Russlands «agenter»: Sivilsamfunn og overlevelse

Hva skjer med Russlands sivilsamfunn når ikke-statlige organisasjoner forbys på grunn av utenlandstøtte?

FOTO: Patrick_Lauke_Flickr_Creative_Commons

Pavel Tsjikov, medlem i advokatnettverket AGORA og mottaker av Raftoprisen 2014, tok seg god tid til å svare på spørsmålet om hva Loven om utenlandske agenter hadde medført for organisasjonen. Han så seg rundt i den mørke hotellresepsjonen, lot øynene fare frem og tilbake over maleriet på veggen, rettet litt på skuldrene og begynte: «Vi fokuserer på å konvertere det presset vi opplever fra myndighetene, til et potensial for videre utvikling. Vi forsøker å spre arbeidet vårt – vi prøver å tilpasse oss endringene rundt oss.»

Det var i november 2016 at jeg intervjuet Tsjikov for prosjektet NEPORUS. Selv om advokaten uttrykte optimisme på egne vegne, syntes det å være mer på tross av enn på grunn av situasjonen nettverket befinner seg i. I februar 2016 ble AGORA erklært oppløst av en lokal rettsinstans i Kazan. Advokatnettverket, som siden 2012 har ytt rettshjelp i de tyngste rettssakene i Russland – eksempelvis saken mot punkbandet Pussy Riot – hadde i flere år kjempet en tilsynelatende nytteløs kamp mot den såkalte Loven om utenlandske agenter, innført av den russiske statsdumaen i 2012. Etter langvarig protest mot registeringen, måtte kontoret legge ned virksomheten i Russland og flytte driften av kontoret til Vest-Europa.

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL