Roser omleggingen

– Jeg spratt opp og sa hurra, forteller forfatter Dag Skogheim. Som Berit Ås er han glad for at Ny Tid gikk tilbake til tabloidformat. Men medieviter påpeker at innholdet er det viktigste.


Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Reaksjon. – Jeg ble så glad da jeg så den nye utgaven at jeg spratt opp og sa hurra!

Det sier Ny Tid-abonnent og forfatter Dag Skogheim (85). Den trøndelagbosatte statsstipendiaten, kjent for sine bøker om arbeiderbevegelsens historie og krigshistorien i Nord-Norge, var fornøyd da han 7. februar oppdaget at Ny Tid, hvori opptatt Orientering, var tilbake som avisformat. Overgangen til nytt og radikalt eierskap i vinter gjorde det mulig å få lagt avisa om og tilbake fra, etter åtte år i magasinformat.

– Først og fremst liker jeg papirutgaven fordi den ikke lenger bærer preg av et tabloidisert magasin. Utgaven er på sett og vis mer ryddig og lesbar. Innholdet kommer tydeligere frem, og det er ikke i like stor grad underlagt bildene, sier Skogheim, som tror Ny Tid kan vinne mye på å gi ut avisa i nytt format.

Som mangeårig Ny Tid-abonnent kjenner han igjen avisa fra før den ble lagt om til magasinformat i januar 2006. På 1970-tallet skrev Skogheim selv i Ny Tid, og han syns det hadde vært morsomt å se navnet sitt på trykk i avisa igjen.

– Ny Tid skal være en avis med forankring i tradisjonen. På samme tid skal den være dagsaktuell. Ny Tid skal ta opp de tabubelagte temaene, som ingen andre vil ta i. Og her er det mye å ta tak i. Se for eksempel på idretten. Hvorfor skal man ikke tåle nederlag i vinter-OL? Er det fordi sponsorene taper penger? Dette er saker, populære eller ikke, som jeg syns Ny Tid skal skrive om, sier Skogheim.

De siste ukene opplyser administrasjonen av avisa har opplevd framgang på opplags- og annonsesiden. 3. april skal Kulturrådet avgjøre hvilken produksjonsstøtte ukeavisene skal få. De siste årene har Morgenbladet og Dag og Tid fått omtrent 66 prosent mer statlig støtte enn Ny Tid, som sies å være den eneste gjenværende, venstreorienterte ukeavisa.

– Unik ukeavis

Tidligere leder i SV, Ny Tid-aksjonær Berit Ås, har brukt litt tid på å venne seg det nye format, men nå liker hun det godt. Én ting er hun sikker på, og det er at Ny Tid er en unik avis som trengs i norsk offentlighet.

– For meg er Ny Tid spesiell. Den bevarer tradisjonen fra det gamle Orientering og Ny Tid. Vi trenger en avis som tar opp temaer som for eksempel norsk nedrustings- og fredspolitikk, spesielt nå som vi får en norsk generalsekretær i Nato, sier Ås.

Sosialpsykologen Ås syns det er bra og riktig å trekke de internasjonale kvinnestemmene inn i den norske avisvarmen via Ny Tid.

– Kvinner kan ofte tilføre annet syn på krig og konflikt enn menn, som på sin side er mer opptatt av strategi. Jeg syns at kvinnene er flinkere til å gi stemme til sivilbefolkningen, sier Berit Ås.

Likestilling, fattigdom, krig og konflikt er blant de feltene som Ås lister opp og som hun ønsker at Ny Tid skal konsentrere seg om.

– Lurt med tabloid

Medieviter Martin Eide ved universitetet i Bergen tror det var lurt av Ny Tid å gå tilbake til tabloidformatet. Ifølge Eide finnes det ikke mange eksempler på magasiner som har fungert godt i norsk avishistorie. Allikevel vil ikke Eide overvurdere formatet alene.

– Det er lett å overvurdere selve formatet, men i realiteten koker det ned til innholdet. Leserne gjennomskuer formen og prissetter innholdet, sier Eide.

– Det er fortsatt mulig å komme et langt stykke på vei med papiravisa, og avisene trenger ikke satse så hardt på nett. Det bunner i at leserne ønsker seg en alternativ, analyserende journalistikk som gir dem noe å bite i, sier Eide.

Ifølge Eide er det i Norge opplest og vedtatt at det er i helgen man leser aviser, og derfor satser mange av de største avisene på helgeutgaver og -magasiner. Når mange kjemper om plassen på helgemarkedet, blir det også tøffere tider for ukeavisene.

– Det er lett å komme med elendighetsbeskrivelser i dagens medievirkelighet, men jeg tror Ny Tid kan komme langt om avisa har en tydelig profil og markerer sin posisjon blant de andre avisene, sier Eide.

---
DEL