Roten til alt ondt

Svenske Lars-Johan Liman får 10.000 spørsmål i sekundet. USA bestemmer hva han skal svare.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En drøm er i ferd med å briste. En drøm som for ti år siden ble tent i tusenvis av ungdomshjerter da de hørte «The Hackers’ Manifesto» i filmen Hackers, og så Angelina Jolie som Kate «Acid Burn» Libby. I manifestet slo de unge hackerne fast: «Dette er vår verden nå. En verden av elektroner, brytere og elektronisk skjønnhet. Vi eksisterer hinsides nasjonalitet, hudfarge eller religiøse tilbøyeligheter».

Veiviseren. I dag bruker nesten en milliard mennesker Internett. 10.000 av dem tar hvert sekund kontakt med svensken Lars-Johan Liman. Han styrer en av Internetts viktigste «telefonkataloger» fra Bellmansgatan 30 i Stockholm. Men han får ikke bestemme svarene. Det er det Internet Corporation For Assigned Names and Numbers (ICANN) som gjør. Offisielt er ICANN en privat stiftelse, men det er ingen tvil om hvem som har det siste ordet:

– Alle ICANNs avgjørelser må bli godkjent av det amerikanske handelsdepartementet, sier Liman til Ny Tid.

Han er systemsjef for Automica, som driver en av verdens tretten «hovedkataloger» eller rotservere. Det er de som delegerer datamaskinene til de rette toppdomenene, som for eksempel .no, .com eller .org. Og det er de som i teorien kan fjerne et domene. Hvis ICANN ber dem om å gjøre det.

Internettkrigen

Under Kosovo-krigen i 1999 ville det amerikanske forsvarsdepartementet ikke bare slippe bomber over Serbia. Ifølge Liman ville de også fjerne hele landet fra Internett. Derfor tok de kontakt med det amerikanske handelsdepartementet.

– Heldigvis sa handelsdepartementet nei. Likevel håper jeg man finner en mer demokratisk løsning etter hvert, man vet jo ikke hva framtiden bringer, sier Liman.

For i praksis kan ICANN «fjerne» ett land fra Internettets overflate. Eller skape et helt nytt som Bouvet-øynene (.bv) eller «Svalbard og Jan Mayen» (.sj). Eller anerkjenne land som ingen andre har anerkjent før, som Færøyene (.fo) og Grønland (.gl). ICANN kan også gi politisk legitimitet til omstridte områder som Palestina (.ps) og Taiwan (.tw).

ICANN baserer seg på FNs standardiseringorganisasjon ISO når de velger landkoder. Men det er ICANN som i siste instans bestemmer om de skal brukes. Eller ikke.

De kan for eksempel velge å holde gamle imperier i live, som Sovjetunionen (.su).

Som en kuriositet kan det også nevnes at Nord-Korea per dags dato ikke har en egen toppdomene. ICANN har reservert .kp for landet, men ingen ville påta seg ansvaret å administrere den.

Internetts gud

Selv påstår ICANN at de ikke spiller en politisk rolle. Bare en administrativ.

I løpet av dette året går ICANNs kontrakt med det amerikanske handelsdepartementet ut. Da domenene ble fordelt mellom verdens land var det i praksis bare en person som styrte Internett, en professor i informatikk ved Universitet i Sør-California, Jon Postel. «Hvis Internett har en gud, så er det Jon Postel», erklærte det britiske magasinet The Economist i 1997. Postel tok sentrale avgjørelser som for eksempel hvem det er som skal styre et lands toppdomene. Hans enevelde varte helt fram til 1998. Det var Postel selv som bestemte at det var på tide å abdisere. Etter en bitter dragkamp mellom blant annet det private næringslivet, stater og frivillige organisasjoner over hele verden, grunnla Clinton-administrasjon ICANN i 1998. Ifølge en artikkel i Foreign Affairs ?(november 2005) var forhandlingene så harde at Postel fikk hjerteinfarkt og døde idet de ble avsluttet. «Postel fikk dermed aldri se den organisasjonen som han var så sentral i skapelsen av», skriver Kenneth Neil Cuiker.

Resultatet ble at de tretten rotserverne nå blir styrt av så forskjellige aktører som NASA, universiteter, det amerikanske militæret, frivillige organisasjoner og private selskaper. Deriblant svenske Autonomica, som ble opprettet som en privat stiftelse i 2000. Navnet skal ifølge Liman signalisere at de er uavhengige.

– Vi skal ikke tjene penger og vi skal være helt uavhengige i forhold til hva den svenske staten bestemmer, sier Liman.

Under FNs vinger

Da verden for alvor forsto betydningen av Internett begynte også kampen om hvem som skulle styre det. Kritikerne mener at ICANN mangler demokratisk legitimitet. Sivile organisasjoner mener at ICANN er i lomma til det private næringslivet. Næringen føler at organisasjonen er alt for statlig. Og resten av verdens nasjoner føler at de står maktesløse overfor den private stiftelsen. Zimbabwes president Robert Mugabe var en av dem som frontet kritikken. Han uttalte at ICANNs styre er et uttrykk for nykolonialisme.

November 2004 opprettet FNs generalsekretær Kofi Annan en gruppe bestående av 40 personer som skulle se nærmere på hvem som skulle styre Internett. Ikke overraskende ble konklusjonen at ICANN burde være under FNs vinger.

USA holder på makten

Washington planla egentlig å gi fra seg makten over ICANN i 2006, men jo mer andre land krever sin del av kaka, jo mer tviholder de på den. Diskusjonen rundt ICANN nådde sitt foreløpige toppunkt under konferansen World Summit on the Information Society i Tunis rett før jul. Mange, blant andre EUs IT-kommisjonær Viviane Reding advarte mot at Internett kunne bryte sammen hvis ikke USA var villig til å gi fra seg makten. Men makt er ikke alltid like lett å gi fra seg. Under konferansen annonserte USA at de ville beholde det overordnete tilsynet over ICANN.

FN bestemte seg da for å sette opp en gruppe kalt the Internet Governance Forum (IGF) som skal hjelpe de ulike landene med å få frem sine synspunkter rundt Internett overfor blant annet ICANN. Det første formøtet i IGF skal være i midten av februar i år.

World Wide Iran

– Hvis ikke Internett blir mer demokratisk kan vi risikere at land som India, Kina og Iran lager sine egne nettsystemer, sier Daniel Apollon til Ny Tid.

Han er forskningsleder for Avdeling for informasjonsteknologi ved Universitetet i Bergen. Han tror at vi i større og større grad vil få en global bevegelse som vil kreve en mer demokratisk styring av Internett.

– Det er en sterk sivil bevegelse som krever større demokratisk kontroll over Internett. Og den kommer til bli større, sier Apollon.

Internettforsker og universitetslektor ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr, deler ikke Apollons synspunkter.

– Til nå har den nåværende ordningen tikket og gått uten problemer. USA har ikke vist noen som helt vilje til å sensurere nettet. Kina og Iran derimot prøver aktivt å sensurere Internett, sier Hannemyr.

Han tror at det beste er hvis dagens ordning blir videreført.

– Så lenge ikke noe dramatisk skjer, er det tryggest hvis ordningen forsetter. ICANN er en privat stiftelse og ikke styrt av USA, sier Hannemyr som viser til at daglig leder for ICANN, Paul Twomay, er australsk.

Aktiviteten i ICANN oversees av en komité, Governmental Advisory Comittee (GAC), der de fleste land i verden, inklusive Norge, har et sete. GAC ledes av Mohamed Sharil Tarmizi fra Malaysia.

– GAC møtes flere ganger i året på ulike steder i verden og har stor innflytelse på ICANNs beslutninger, sier Hannemyr.

I en ikke så sannsynlig framtid

Men hva med Liman som styrer den svenske rotserveren. Kan han skru av Norge?

– I teorien kan jeg vel det. Men det ville blitt et rent helvete. Dessuten ville de andre rotservene funnet det ut med en gang og brukerne kunne bare hentet informasjonen der istedenfor, sier Liman. Han sammenligner forholdene mellom rotservene med forholdet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.

– Egentlig er det som en slags innbygd terrorbalanse. De tretten rotserverne blir drevet av veldig ulike organisasjoner. Alt fra NASA til Universiteter og frivillige stiftelser. Hvis en av dem gjør noe tull, vil de andre oppdage det med en gang, forteller Liman.

Men hva gjør vi hvis ICANN bestemmer seg for å skru oss av?

– I prinsippet er det ingenting i veien for at vi kunne styrt våre egne rotservere i Europa, dersom instruksjonene som kom fra USA var uforenelige med ytringsfrihet og demokrati. Det er imidlertid ingenting som tyder på at ICANN vil handle på måter som vil gjøre et slikt skritt nødvendig, sier den norske internettforskeren Hannemyr.

Svenske Liman ser også muligheten:

– Ja, ja… I teorien kunne jeg vel skrudd av kontakten med USA, sier Liman.

gunnar.thorenfeldt@nytid.no

Les mer i papirutgaven som blant annet kan kjøpes i Narvesen, 7-eleven, Deli de Lucia og i en rekke dagligvarekjeder over hele Norge.

---
DEL

Legg igjen et svar