Rumi vekkes til live

Analyse: Hva har Madonna, Shirin Ebadi og Festspillene i Bergen til felles? De hyller filosofen og 800-årsjubilanten Rumi. 2007 er Unescos internasjonale Rumi-år.

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

[rumi-året] Klokka 20 den 20. april starter Nederlands feiring av Rumi-året i Amsterdam, på oppfordring fra FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (Unesco).

Riktignok er det ennå fem måneder til man 30. september kan markere 800-årsdagen for fødselen til den persiskfødte poeten, filosofen og sufi-mystikeren Rumi (1207-1273). Men flere land tjuvstarter nå feiringen av den klassiske dikteren som kulturpersonligheter fra Goethe til Sinead O’Connor har latt seg inspirere av. Friedrich Hegel kalte Rumi den største poet i verdenshistorien.

Og nå er dikteren tilbake for fullt: Den tyrkiske filmen om Rumi, Seven Cities, skal etter planen ha premiere på den 60. filmfestivalen i Cannes fra 16. mai. Mens Tyrkia, hvor Rumi ligger begravet, lanserer fredsprosjektet «The Cultural Train of Rumi’s Love and Patience» gjennom 17 europeiske land i løpet av 2007.

Uavhengig av den internasjonale satsingen vil Trond Gustavsens Trio 29. mai holde konsert under Festspillene i Bergen, sammen med The Mediævel, med nyskrevet musikk til tekster av Rumi. Det er Rumis «forsoning, livsutfoldelse og kjærlighet» som vil stå i sentrum for konserten.

Til tross for at Rumis hovedverk Masnavi – som det tok 43 år å skrive – i 2002 ble plukket ut som en av de 100 bøkene i Bokklubbenes «Verdensbibliotek», er han likevel ennå lite kjent i Norge. I motsetning til USA, hvor Rumi det siste tiåret har vært landets bestselgende dikter: Coleman Barks’ The Essential Rumi har solgt over 500.000 eksemplarer. Kanskje ikke så rart at Rumi fenger også i vår tid når hans diktstrofer kan oversettes slik:

Jeg er full og du er gal

Hvem skal lede oss hjem?

I 1998 deltok Madonna på new age-guruen Deepak Chopras CD A Gift of Love. Deepak & Friends Present Music Inspired By The Love Poems Of Rumi, sammen med blant andre Goldie Hawn og Demi Moore. Salgssuksessen var så stor at oppfølgeren kom i 2002, med nye innlesninger av navn som Antonio Banderas, Lisa Bonet og Melanie Griffith.

Madonnas bidrag var «Bittersweet», med blant annet dette tekstutdraget:

I saw myself as the source of existence

I was there in the beginning

And I was the spirit of love

Now I am sober

There is only the hangover

And the memory of love

And only the sorrow

Dette utdraget fra en ghazal, sufienes diktform, oppsummerer på mange vis Rumis universelle livsfilosofi: Den nærmest panteistiske søken etter en mening i tilværelsen. Individets forsoning med seg selv, og dermed også med de høyere makter, eller for å bruke Rumis egne ord innenfor denne gnostisk-lignende sufibevegelsen innen islam: «Jeg ønsker meg Én, jeg vet Én, jeg ser Én, jeg roper på Én.»

Rumi har på forunderlig vis klart det få andre poeter eller filosofer har maktet: Å bli oppfattet som evig aktuell. Paradoksalt nok ved hjelp av sine mest tidløse tekster. Både Rumis universalfilosofi, religionsforbrødring, likestilte kvinnesyn og grenseløse kjærlighetsbudskap synes å fenge ved inngangen til det 21. århundre.

Det er nok ingen tilfeldighet at de kvinnelige kulturpersonlighetene var i flertall på Chopras Rumi-CD-er. Heller ikke at Shirin Ebadi, den iranske nobelprisvinneren fra 2003, i sin nobeltale nettopp takket Rumi for den «humanitære kulturen» som han har vært en talsmann for, noe som har gjort at «iransk sivilisasjon og kultur er blitt gjennomsyret av og fylt med menneskekjærlighet, respekt for andres liv, tro og livssyn…»

Både Rumis oppvekst, virke og resepsjonshistorie har vært preget av kvinnenes dype innflytelse. Det var bestemoren hans, prinsesse av Khorasan i dagens Afghanistan, som lærte opp hans far til å bli «De lærdes sultan». Rumis mor, Mumine Khatun, ble en sufihelgen og hennes grav et pilegrimsmål der hun ligger begravet i Karaman i Tyrkia. Søsteren Fatima Khatun ble en høyt aktet filosof som underviste menn i filosofi og ble konsulent i juridiske spørsmål.

Da Rumi var sju år, måtte familien flykte vestover i det persiske Seljuk-riket, vekk fra den afghanske hjembyen Balkh på grunn av angrep fra Djenghis Khans styrker. Etter å ha vært innom både Bagdad og Mekka, kom han 3. mai 1228, 20 år gammel, til Konya i dagens Tyrkia. Her giftet Rumi seg med Kerra Khatun, som var kjent som en av regionens fremste mystikere.

Sammen fikk de datteren Melika Khatun, som ble avgjørende for å videreføre farens filosofiarv gjennom Mevlani-bevegelsen – kjent for sine virvlende dervisher, som med sine piruetter forsøker å nå den høyeste sannhet. Den kanskje viktigste arvtageren av Rumis filosofi var likevel, som Camilla Adams Heminski påpeker i Women of Sufism (2003), hans disippel og nære venn i Konya: Fahrunnissa.

Den kvinnelige påvirkningen har også tydeligvis påvirket Rumis skrifter. Leser man hovedverket Masnavi, ser man flere ganger tydelig kvinneperspektivet. I fortellingen «Elskeren som leste sonetter til hans elskerinne», viser jenta seg å være så kravstor at hun ikke blir fornøyd selv når mannen har brukt tiden å skrive henne dikt for å hylle hennes klokskap og skjønnhet. Hun sier: «Det er ikke del av en ekte elsker å kaste bort tiden på denne måten. Dette viser at jeg ikke er det ekte formålet for din kjærlighet, men at det du egentlig elsker er dine egne utgytelser og ekstatiske henrykkelser.»

Og hun fortsetter: «Det er som om jeg er i Bulgaria og din kjærlighet er i Kina.»

Her kan vi også øyne det store geografiske spennet verdensborgeren Rumi hadde. Selv reiste han fra dagens Afghanistan i øst til Tyrkia i vest, mens hans fortellinger også handlet om grekere og kinesere som møtes til dyst om å bygge det vakreste huset i verden.

Slik levde han i praksis opp til det utsagn som er blitt ham tillagt:

Jeg er ikke kristen, jøde, zoroaster eller muslim;

Jeg er ikke østlig eller vestlig, eller fra land eller sjø:

Ikke fra naturen eller himmelen, ikke fra India, Kina, Bulgaria, Saqsuin, Irak eller Khorosan.

Mitt sted er det stedløse: Mitt tegn er intet tegn.

Betegnende nok kom da også representanter fra alle kjente religioner for å hylle Rumi ved hans død i Konya i 1273. 800 år etter hans fødsel viser dette årets arrangementer i Europa, USA og India at Rumis forbrødrende filosofi ennå lever. Og at selv Nokia har et slagord i hans ånd: Connecting people.

FAKTA

RUMI

■ Født 30. september 1207 i Balkh, Afghanistan. Død 17. desember 1273 i Konya, Tyrkia.

■ Hele navnet er Mavlana Jalal-ad-Din Muhammad Rumi.

■ Poet, filosof og musikkskaper innen sufismen. Skaper av Mevlevi-ordenen.

---
DEL

Legg igjen et svar