«Det er tre måter å hilse en jøde på: herr møkkete jøde, din møkkete jøde, og dra til helvete, din møkkete jøde», skrev den rumenske jøden og legen Emil Dorian i dagboken sin våren 1940. Denne bitre spøken verserte blant vanlige folk i Bucuresti og gjenspeilet situasjonen til de rumenske jødene på den tiden.
Dorians dagbok er utgangspunktet for dokumentarfilmen Dead Nation fra den rumenske filmskaperen Radu Jude. Regissøren har laget en tankevekkende dokumentar i en minimalistisk visuell stil. Hele filmen er basert på fotografier tatt i et fotostudio i Romania i 1930–1940-årene. Fotografiene fungerer nesten aldri som illustrasjoner til dagboktekstene, men danner heller et ironisk kontrapunkt.
Fotografiene er portretter av smilende rumenere i tradisjonelle folkedrakter, bilder fra familiebegivenheter, av kirkeledere, soldater og høytidelige feiringer. De vises samtidig som en fortellerstemme beskriver hvordan forfølgelsen av jødene eskalerte, med Dorians dagboksnotater flettet inn sammen med radionyheter og patriotiske sanger. Fotografiene og dagbokutdragene spenner over en tiårsperiode, fram til 1946.
Judes sammenstillinger impliserer at rumenerne hadde en finger med i spillet når det gjaldt den dårlige behandlingen av jødene under holocaust. Det er oppsiktsvekkende å se en film fra en rumensk filmskaper som uanstrengt kritiserer sitt eget hjemland i den tid der mange regionale myndigheter forsøker å hvitvaske deltakelsen og medvirkningen under holocaust.
Ansvarsfraskrivelse
Polen har nylig vedtatt lover som gjør det straffbart å antyde at nasjonen har vært ansvarlig for holocaust-relaterte forbrytelser, og tilsvarende lover er vedtatt i Ukraina. Dette kritiseres som et forsøk på å tilsløre samarbeidet mellom nazistene og borgerne i disse landene.
Også Litauen, Latvia og Ungarn har innført en politikk som tar sikte på å benekte deres engasjement. I Romanias tilfelle, et land som har den tvilsomme «æren» av å ha drept flere jøder enn noe annet nazi-alliert land (estimert til 300 000 mennesker), er det positivt at Jade har kunnet lage filmen tilsynelatende uten innblanding.
Dorians notater forteller om en økende rumensk antisemittisme som nådde et farlig nivå lenge før landet støttet nazistene.
Det er oppsiktsvekkende å se en filmskaper som uanstrengt kritiserer sitt eget hjemland i den tid der mange forsøker å hvitvaske deltakelsen og medvirkningen under holocaust.
I 1938 mistet Dorian jobben som lege, da myndighetene «frarådet» jøder å arbeide for statlige organisasjoner. Jødiske pasienter ble forvist fra sykehus, den statlige radiokanalen spilte sanger om jøder som «suger blodet vårt», og synagoger ble brent ned. I 1939 ble jødiske medisinstudenter nektet å ta eksamen.
Forbudt å behandle kristne pasienter
I 1940 ble jødiske soldater resolutt kastet av toget og drept av sine soldatkamerater, og samme år ble det forbudt for jødiske leger å behandle kristne pasienter.
I 1941 deltok kvinner i et program der jødenes tunger og øyne ble skåret ut. I 1942 ble dødelig gass testet på jødene, og rumenske soldater deltok i likvidasjonen av jødiske samfunn i Odessa og andre deler av Ukraina.
Dorians dagbok kaster lys over hvem (i Vesten) som visste hva som skjedde under holocaust, når de visste om det – og hvorfor ikke mer ble gjort for å stanse grusomhetene.
Når han som lege i Bucuresti hadde informasjon om gassing av jøder i 1942 og visste om et tog gjennom Romania som fraktet jøder til Polen – der «deres skjebne var kjent», som Dorian skriver – er det virkelig mulig at de allierte ikke visste om gasskamrene som ventet jødene?
Syndebukker
Judes beslutning om å holde seg til en minimalistisk fortellerstil skaper en betydelig emosjonell innvirkning, men forårsaker samtidig noen problemer. Seere uten bakgrunnskunnskaper om Romanias rolle i andre verdenskrig kan ha problemer med å følge de historiske hendelsene som antydes, men ikke forklares: Under andre verdenskrig var Romania først nøytralt, men tok så parti med Hitler for å invadere Ukraina før man skiftet til de alliertes side og til slutt søkte en allianse med Sovjetunionen.
Dead Nation er en viktig film som illustrerer hvordan en minoritetsgruppe gjøres til syndebukker, og hvordan dette vokser raskt og i uforminsket styrke med katastrofale resultater. Filmen vil forhåpentlig bli sett av mange, særlig i Romania og Øst-Europa.
Oversatt av Iril Kolle
