Melkøya gass
Gass fra Snøhvitfeltet føres gjennom rør til Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Joakim A. Mathisen, Wikimedia.

Salgspitch!

KOMMENTAR: Ikke et ord ble nevnt om gassens geopolitiske slagside da Norge var i Brussel for å markedsføre seg.

Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.
Email: Pfrisvold@gmail.com
Publisert: 2019-02-07

I Paris har jeg i dag vært på en nærmest surrealistisk forestilling.

Med tittelen «Working together for a successful energy transition: EU Norway Energy Conference» (se også her) fikk vi en oppvisning i reklame for norsk gass. Med nærmest identiske innlegg fra Norges olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg, Wintershall-sjefen Mario Mehren, Eirik Wærness i Equinor og til slutt James Watson i bransjeorganisasjonen Eurogas, ble følgende mantra gjentatt og gjentatt: Norsk gass er fleksibel, kredibel, rimelig (?) og tilgjengelig. Ved å bytte ut kull med norsk gass kan EU kostnadseffektivt nå sine klimamål. Utvinning av norsk gass har lavest CO2-avtrykk i verden.

Ikke en eneste gang ble det levnet et ord om kostnadene involvert i å bytte ut kull med gass. Ikke et ord ble nevnt om gassens geopolitiske slagside ved at økt forbruk er ensbetydende med avhengighet også av russisk gass – som vil sende ex-sovietsatellittland tilbake i Kremls klør. Ikke et ord ble nevnt om at gass faktisk er et fossilt brensel med betydelige klimagassutslipp.

Hvordan kan norsk gass bidra til verdiskapning i mottakerlandene?

Ok. Det er selvfølgelig Norges regjering, Equinor og andre gass-selskapers interesse å selge mest mulig gass. Vi skal tjene penger. Men skal vi slå et slag for norsk gass burde vi vie noen tanker på kundens situasjon. For eksempel: Hvordan kan norsk gass bidra til verdiskapning i mottakerlandene? Hvordan kan norsk gass bidra til å gjenreise europeisk industri? Hvordan kan norsk gass bidra til å utvikle Hydrogen-økonomien? til arbeidsplasser og til økonomisk vekst?
For skal vi få gjennomslag i Brussel så er vi nødt til å tenke europeisk – se løsningene i et europeisk perspektiv – og ikke fremstå som Folkevognselgeren på Bekkestua som trykker på den samme knappen hver gang en kunde kommer inn døren.

Unntaket

Et hederlig unntak var innlegget til Raymond Johansen som la frem Oslos ambisjoner om å kutte CO2-utslipp med 95 prosent innen 2030 – og hvordan Klementsrud-anleggets …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.