Samarbeidskomiteen

«Det neste blir vel at Jens og jeg ikke får gå turer rundt Sognsvann sammen lenger,» sa en oppgitt LO-leder Gerd-Liv Valla fra talerstolen på Handel og Kontors landsmøte tirsdag. «Det med turene rundt Sognsvann skulle være hemmelig,» repliserte Jens Stoltenberg da han fikk ordet. Innledningene og debatten på HK-landsmøtet nesten nøyaktig ett år før […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Det neste blir vel at Jens og jeg ikke får gå turer rundt Sognsvann sammen lenger,» sa en oppgitt LO-leder Gerd-Liv Valla fra talerstolen på Handel og Kontors landsmøte tirsdag. «Det med turene rundt Sognsvann skulle være hemmelig,» repliserte Jens Stoltenberg da han fikk ordet.

Innledningene og debatten på HK-landsmøtet nesten nøyaktig ett år før stortingsvalget var Jens Stoltenbergs og Kristin Halvorsens debut som innledere til samme forum om samme tema, faglig-politiske utfordringer, og da med Valla som førstetaler. Valla og Stoltenberg ble begge nødt til å kommentere nye utspill fra Høyre om de tette båndene mellom Ap og LO, og begge vektla at samarbeidskomiteen som møtes minst hver 14 dag skal bestå.

Vi har tidligere gitt uttrykk for at vi ikke finner det unaturlig at LO og de enkelte fagforbund har nærere bånd til arbeiderbevegelsens partier, og at Landorganisasjonen også engasjerer seg til støtte for de partier som vil arbeide for å opprettholde et samfunn der arbeidsfolk ikke trenger å stå med lua i hånda. Det er imidlertid viktig at dette skjer i åpenhet, at velgerne ikke er i tvil om hvilke allianser som finnes den dagen de legger stemmeseddelen i urna. Når Høyre lar seg opprøre av dette, er det simpelt hen fordi de selv ivaretar interessene til så få.

Når Ap, SV og Senterpartiet nå går med drømmer om å etablere et nytt flertall og en ny regjering etter valget i 2005 stilles imidlertid forholdet mellom LO og Ap på visse prøvelser. Vi skal i denne sammenhengen la det ligge at det var Kristin Halvorsen, og ikke Jens Stoltenberg, som på HKs landsmøte klarest kunne si ja til Vallas fire krav til en solidaritetsregjering – Stoltenberg tok tydelig forbehold om veto mot EUs tjenestedirektiv. Vi skal da også la det ligge at nok også Åslaug Haga og Sp ville gitt LO mer tilfredsstillende svar. Hovedutfordringen med tanke på regjeringen versus fagbevegelsen er nok likevel ikke politisk.

Både vi og mange andre som ser fram til en ny regjering etter valget i 2005 ønsker at LO, som sentral drivkraft i arbeiderbevegelsen, skal få betydelig innflytelse på de debatter og beslutninger som fattes i regjeringa og regjeringspartiene. Da er det viktig at LO ikke eksklusivt bruker samarbeidskomiteen mellom LO og Ap – eller Jens’ og Gerd-Livs turer rundt Sognsvann – som forum for meningsutveksling. Det er faktisk tre partier som skal utforme regjeringas politikk, og det er tre partier som bør delta i rådslagningene.

SV-leder Kristin Halvorsen er ikke synlig bekymra for Aps noe eksklusive tilgang til LO-ledelsen, og påfallende nok er SVerne i LO-systemet mer kritiske. Vi antar at Halvorsen setter pris på en smule frihet, samtidig som hun vet at kanalene til LO er gode. Vi vil imidlertid minne både Halvorsen, Stoltenberg og Valla på at de skal ha et tredje parti med i regjeringa, et parti som tradisjonelt ikke har hatt like sterke bånd til LO.

Hensynet til arbeiderbevegelsens innflytelse over solidaritetsregjeringas politikk, og til regjeringas evne til å fungere som et kollektiv av tre partier, taler i seg selv for at samarbeidskomiteen bør erstattes av mer åpne og mindre forpliktende fora der alle regjeringspartiene kan delta.

---
DEL

Legg igjen et svar