Denne vellagede filmen om to kvinner i cybersexindustrien er hverken den kjente historien om utnytting av østeuropeiske kvinner, eller mykporno forkledd som dokumentar.

PhoeniXXX

Mihai Gavril Dragolea

Romania

I det postkommunistiske Romania er cybersex en voksende økonomi. PhoeniXXX er en vellaget dokumentarfilm fra Bucuresti som forteller historien om Mona og Georgiana – to venner sent i tjueårene som arbeider som «live chat girls». Tross tematikken konsentrerer Dragolea seg på behendig vis om de to hovedpersonenes hverdagsliv utenom jobben.

Tilsynelatende filmet av et énpersonsmannskap, er PhoeniXXX bevisst rufsete i både tekstur og visuell estetikk. Dette blir ytterligere forsterket ved at himmelen er overskyet og interiørene beskjedne i store deler av filmen. Denne grovkornheten kler både materialet og hovedpersonenes ærlighet og mangel på pretensjoner.

Kvinnenes særegne arbeid blir underordnet det gripende portrettet av de daglige rutinene deres, familiedynamikken og fremtidsplanene de har. 

Annerledes tilnærming. Filmen er hverken den velkjente historien om seksuell utnytting av østeuropeiske kvinner eller mykporno kamuflert som dokumentar, slik mye av det som er kommet i det siste er. I stedet gir regissøren oss en mer dyptpløyende karakterskildring av hovedpersonene og familiene deres. Etter hvert som filmen beveger seg fremover, blir Mona og Georgianas særegne arbeid underordnet det gripende portrettet av de daglige rutinene deres, familiedynamikken og fremtidsplanene de har. Likevel er det kvinnenes arbeid som gir dem og familiene deres størst ubehag, og dette forblir selvsagt sentralt i fortellingen, om ikke i karakterskildringene.

Resultatet er at filmen lykkes godt i å belyse livene til dem som er fanget i det globale dragsuget mot storbyen. Både Mona og Georgiana kommer fra bondefamilier, men stiller seg forståelig nok nølende og tvilende til sine egne muligheter for å overleve og lykkes hvis de forblir innenfor landbruksnæringen deres foreldres liv er basert på.

Familieperspektiver. Noe av styrken i filmen er skildringen av bikarakterer. Denne bidrar ikke bare til å drive fortellingen om hovedpersonene fremover, men gir også større innsikt i de sosioøkonomiske realitetene i dagens Romania. I en scene midt i filmen klager Monas far over sosialismens fall, og hevder at den ville gitt bedre levestandard og flere jobbmuligheter enn det nåværende «demokratiske» systemet. Det er en vurdering basert på desperasjon og frustrasjon så vel som et uttrykk for foreldreomsorg som er lett gjenkjennelig for et større publikum.

Vi får observere og tenke over dagens rumenske samfunn og mangelen på muligheter for disse kompetente unge kvinnene. 

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.