Sakprosa: august

...

(Translated from Norwegian by Google Gtranslate)

Pankaj Mishra:
Raseriets tidsalder – en samtidshistorie
Solum Bokvennen, Norge

Kan vi spore fremveksten av høyreekstreme krefter og islamsk radikalisering tilbake til ideer fra den franske revolusjon? Ja, skriver indiskfødte Pankaj Mishra i sin bok som nå utgis på norsk. Originaltittelen Age of Anger – A History of the Present er blitt til Raseriets tidsalder – En samtidshistorie, og her skriver Mishra at historien ikke gjentar seg, tross mange fellestrekk med fortiden: Samtidens ubehagelige utfordringer, i vår globale og samtidig panisk individuelle tidsalder, er unik, og dypere, mener han: Farene er mer diffuse og vanskeligere å forutse. Mishra diskuterer samtiden ved å trekke inn etisk orienterte tenkere som Hannah Arendt, Søren Kierkegaard og Friedrich Nietzsche samt en rekke kjente forfattere. Mishra er essayist, romanforfatter og litteraturkritiker. I oppveksten var han lite interessert i skolen; han ville bare lese. Som universitetsstudent stakk han seg igjen unna for å fordype seg i bøkene. I prologen til Raseriets tidsalder forteller han om sin bakgrunn og om hvilke intellektuelle impulser som har påvirket ham – i første rekke europeisk og amerikansk litteratur og tenkning. 

Richard J. Bernstein:
Why Read Hannah Arendt Now?
Polity, England/USA

Why Read Hannah Arendt Now? er skrevet av Richard J. Bernstein, professor i filosofi ved The New School for Social Research i New York. I denne utgivelsen presenteres filosofen Hannah Arendt (1906–1975) for et bredere publikum. Leseren kjenner igjen filosofens temaer og problemstillinger i overskriften på kapitlene: statsløs og flyktninger, retten til å ha rettigheter, Arendts kritikk av sionismen, rasisme og segregering, ondskapens banalitet og så videre. I omtalen av boken på forlagets sider beskrives utgivelsen nærmest som et «must», siden interessen for Arendts tenkning har økt enormt de seneste år. Filosofens innsikter er presserende i en samtid der vi opplever stigende hat og ondskap i ulike former. Bernstein viser Arendts dyktighet til å beskrive vår tids mørke, men også til å lyse opp veien for den som tar seg tid til refleksjon og fordypelse.

Knut Kjeldstadli:
Arbeid og klasse – Historiske perspektiver
Pax, Norge

Historikeren Knut Kjeldstadli har undersøkt vår nære sosialhistorie i industrikapitalismens epoke: dens oppkomst, glansdager og omdanning til informasjons- og tjenestekapitalisme. Hva er de historiske perspektivene på arbeid og klasse? Hvordan har folk praktisert fellesskap og kollektiv handling? Og når har de valgt andre metoder? I dag opplever folk stor usikkerhet omkring arbeidsplassene sine, og den tradisjonelle solidariteten endres. Vil det bli et varig skille mellom flertallsbefolkningen og nykommerne på arbeidsmarkedet? Og mellom «standardarbeideren» og et nytt «prekariat», kjennetegnet ved en tilværelse med usikkerhet og uforut-
sigbarhet? Det er i første rekke miljøene i Oslo/Kristiania og Telemark som er utgangspunktet for historikeren, forfatteren og professorens nye bok. 

- annonse -
- annonse -
Kaisa Ytterhaug
Ytterhaug er frilanser i Ny Tid.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte

En landbrugsklynge – et topmoderne industrielt kompleks

MAD: Problemet er adgangen til mad. Alle skal spise for at leve. Skal vi spise, må vi købe. For at købe, må vi arbejde. Vi spiser, fordøjer, og skider.

Dydens diktatur

KINA: Kinas kommunistparti praler i dag med, at det er i stand til at genkende enhver af landets 1.4 milliarder borgere inden for få sekunder. Europa må finde alternativer til den stigende polarisering mellem Kina og USA – mellem et statsligt overvågende diktatur og den liberalistiske individualismes hensynsløse selvudlevelse. Måske en form for anarkistisk samfundsorden?

Protest kan koste deg livet

HONDURAS: Nina Lakhanis farlige søken etter sannheten bak drapet på miljøaktivisten Berta Cáceres ender opp i flere spørsmål enn svar.

Det kulturelle bindemiddelet

ROMAN: DeLillo iscenesetter en slags allmenn, paranoid tilstand, en mistenksomhet som har global rekkevidde.

Kreativ ødeleggelse

SØPPEL: Norge er ikke rigget for tekstilsortering. Selv om vi sorterer søppel, er vi ikke i nærheten av steder i Japan, som kan resirkulere i 34 ulike kategorier. Der er målet at kommunene ikke sitter igjen med noe avfall – og uten søppelbiler!

Kontrollsamfunnet og det uregjerlige

SENMODERNE: Mennesker i dag får mer og mer kontroll over omgivelsene – men mister kontakt med verden. Hvor går grensen for målinger, kvalitetssikringer, kvantifiseringer og byråkratiske rutiner?