Russiske avhoppere og Litvinenko-affæren 

I likhet med Sergei Skripal ble også den russiske agenten Aleksandr Litvinenko forgiftet i Storbritannia. Utover dette har de to sakene lite til felles.

Ola Tunander
Tunander er professor emeritus fra PRIO.

Theresa May uttalte i det britiske parlamentet den 12. mars at Russland tidligere har drept russiske eks-agenter og avhoppere, og at det derfor med «stor sannsynlighet» også er Russland som har angrepet Skripal. Den britiske utenriksministeren Boris Johnson presiserte og henviste til Litvinenko – den tidligere russiske etterretningsagenten som i 2006 ble drept av giftstoffet polonium 210 i England.

Det russiske teselskapet

Det var Christopher Steele fra MI6 som gransket Litvinenko-saken. Han ledet MI6s Russlands-kontor fra 2006 til 2009. Steele er i dag mer kjent for rapporten han skrev i 2016 om Donald Trumps sexliv i Moskva – finansiert av Hilary Clintons presidentkampanje.

Da Steele avsluttet etterforskningen av forgiftningen av Litvinenko, hevdet han at Litvinenko ble forgiftet av sine russiske kontakter Andrej Lugovoj og Dmitrij Kovtun 1. november 2006 i London.

Det ble funnet spor av radioaktiv polonium på tekannen som ble benyttet da Lugovoj og Kovtun drakk te med Litvinenko den samme novemberdagen, og dette stoffet ble produsert i Russland. Dette kan kanskje synes som klare bevis, men hvorfor skulle Russland benytte en drapsmetode med russisk signatur? Samtidig vet vi at Yasir Arafats lik også inneholdt polonium, men det er ingen som mistenker Russland for dette.

Forgiftningen av Scaramella tyder på at Litvinenko ble forgiftet før teselskapet med de russiske agentene. 

Et annet spor var isteden den italienske borgeren Mario Scaramella. Han hadde spist lunsj med Litvinenko samme dag, og ble selv også forgiftet med polonium (men ikke livstruende), og åpenbart ikke fra den samme tekannen som ble benyttet senere den ettermiddagen.

Forgiftningen av Scaramella tyder derfor på at Litvinenko ble forgiftet før teselskapet med de russiske agentene Lugovoj og Kovtun. Vi vet derfor fortsatt ikke hvem som var ansvarlig for drapet på Litvinenko.

Litvinenko på sin side mistenkte først Scaramella. Men hvilke motiver hadde i så fall Scaramella? Han hadde tidligere samarbeidet med Nicolo Pollari, som var involvert i de forfalskede Niger-dokumentene og som ble brukt til å legitimere krigen mot Irak i 2003. Scaramella har også hatt bånd til russisk-israelsk smugling av våpen og nukleære substanser.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.