– Salige er de som skaper fred

– Reflekterte kristne vil trekke en annen konklusjon enn å gå til krig mot Irak, sier biskop Odd Bondevik, statsministerens fetter.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Odd Bondevik, biskop i Møre og preses i Kirken inntil oktober i fjor, protesterte da Norge gikk med i krigen mot Afghanistan. I dette intervjuet advarer han nok en gang sin fetter, statsminister Kjell Magne Bondevik, mot å lede Norge inn i en ny krig.

– Jeg kan ikke la familiære hensyn telle her – det skjønner han også. Slik situasjonen er nå, må Norge ikke gå til krig mot Irak. Kirken skal alltid være litt ubehagelig for staten. Vi må opprettholde presset mot regjeringen, sier biskop Bondevik, som er skeptisk til en Irak-krig, uansett FN-vedtak.

Den norske kirke viser i disse dager et sterkt engasjement mot en Irak-krig. Og presset mot den KrF-ledede regjeringen foregår ikke bare gjennom bønn – biskoper og andre kirkeledere vil være godt representert under antikrigsdemonstrasjonene denne helgen.

– Reflekterte kristne

– Hvorfor dette sterke engasjementet fra Kirken?

– For det første bør og skal det sitte langt inne for kristne å støtte en krig. Noen, sannsynligvis et mindretall, er ut fra sin kristne overbevisning pasifister. Og det er legitimt i Kirken; vi støtter de som nekter militæret, selv om det betyr sivil ulydighet. Men også for dem som ikke er pasifister, skal det sitte langt inne å støtte en krig, svarer Bondevik.

Samtidig er det bred enighet innenfor Kirken, forklarer biskopen, at det i utgangspunktet er legitimt med en forsvarskrig.

– Men når det gjelder Irak-spørsmålet – og her kommer den andre grunnen til at folk innenfor Kirken er motstandere av å gå til krig – så er omstendighetene helt annerledes nå enn da Irak invaderte Kuwait. I dag foreligger det ingen aggresjon eller noe angrep mot andre land fra Saddam Hussein. Reflekterte kristne vil derfor trekke en annen konklusjon enn å gå til krig mot Irak, sier Bondevik.

– Farlig glideflukt

Møre-biskopen legger ikke skjul på at han mener Saddam Hussein er en skurk.

– Men mange spør seg jo; hvorfor skal vi gå til krig mot Irak når det ikke foreligger dokumentasjon på at Saddam har masseødeleggelsesvåpen? Dessuten er det mange andre land som har slike våpen; hva er det som er så spesielt med Saddam? Ja, han er en skurk; men hvor mange skurker har vi ikke i verden, spør Bondevik, og gir følgende svar:

– Problemet er at det ikke er noen sammenheng i argumentasjonen til dem som vil ha krig. Å snakke om en «forkjøpskrig» er å begi seg ut på en farlig glideflukt.

Den tredje grunnen til at Kirken i dag er så aktiv motstander av en krig mot Irak er ifølge biskopen de kristne menighetene i Midt-Østen.

– Vi har en utstrakt kontakt med de kristne minoritetene i regionen, og alle gir oss et klart signal om at de er mot en Irak-krig. De vet at en krig er et onde hvor det er de sivile som lider. Og hvis det kristne Vesten angriper, så er det en relativt sikker prognose at de kristne i Midt-Østen får det verre, mener Bondevik.

Han frykter at «kristne» bomber over Irak vil føre til en økt spenning mellom religionene.

– Det er helt vanvittig av president Bush å snakke om «korstog» i denne sammenheng.

– Salige er de

– Du sa at det i utgangspunktet bør sitte langt inne for en kristen å støtte en krig; hva er det i Kirkens lære som tilsier det?

– Jeg vil trekke fram to ting fra Bibelen. For det første har du de ti bud i Det gamle testamentet, hvor det femte budet sier klart at «du skal ikke slå i hjel». I Det nye testamentet i Bergprekenen kommer imidlertid Jesus og utvider dette til ikke bare å gjelde drap, og sier «salige er de som skaper fred». Det betyr at vi er forpliktet til å skape fred, at vi skal ha en grunnleggende respekt for livet, at vi skal arbeide for forsoning og beskytte de svake. Ut ifra dette kunne kirkens lære logisk sett lede til et pasifistisk syn, påpeker biskopen.

Men så enkelt er det ikke.

– Så har man likevel i Kirken resonert at det finnes situasjoner hvor det er etisk forsvarlig å bruke vold for å beskytte de svake. Dette er ikke bygget på et spesifikt bibelsted, men et mer generelt resonnement. Kristne skal ikke bruke vold mot liv. Men samtidig må vi noen ganger i en vond verden beskytte andre fra vold, vil noen – inkludert meg – si.

– Absurd situasjon

Bondeviks konklusjon er at man først må gjøre alt som er mulig for å forhindre en krig.

– I Irak-spørsmålet betyr det diplomati, forhandlinger og dialog. Et angrep mot Irak kan vanskelig kalles en forsvarskrig, sier han.

Biskopen føler ikke lenger at begrepet «rettferdig krig», som Luther snakket om under reformasjonen, har gyldighet i dag.

– Begrepet fortoner seg annerledes nå. Den gang var det forsvar mot soldater; krigene ble utkjempet mellom soldater på en slagmark. Nå er det sivilbefolkningen det først og fremst går ut over, sier Bondevik, og viser til en nyhetsmelding denne uken:

– USA sier nå at de skal bygge opp store lagre av mat og medisiner på grensen til Irak for å avhjelpe sivilbefolkningen hvis det blir krig. Det er på sett og vis bra det; men det viser hvilken absurd situasjon vi er i og hvem det er som blir ofre for denne krigen, sier Bondevik.

– Etisk ansvar

– Hvis det er slik at kristne bør forsvare de svake mot å bli utsatt for vold og overgrep, burde ikke da Kirken ta til orde for å kjempe mot USA hvis de leder an i et angrep mot Irak?

– Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt den tanken, og har vanskelig for å se for meg at Norge skulle angripe USA. Men det går an å snu dette på hodet, medgir Bondevik, og legger til:

– Kirken har et etisk og moralsk ansvar, spesielt i forhold til de svake. Vi skal ikke legge oss bort i politiske spørsmål i utrengsmål, for eksempel i forhold til hvor kommunegrenser skal gå. Men hvis vi har et skattesystem som går ut over de svake, da skal vi si ifra. Slik skal Kirken alltid være litt ubehagelig for Staten.

– Helt urealistisk

Bondevik er helt entydig i at det er helt uaktuelt for ham å støtte et soloraid mot Irak fra USAs side.

– Hva hvis FN sier ja til et angrep mot Irak?

– Det skal veldig mye til at jeg skal støtte en krig selv med FN-mandat.

– Norge deltok i Natos angrep under Kosovo-krigen uten FN-mandat og begrunnet det med å hindre en humanitær katastrofe, hvorfor kan ikke Norge si nei til krig mot Irak ut ifra samme hensyn til sivilbefolkningen i Irak?

– Det er et godt spørsmål. For å si det slik: Utgangspunktet mitt er at jeg uansett er skeptisk til krig mot Irak. Jeg håper bare at FN er voksen nok til å ikke bli presset til å gå inn for krig. Det som utenriksminister Colin Powell har kommet fram med hittil er ikke god nok grunn til å gå til krig på. Og jeg ser det som helt urealistisk at det skal komme ny dokumentasjon som skal overbevise meg til å støtte en Irak-krig.

– Ikke gå til krig

– Statsminister Bondevik sier at hans avgjørelser i Irak-spørsmålet vil basere seg på konsekvensetikk?

– Jeg har ikke noe innvending mot det; noen ganger må man for eksempel bryte en lov for å berge et liv. Men hva er konsekvensene hvis vi går til krig mot Irak? Jo, det vil føre til destabilisering av regionen, økt terror og død og lidelser for sivilbefolkningen. Så man må gjøre en totalvurdering av konsekvensene, sier biskopen.

Han mener at det ikke blir lett for regjeringen, utsatt for føringer og press fra allierte og FN.

– Men mitt utgangspunkt er at jeg ennå velger å tro det statsministeren sier; at Norge skal ta en selvstendig avgjørelse. Slik det er nå, bør Norge ikke gå til krig mot Irak. Vi må derfor opprettholde presset mot regjeringen, sier biskopen, som mener det i aller høyeste grad er legitimt å delta i protesttogene denne helgen.

– KrF må jobbe for fred

– Mange har vanskelig for å forstå at Kirken tar et klart standpunkt mot en Irak-krig, mens Kristelig Folkeparti og statsminister Bondevik ikke kommer klart ut med et standpunkt?

– Jeg kan ikke la familiære hensyn til Kjell Magne telle her; det skjønner han også. Jeg legger til grunn at alle i KrF arbeider for fred. Som sagt; jeg velger å tro statsministeren og Jon Lilletun når de sier at Norge skal ta en selvstendig avgjørelse. Det ligger et håp og en henstilling i det.

– Utenriksminister Jan Petersen tok for litt siden et oppgjør med dette og sa at norsk politikk er å uansett følge det FNs sikkerhetsråd vedtar; foregår det en maktkamp her mellom KrF og Høyre i regjeringen?

– I hvert fall fortoner signalene fra regjeringen seg ikke entydige, og det er et problem, svarer biskop Bondevik.

På barrikaden

Minst fem andre biskoper skal holde appeller rundt omkring i landet under demonstrasjonene mot en Irak-krig denne helgen. Bondevik skulle gjerne selv ha deltatt, men kan av praktiske grunner ikke.

– Vi har ikke hatt dette opp til drøfting, men jeg kan ikke forestille meg annet enn at alle biskopene er enige i demonstrasjonenes mål om å hindre en krig; det er den offisielle holdningen til Kirken, slår Bondevik fast.

Nok en gang minner han om at han og Kirken må legge etikk og moral til grunn i dette spørsmålet.

Biskopens overbevisning gjør at han nå står på barrikadene for å hindre at hans fetter og regjeringen fører Norge inn i nok en krig.

---
DEL

Legg igjen et svar