Russland kvitter seg med fremmedkrigere

Russiske myndigheter har åpnet grensene for ekstremister som vil vil reise til Syria for å krige. Hvis de ombestemmer seg og vil hjem, straffes de hardt. Denne taktikken skulle gi færre ekstremister i Kaukasus, men har ført til økt rekruttering – over hele landet.

Den russiske tenåringsjenta og Moskva-studenten Varvara Karaulova hentes hjem til Russland

Fra 2011 til i dag har omtrent 7000 russere reist til krigen i Syria. De er menn og kvinner, konvertitter og fødte muslimer, høyt og lavt utdannede, spesialister og svartarbeidende, velstående og fattige, geriljakrigere fra den nordkaukasiske undergrunnen og soldater fra sikkerhetsstyrkene. Til og med hele barnefamilier har reist til landet der en ødeleggende borgerkrig foregår.
Denne strømmen stanser ikke. Russiske borgere, de fleste av dem mellom 16 og 28 år gamle, reiser til Syria fra hele landet – ikke bare fra Nord-Kaukasus, men fra nord og sør i Russland, fra de midtre regionene og fra storbyene Moskva og St. Petersburg.
Russiske statsborgere kriger ikke bare for terrororganisasjonen ISIS, men for en rekke radikale islamistiske grupper på syrisk jord, og for grupper som støtter president Bashar al-Assad.
En av de islamistiske gruppene, Jaish-al-Mujahedin-al-Ansar, har fra begynnelsen i 2012 bestått av personer fra det tidligere Sovjetunionen. Det er i denne gruppen de fleste syriafarerne fra den nordkaukasiske undergrunnen befinner seg. Det er imidlertid ingen russisk lov som forbyr denne organisasjonen. Forresten ble ikke ISIS ført opp på listen over terrororganisasjoner før 29. desember i fjor.

Tilfellet Varvara. I russiske medier har det nesten ikke vært noen som helst diskusjon omkring russiske borgeres deltakelse i den syriske krigen. Dette blir spesielt godt synlig dersom vi sammenlikner med dekningen av konflikten i Øst-Ukraina, der Russland aktivt tar del: I nesten to år har omtrent halve den daglige nyhetsdekningen i Russland handlet om Ukraina.
Da Russlands president Vladimir Putin i april i år snakket om trusselbildet fra Syria, sa han følgende: «For oss foreligger det selvsagt ingen direkte trusler fra ISIS. Men det vekker bekymring at også russiske borgere reiser til Syria.» Denne «bekymringen», som begrenser seg til myndighetenes likegyldighet, var responsen på det faktum at tusenvis av russere deltar i Syriakrigen på de radikale islamistenes side.
Men omtrent en måned senere endret holdningene seg – i hvert fall innad i samfunnet. I mai skrev moskovitten Pavel Karaulov en melding på sin facebookside: «Barn savnet!» Det var hans 19 år gamle datter Varvara Karaulova som hadde forsvunnet. Hun studerte ved Statsuniversitetet i Moskva, det mest prestisjetunge universitetet i landet, og var en av de beste studentene på kullet. Hun snakket fem språk, deriblant arabisk. Uten at foreldrene visste det hadde Varvara konvertert til islam og begynt å bruke hijab. I slutten av mai tok hun et fly til Tyrkia for å krysse grensen til Syria.
Pavel Karaulovs facebookmelding endte med et rop om hjelp: «Om noen kan, vær så snill og ring meg! All støtte og hjelp blir satt pris på. Jeg kan betale hva som helst, bare hjelp meg!»

Rekruttert på internett. Varvara Karaulova nådde aldri frem til krigen i Syria. Det skyldtes ikke utelukkende at faren lyktes i å skape oppmerksomhet rundt saken, men det hjalp. Facebookmeldingen ble delt av over 20 000 russiske internettbrukere, og etter hvert plukket opp av mediene som la press på politi og andre myndigheter. Varvara ble anholdt i Istanbul og deportert til Russland. Etterforskningskomiteen forsøkte å få henne strafferettslig forfulgt for «deltakelse i en væpnet gruppering på utenlandsk jord med den hensikt å motarbeide russiske interesser». Etter press fra samfunnet ble det imidlertid åpnet en straffesak mot noen personer fra den muslimske regionen Tatarstan, som skulle ha rekruttert Varvara på internett og lokket henne til å delta i «hellig krig». I denne straffesaken har hun kun status som vitne. Det kan godt sies at hun har hatt flaks, for den russiske sikkerhetstjenesten FSB er ikke nådige. Nesten alle som har kommet tilbake til Russland etter å ha blitt desillusjonerte av de syriske islamistene, har blitt kastet rett i fengsel.
Tilfellet Varvara Karaulova viser tydelig to ting: for det første at det utelukkende er syriafarerne og deres familier som har ansvaret. For det andre viser saken at russiske myndigheter er uhyre raske med reaksjonene, men med andre formål enn hva man kanskje skulle tro. Sikkerhetstjenesten kontrollerer hele prosessen fra begynnelsen av – men de fremmer faktisk flyten av folk som reiser til Syria, og bidrar dermed til flere deltakere i krigen. Det er nemlig slik de slåss mot russiske terrorister.

Uløste samfunnsproblemer. Ifølge både eksperter, menneskerettsarbeidere og politifolk har den nordkaukasiske undergrunnens aktivitetsnivå fordoblet seg i løpet av årene med krig i Syria. I mellomtiden har ikke staten greid å løse noen av de samfunnsproblemene som fører til at russiske terrorister får tilført friskt blod: korrupsjon, arbeidsledighet, fravær av velferdsgoder, fallet i livskvalitet i Kaukasus som har ført til at samfunnet blir arkaisk, uløste religiøse konflikter – alt er som før. Men krigen i Syria har blitt en taktisk alliert for den russiske sikkerhetstjenesten – først og fremst gjennom den aggressive og virkningsfulle propagandaen syriske islamister sprer på internett (de statlige overvåkningsorganene gjør overhodet ingenting for å hindre denne typen propaganda).

Krigen i Syria har blitt en taktisk alliert for den russiske sikkerhetstjenesten.

Spesielt synlig er denne politikken i Dagestan, den nordkaukasiske regionen med Russlands største muslimske befolkning. Det er nettopp herfra de fleste syriafarerne reiser. Fra den vesle landsbyen Novosasetli, som ikke har mer enn 2500 innbyggere, har 22 personer reist – inkludert tre kvinner. For et så lite sted er dette veldig mange. Til sammenlikning har det reist 500 personer fra den patriotiske byen Jekaterinburg (med 15 millioner innbyggere) for å krige i Ukraina.

Forhandlinger om utreise. Flere av innbyggerne i Novosasetli er svært religiøse mennesker som lever etter sharialovene. Mange av dem som har reist til Syria, har vært tilknyttet den nordkaukasiske undergrunnen. I forbindelse med dette har landsbyen hyppig vært utsatt for politiaksjoner. Ved siden av disse brutale aksjonene har sikkerhetstjenesten også forsøkt å svekke undergrunnsbevegelsen ved å forhandle om utreise for geriljakrigerne. Nettopp ved å forhandle med krigernes slektninger, de eldste i landsbyen og respekterte religiøse ledere, har det lyktes sikkerhetstjenesten å få undergrunnens ledere til å reise til Syria, Irak og Afghanistan. Disse forhandlingene har vært vellykkede.
«Her i landsbyen er det en person som har samarbeidet med FSB om å få sendt enkelte av undergrunnskrigerne ut av landet for å drive jihad over grensen,» forteller Novosasitlis leder, Akhjad Abdullajev. «Nå er undergrunnen svekket, og vi har det bra. De som har reist, ønsket å krige. La dem krige, bare ikke her hos oss. Da krigen i Syria begynte, ble det straks åpnet en ’grønn korridor’ for alle. De som er skuffet over livet her, og har latt seg overbevise av propagandaen om kalifatet der, reiste av gårde med hele familien. Nå forsøker de å komme tilbake, men Russland vil ikke ha dem.»

Epidemiens ofre. Da vestlige land slo alarm og begynte å føre lister over islamistiske terroristorganisasjoner, var det stille fra russisk hold. Om myndighetene ikke tilførte noen direkte hjelp, sto de i hvert fall ikke i veien for kaukasiske krigere og deres meningsfeller når de ville dra for å kjempe i en fremmed krig. Denne taktikken har imidlertid en bieffekt som antakelig ikke var ventet fra myndighetenes side: Det såkalte syriske viruset har spredt seg ukontrollert over hele landet, og har funnet frem til mennesker som befinner seg geografisk og sosialt langt unna vårt Kaukasus. I dag har vi en epidemi over hele Russland, og ofrene er unge mennesker som Varvara Karaulova. Men i sikkerhetstjenestens øyne er de ikke ofre. Etter erfaring hentet i Syria er de å betrakte som en trussel. I november 2013, ett år (!) før ISIS offisielt ble erklært som en terrororganisasjon, underskrev Vladimir Putin en ny lov som forhindrer fremmedkrigere i å komme tilbake til Russland. Loven har økt strafferammen til ti års fengsel for «deltakelse i en væpnet gruppering på utenlandsk jord med den hensikt å motarbeide russiske interesser».

Oversatt fra russisk av Kristian Krohg-Sørensen.


Milasjina er korrespondent i Ny Tid.

---
DEL