FOTO: Patrick_Lauke_Flickr_Creative_Commons

Russlands «agenter»: Sivilsamfunn og overlevelse


Hva skjer med Russlands sivilsamfunn når ikke-statlige organisasjoner forbys på grunn av utenlandstøtte?

Email: geir.flikke@ilos.uio.no
Publisert: 2017-01-12

Pavel Tsjikov, medlem i advokatnettverket AGORA og mottaker av Raftoprisen 2014, tok seg god tid til å svare på spørsmålet om hva Loven om utenlandske agenter hadde medført for organisasjonen. Han så seg rundt i den mørke hotellresepsjonen, lot øynene fare frem og tilbake over maleriet på veggen, rettet litt på skuldrene og begynte: «Vi fokuserer på å konvertere det presset vi opplever fra myndighetene, til et potensial for videre utvikling. Vi forsøker å spre arbeidet vårt – vi prøver å tilpasse oss endringene rundt oss.»

Det var i november 2016 at jeg intervjuet Tsjikov for prosjektet NEPORUS. Selv om advokaten uttrykte optimisme på egne vegne, syntes det å være mer på tross av enn på grunn av situasjonen nettverket befinner seg i. I februar 2016 ble AGORA erklært oppløst av en lokal rettsinstans i Kazan. Advokatnettverket, som siden 2012 har ytt rettshjelp i de tyngste rettssakene i Russland – eksempelvis saken mot punkbandet Pussy Riot – hadde i flere år kjempet en tilsynelatende nytteløs kamp mot den såkalte Loven om utenlandske agenter, innført av den russiske statsdumaen i 2012. Etter langvarig protest mot registeringen, måtte kontoret legge ned virksomheten i Russland og flytte driften av kontoret til Vest-Europa.

Pavel Tsjikov, advokat og leder av menneskerettighetsgruppen AGORA, som vant Raftoprisen 2014. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB Scanpix

«Agenter». Årsaken til flyttingen var innstramningene etter valget av Putin som president i 2012. Loven om utenlandske agenter, som trådte i kraft samme år, er mer en organisert prosess mot Russlands ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) enn en lovregulering. Den påla først alle NGO-er som mottok finansiering fra utlandet, eller som drev med «politisk» aktivitet i betydningen «påvirkning av myndigheter og statlige instansers politikk», å registrere seg som «agenter» i justisministeriet. Få organisasjoner ønsket imidlertid frivillig å ta på seg denne sterkt belastende merkelappen. Dermed ble loven endret i 2014 – og justisministeriet i Russland fikk da fullmakter til å registrere enhver organisasjon som «agent» etter inspeksjon eller anonyme henvendelser.

Begrepene i loven er diffuse, og den er blitt endret et utall ganger, …

Abonnement kr 195/kvartal

Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)