Sakprosa til alle!

Årets sakprosafestival har et variert og stjernespekket program, og praktiserer selv sin demokratiske grunntanke ved å være åpen for alle.
Mette Karlsvik. Foto: Erlend Aas / Scanpix
Maren Kleppen
Kleppen er markedskonsulent i NY TID
Email: maren@nytid.no
Publisert: 01.10.2018
Sakprosafestivalen
Forfatter: Litteraturhuset i Oslo
, 20. oktober

Under årets sakprosafestival skal blant annet sosialdemokratiets plass i Skandinavia tematiseres. Vi har tatt en prat med festivalsjef Mette Karlsvik, som har sine favoritter på programlisten. 

– Med din brede bakgrunn og erfaring, hvorfor ville du bli sjef for Sakprosafestivalen?

«Fordi den har slikt et potensial! Det er den største sakprosafestivalen i hovedstaden, med et godt, konsentrert endagsprogram, og erfaringen min har vært at Norges posisjon som litteraturland gjorde det lett å få internasjonale ’stjerner’  hit.»

– Fortell litt om årets program.

«Et mål har vært å skape et konsentrert og slagkraftig, men samtidig variert og inkluderende program med noe for alle. Ideen til programstrukturen dukket opp – og reddet oss fra total kreativ paralyse – på bakgrunn av at Litteraturhuset tidligere har vært en lærerhøyskole. Vi har lekt oss med timeplanoppsett, gjestene leser særoppgaver, den mangelfulle seksualundervisningen problematiseres gjennom bøker som Gleden med skjeden og Manus om anus, og mye mer. Vi har søkt en balanse mellom temaer og sjangre, bredt og smalt, høy- og lavprofilgjester og så videre – og heldigvis har vi så mye plass på Litteraturhuset at vi klarer alt på én dag.»

– Er det en gimmick?

«Vi har hele tiden vært skeptiske til vår egen idé, men dette med timeplanen har blitt værende fordi det sikrer at tiden er jevnt fordelt på de ulike fagene innenfor sakprosaen. Festivalen skal være demokratisk, og ikke bare speile arrangørenes interesser.» 

– Det krever et overblikk over hva som rører seg på sakprosafeltet. Hva tenker du om denne litteraturens posisjon i Norge?

«Først og fremst vil jeg trekke frem at vi har gode lesere, som leser mye og bredt. Dette bidrar til mye. Også i Norsk Litteraturfestival og Morgenbladets kåring av beste skandinaviske sakprosa tidligere i år, kom Norge godt ut. I tillegg har sakprosaforfatterne fått en Fagforening i NFFO som er blitt veldig offensive og flinke til å synliggjøre norsk sakprosa og forfatterne av den.»  

– På festivalens seks år er det første år at ikke alle arrangementene er gratis?

«Dét er en sannhet med store modifikasjoner! Bare én av fem saler holder arrangementer man må betale for.

Og selv dette gjør vi med motvilje. Det har vært i festivalens ånd at den skulle være åpen for alle, også dem med lite å rutte med. Men med ny regjering har det fulgt nye krav for å kunne få arrangørstøtte fra Kulturrådet. Man må vise til billettsalg og budsjettere med slike inntekter. Vi har imidlertid begrenset dette så mye vi kunne.  

– Hvilke personlige favoritter fra programmet vil du trekke frem?

«Jeg får begrense meg litt: den eksperimentelle poeten og performanceartisten Angela Rawlings (Performing Geochronology in the Anthropocene) og den kanadiske vitenskapspoeten Adam Dickinson, som begge er så kompetente og har tatt sitt smale felt og gjort mye ut av det. Erfarne Cathrine Strøm er dyktig som litteraturformidler og intervjuer og vil garantert gjøre det spennende for mengden. 

Samtalen mellom forfatter, kulturskribent og samfunnsdebattant Åsa Linderborg (Meg eier ingen), vår egen Vigdis Hjorth og den prisbelønte journalist og forfatter Elisabeth Åsbrink (Og fremdeles står trærne i Wienerwald – basert på 500 brev til en jødisk flyktninggutt i Sverige fra foreldrene i Wien) blir et mestermøte som det skal godt gjøres å gjenta. De tre kvinnene skal blant annet snakke om de valg forfatteren tar når eget eller andres liv skal brukes som utgangspunkt for det som skal skrives. 

Utenrikskorrespondent for The Guardian og forfatter av den svært kritikerroste Sammensvergelse. Hvordan Russland hjalp Donald Trump inn i Det hvite hus. Luke Harding er velorientert, grundig, street smart og belest. Som første vestlige journalist utvist fra Russland har han et helt unikt erfaringsgrunnlag, og samtalen mellom ham og menneskerettsforkjemperen Marina Litvinenko, enken etter poloniumdrepte Aleksandr Litvinenko, om spenningen mellom Russland og Vesten i etterkant av nervegiftangrepene i Storbritannia, skal bli veldig interessant.»

Sakprosafestivalen finner sted på
Litteraturhuset i Oslo 20. oktober. 

Gratis prøve
Kommentarer