Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Russofobi og antirussisk propaganda

PROPAGANDA / Glenn Diesen har foretatt en omfattende akademisk analyse av ‘russofobi’ som vi får et lite glimt inn i med dette innledningskapittelet fra hans bok Russiophobia: Propaganda in International Politics (2022). Vestens relasjon til dette verdens største land er preget av en blanding av frykt og læremesterens overlegenhet.

Antirussisk propaganda har de siste 500 årene vært basert på at stereotypien av det sivilisatorisk overlegne Vesten settes opp mot den underordnede russeren. Russland blir paradoksalt nok en nøkkelrepresentant for den østlige ‘Andre’ på grunn av sin nærhet – en asiatisk makt i Europa.

Opprinnelig ble den siviliserte europeeren satt i par med den asiatiske, russiske barbaren, en stereotypi som ble gradvis innrammet gjennom ideologi som den om det liberale demokratiske Vesten versus det autoritære Russland.

Russofobiens bemerkelsesverdige utholdenhet gjennom århundrene kan forklares ved det geopolitiske Russlands utfordringer samt landets sentrale rolle i å definere Vestens kollektive identitet ved å bli tildelt rollen som ‘den Andre’.

Ved at Russland gjøres mer annerledes og mindreverdig, blir Vesten mer homogen, enhetlig og overlegen som inn-gruppen som representerer selvet. Propaganda appellerer til egne dydige idealer som menneskelighet, frihet og fornuft og sammenligner med egenskapene til ‘den Andre’ som dårligere og truende.

Fortellinger er i stor grad vaksinert mot fakta og fornuft når all informasjon blir filtrert gjennom en manikeisk linse i et moralsk rettferdig Vesten kontra et moralsk underlegent Russland. Å fjerne de diskursive mønstrene for ‘den Andres’ underlegenhet ville undergrave identiteten og selvets overlegenhet.

Den underordnede ‘barbaren’

Gjennom århundrene har forholdet til Russland vært fremstilt som vest mot øst, europeisk mot asiatisk, sivilisasjon mot barbari, moderne mot tilbakestående, utviklet versus underutviklet, liberal mot despotisk, opplyst versus overtroisk, fri mot slave, progressiv versus stillestående, godt mot ondt, åpent samfunn versus lukket samfunn og den frie verden versus den autoritære verden. Konseptet om et felles Vesten hadde ingen fremtredende rolle i europeisk tenkning før på slutten av 1800-tallet, noe som i stor grad skyldtes Russlands inntreden på det europeiske politiske kartet.

Under den kalde krigen ble denne to-delingen uttrykt ideologisk ved at den bipolare maktdelingen ble en rivalisering mellom kapitalisme . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement



(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)


- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Alle forsøger at skabe intens nærhed, men formår aldrig at zoome ud

ESSAY: Den nuværende krisekapitalismes kulturelle udtryk er ’umiddelbarhed’. Kodeordene er fart og tilgængelighed. Men samtidens umiddelbarhedskunst er den paradoksale omvending af avantgardernes privilegering av kunstneren som kreativt individ og frisættelsen af beskueren. Og er dagens nye ’opstandsanarkisme’ et udtryk for en afvisning af denne logistiske senkapitalismen?

Men det internasjonale samfunnet reagerer ikke

ISRAEL/PALESTINA: Francesca Albanese forklarer at Israel ikke kan påberope seg retten til selvforsvar som svar på angrep fra grupper som utgår fra det okkuperte området. Det betyr ikke at landet ikke har rett til å beskytte sine borgere og svare på Hamas' forbrytelser – men ikke med krig.

Watergate med norsk avløp

Sist mandag vedtok Stortinget at Norges plass fortsatt skal være en fremskutt base i NATOs kommandosystem. SV fikk følge av to representanter fra et annet parti og stemte imot. Store deler av debatten var en sammenhengende kanonade mot Valgforbundet som aldri erkjenner at Norge skal være våpendrager for de store «vestlige demokratier».

Våre hemmelige tjenester — og litt om Norges vei til NATO

Av Svein Blindheim (1974) Orientering nr. 18 brakte et intervju med Vilhelm Evang som er skjevt og mangelfullt fordi leseren vil oppfatte det som om...

En detektivrejse rundt i fortidens fotostudier

FOTOGRAFI: Kulturforsker Özge Baykan Calafato har indsamlet et fascinerende fotoarkiv ved at trawle rundt på Istanbuls markeder for antikviteter og rariteter. Med et udvalg af disse fotografier analyserer hun relationen mellem befolkning og statsideologi under 1920ernes og 1930ernes etablering af den sekulære republik Tyrkiet.

’Det amerikanske århundrede’

USA: Den amerikanske mission ser på det interessante spændingsfelt mellem patriotisme og liberalisme, mellem inklusion og eksklusion, og internationalt mellem hvad der ses som venner og fjender af friheden. En analyse af, hvordan politiske myter dannede grundlaget for en forståelse af USA’s nationale identitet og ageren i internationale konflikter, og om ’det amerikanske århundrede’, som efter alt at dømme er ved at tone ud i disse år.

Når krigshistorien skrives med amerikanske briller

HISTORIE: Å lese denne boken er til tider nesten som å se en av de Hollywood-krigsfilmene som var så populære for noen år siden.

Et helt liv for andre

FOTOBOK: Fotograf Manoocher Deghati er alltid på de fattigstes side, de amputerte, de foreldreløse, eller flyktningene som står i kø for å få vann.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.