriktig interessert i Tibet, og de gjorde en fabelaktig jobb som ledere for Stortingets Tibetkomité. Men når man ser på det som skjer, så blir det en kjempe nedtur for Tibetsaken, sier Svenningsen.

Regjeringens avgjørelse skaper også brede protester hos opposisjonspartiene, og regjeringens ungdomspartier.

Frykter Kina

Siden den kinesiske dissidenten Lui Xiabo ble tildelt Nobels fredspris i 2010 har forholdet mellom Norge og Kina vært nærmest ikke-eksisterende. Kina protesterer jevnlig mot at land som tar imot Dalai Lama, og det er derfor norske myndigheter nå takker nei til å møte den tibetanske lederen. Likevel trosset USAs president Barack Obama protester fra Kina og møtte Dalai Lama tidligere i år. I fjor reagerte Kina kraftig på at Storbritannias statsminister David Cameron møtte Dalai Lama. Tibetaneren drar rett fra Norge til Nederland, der han skal møte både landets utenriksminister og utenrikskomité.

Svenningsen mener det norske folk, ved å si ja til slike som Dalai Lama, kunne satt et eksempel overfor kinesiske myndigheter.

– Jeg prøver virkelig hardt for å forstå det som norske stat gjorde, men innerst inne klarer jeg ikke å godta at man velger urett fremfor rettferdighet. Det som skjer inni i Tibet er ikke rettferdig, sier Svenningsen.

---
DEL