Rwandas ro etter stormen

Inkontanyi av Christophe Cotteret er en dyptpløyende og detaljrik film om bakgrunnen for den interne konflikten i Rwanda – fra vestlig kolonitid og frem til i dag.

Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.
Email: dieter@gmail.com
Publisert: 05.04.2018
Inkontanyi

Christophe Cotteret (Belgia/Frankrike)

Regissør Christophe Cotteret har gjort grundig research i forbindelse med Inkontanyi, hvor han forsøker å belyse kompleksiteten i Rwandas nyere historie. Filmen hadde verdenspremiere på DOK Leipzig-festivalen og inviterte publikum til dyptpløyende refleksjoner rundt begrensningene og mulighetene til politiske systemer, inkludert de såkalt demokratiske. Å forstå «uten forkortelser», som Cotteret kaller det, betyr å vende blikket tilbake til midten av forrige århundre – til Belgias kolonisering av Rwanda og kolonistenes tvetydige «splitt og hersk»-strategi – som markerer startpunktet for alle påfølgende katastrofer hvor diskriminering basert på etnisitet bevisst har blitt brukt for å nå ulike politiske mål.

Å presentere komplekse realiteter på bakken innebærer også å gå i dybden på politiske, kulturelle og militære strømninger i regionen, som panafrikanismen, og bakgrunnen for kravet om frihet fra vestlig innflytelse. Panafrikanismens fremste talsperson er Paul Kagame – Rwandas nåværende president.

Folkemord. I «klassisk» dokumentarstil kombinerer Cotteret historiske klipp med nytt materiale, blant annet intervjuer med nøkkelaktører (inkludert belgiske og franske) og lokale vitner som forteller om grusomhetene som har utspilt seg på stedet. Inkotanyi er ytterst informativ i sin rekonstruksjon av det største folkemordet i menneskenes historie. Et prosjekt som dette tar tid: to timer og seks minutter, om man er nøyaktig. Men den tiden går fort når du sitter i kinosalen.

Prinsippet var: ingen straffrihet, ingen hevn, ingen nåde, ingen bønn om tilgivelse.

Det kastes lys over bakgrunnen for og opptakten til det mest effektive drapsmaskineriet verden har sett. I løpet av 100 dager, mellom april og juli 1994, ble en million tutsier drept – stort sett av hutu-ekstremister, men med aktiv støtte fra hutu-befolkningen, som ble utstyrt med 500 000 macheter innkjøpt fra Kina. Cotteret gir oss en fortelling om kontinuerlige feilgrep, misforståelser og manipulasjon fra Belgias og Frankrikes regjeringer – historisk sett de mest innflytelsesrike utenlandske maktene i Rwanda.

Den røde tråden. Den røde tråden i Cotterets narrativ er et langt intervju med Paul Kagame, som har politiske holdninger Vesten er kritiske til. Han hevder at: «Vi trenger ikke å bli opplyst … Ingen har rett til å forakte oss.» Mens Kagame erklærer dette, viser Cotterets kamera at soldatene og de sivile tilhørerne synger og danser.

Paul Kagame entret rampelyset som lederfigur for Inkotanyi – en politisk militær bevegelse, grunnlagt i 1987, med det offisielle navnet Rwandan Patriotic Front (RPF) – som satte en stopper for folkemordet på tutsiene. I dag er han en svært hemmelighetsfull og kontroversiell president. Cotteret måtte vente i to år før han ble innvilget et intervju.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer