Russiske atomvåpen på Krim?

Den tidligere politiske fangen og dissidenten Mustafa Dzhemilev forteller Ny Tid om kampen mot okkupasjonen av Krim, hans forhold til Russland og hvorfor han fikk Nansen-medaljen. I dag er han politisk leder for den etniske gruppen på 280 000 krimtatarer. 

Truls Lie
Ansvarlig redaktør i Ny Tid
Email: truls@nytid.no
Publisert: 15.01.2016

Krimtatarenes Mustafa Dzhemilev (72) forteller Ny Tid at det aldri var i hans tanker å bli en politisk leder. Ikke en eneste dag var dette planen. Men som politisk aktivist i en årrekke ble han spurt, og har i dag representert en kvart million krimtatarer i et kvart århundre.

Rett etter fødselen på Krim ble tatarfamilien forvist da Sovjet okkuperte Krim i 1944. Dzhemilev vokste opp i eksil i Usbekistan, og har siden 18-årsalderen vært svært politisk aktiv. De neste 25 årene ble han arrestert seks ganger for anti-sovjetiske aktiviteter, og satt til sammen 15 år i fengsel, deriblant i arbeidsleirer. Hans liv var konstant overvåket. Dzhemilev er også kjent for å ha gjennomført den lengste sultestreiken i menneskerettighetsbevegelsenes historie – i 303 dager. Han overlevde bare fordi han ble tvangsfôret.

Krimtatarene. Når Ny Tid i Kiev etter møye klarer å få møte regionens Nelson Mandela, møter vi en mann som er preget av å ha kjempet i en mannsalder.
Er det noen forskjell på dagens Russland og det gamle Sovjets behandling av tatarene? «Grunnleggende er vår kamp den samme, mot de samme kreftene. Dagens okkupanter av Krim har samme mentalitet som det tidligere Sovjet. Etter 24 år med ukrainsk uavhengighet med demokratiske menneskerettigheter, er vi igjen under sovjetisk administrasjon. Som i det tidligere Sovjet har vi ikke rett til frihet eller ytringsfrihet hvor vi kunne utrykke hva vi tenkte.»
Jeg ber ham være mer spesifikk, og han forklarer at myndighetene holder tilbake informasjon. Man må utenlands for å bli informert. Men etter revolusjonen som nå pågår i Ukraina, har de der en viss frihet med internett, radio og massemedier, selv om disse kontrolleres og overvåkes av ukrainske myndigheter. «Anklages myndighetene i dag, får du bare beskyldninger mot deg, eller blir bøtelagt etterpå,» sier Dzhemilev.
Hva da med Krim – hva er det egentlig som foregår, slik en innsider som krimtatarenes leder ser det? «Ingen spurte oss om tillatelse til å sende inn utenlandske styrker. Disse er aldri blitt ønsket velkommen av befolkningen slik jeg ser det. Krimtatarene har lenge kjempet denne kampen for selvstendighet – helt siden okkupasjonen i 1783 ! Vi har hele tiden blitt presset til å forlate landet, helt siden den gang vi utgjorde 97 prosent av befolkningen. Før fordrivelsen i 1944 utgjorde vi 25 prosent, mens tilbakevendingen i 1989 bedret dette. Men i dag lever over halvparten i eksil.»
Dzhemilev mener institusjoner og myndigheter på Krim burde representere de viktigste etniske gruppene, gitt autonomi. Derfor skulle krimtatarenes eget språk – som Dzhemilev insisterer på å snakke her i Kiev, oversatt med tolk – bare være ett av flere offisielle språk. Folkegruppene skulle kunne ha proporsjonal representasjon.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.