Rwandas ro etter stormen

Inkontanyi av Christophe Cotteret er en dyptpløyende og detaljrik film om bakgrunnen for den interne konflikten i Rwanda – fra vestlig kolonitid og frem til i dag.

Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.

Inkontanyi

Christophe Cotteret

Belgia/Frankrike

Regissør Christophe Cotteret har gjort grundig research i forbindelse med Inkontanyi, hvor han forsøker å belyse kompleksiteten i Rwandas nyere historie. Filmen hadde verdenspremiere på DOK Leipzig-festivalen og inviterte publikum til dyptpløyende refleksjoner rundt begrensningene og mulighetene til politiske systemer, inkludert de såkalt demokratiske. Å forstå «uten forkortelser», som Cotteret kaller det, betyr å vende blikket tilbake til midten av forrige århundre – til Belgias kolonisering av Rwanda og kolonistenes tvetydige «splitt og hersk»-strategi – som markerer startpunktet for alle påfølgende katastrofer hvor diskriminering basert på etnisitet bevisst har blitt brukt for å nå ulike politiske mål.

Å presentere komplekse realiteter på bakken innebærer også å gå i dybden på politiske, kulturelle og militære strømninger i regionen, som panafrikanismen, og bakgrunnen for kravet om frihet fra vestlig innflytelse. Panafrikanismens fremste talsperson er Paul Kagame – Rwandas nåværende president.

Folkemord. I «klassisk» dokumentarstil kombinerer Cotteret historiske klipp med nytt materiale, blant annet intervjuer med nøkkelaktører (inkludert belgiske og franske) og lokale vitner som forteller om grusomhetene som har utspilt seg på stedet. Inkotanyi er ytterst informativ i sin rekonstruksjon av det største folkemordet i menneskenes historie. Et prosjekt som dette tar tid: to timer og seks minutter, om man er nøyaktig. Men den tiden går fort når du sitter i kinosalen.

Prinsippet var: ingen straffrihet, ingen hevn, ingen nåde, ingen bønn om tilgivelse.

Det kastes lys over bakgrunnen for og opptakten til det mest effektive drapsmaskineriet verden har sett. I løpet av 100 dager, mellom april og juli 1994, ble en million tutsier drept – stort sett av hutu-ekstremister, men med aktiv støtte fra hutu-befolkningen, som ble utstyrt med 500 000 macheter innkjøpt fra Kina. Cotteret gir oss en fortelling om kontinuerlige feilgrep, misforståelser og manipulasjon fra Belgias og Frankrikes regjeringer – historisk sett de mest innflytelsesrike utenlandske maktene i Rwanda.

Den røde tråden. Den røde tråden i Cotterets narrativ er et langt intervju med Paul Kagame, som har politiske holdninger Vesten er kritiske til. Han hevder at: «Vi trenger ikke å bli opplyst … Ingen har rett til å forakte oss.» Mens Kagame erklærer dette, viser Cotterets kamera at soldatene og de sivile tilhørerne synger og danser.

Paul Kagame entret rampelyset som lederfigur for Inkotanyi – en politisk militær bevegelse, grunnlagt i 1987, med det offisielle navnet Rwandan Patriotic Front (RPF) – som satte en stopper for folkemordet på tutsiene. I dag er han en svært hemmelighetsfull og kontroversiell president. Cotteret måtte vente i to år før han ble innvilget et intervju.

Den første bølgen med massakrering av tutsiene, som da satt med makten, utspilte seg i 1959. 20 000 tutsier ble drept. Vatikanet og ordenen De hvite fedrene støttet denne «sosiale revolusjonen». I virkeligheten var det en organisert sosial hevn for den påståtte undertrykkelsen av hutuene. Tutsiene ble tvunget ut av landet i nærmere tre tiår, og var flyktninger i ulike naboland, mange endte opp i Uganda. Cotteret følger eksilet deres i detalj.

De franske og belgiske regjeringene handlet først etter at Inkotanyis militære aksjoner begynte å lykkes. Etter en diplomatisk dragkamp ble tutsiene tilbudt nøkkelposisjoner i Rwandas nyetablerte regjering, og i militæret. Flyktningene vendte tilbake, bare for å bli ofre for et nytt utbrudd av vold i starten av 1994, etter at Rwandas moderate hutu-president ble myrdet da han var på vei for å undertegne en avtale som skulle hindre hutu-ekstremisme.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.