Rom til tanker om Syria: kunst og kultur i urolige tider

Vi er i dag vitne til en fragmentering av det syriske folk, der stemmene deres er spredt over hele verden. Hva skjer da med kunsten, kulturen og den kollektive identiteten? Farens gule bil var det eneste stedet der Sana Yazigi følte seg trygg nok til å tenke. I Assads Syria har veggene ører, og hjem […]

Avatar
Email: ranai@ikos.uio.no
Publisert: 14.10.2015

Vi er i dag vitne til en fragmentering av det syriske folk, der stemmene deres er spredt over hele verden. Hva skjer da med kunsten, kulturen og den kollektive identiteten? Farens gule bil var det eneste stedet der Sana Yazigi følte seg trygg nok til å tenke. I Assads Syria har veggene ører, og hjem er ikke trygge. I Syria er det en forbrytelse å tenke, en forbrytelse som straffes med kidnapping, tortur og fengsel. For innbyggerne har Syria blitt et stillhetens og fryktens rike. Det første året utfoldet revolusjonen i Syria seg gjennom en rekke demonstrasjoner og sivile ulydighetskampanjer. Befolkningen løftet de kreative uttrykkene sine til nye høyder. Det var som om syrerne, som hadde vært stille i over 40 år, ikke lenger klarte å holde kustus på tankene sine. Dette førte til en sterk utvikling av kulturelle uttrykksformer. Forrige uke var Oslo et samlingspunkt for noen av de viktigste stemmene i Syria. Arrangementene var organisert av det nyetablerte Syrian Peace Action Center (SPACE), en gruppe jeg er grunnlegger av sammen med Zeina Bali og Murhaf Fares. Vi er i dag vitne til en fragmentering av det syriske folk, der stemmene deres er spredt over hele verden. I løpet av uken måtte vi konstatere – og akseptere – at det er vanskelig å artikulere et samlet syrisk narrativ. Uten et slikt narrativ er saken vår tapt, og identiteten vår vil smuldre bort. Til tross for vår nasjonale lidelse, må syrisk kultur og identitet smelte sammen med og akseptere sin egen globalisering. Ikke bare ved å utfordre det internasjonale samfunnets store kulturelle linjer, men også ved å knytte bånd til vertsamfunnene vi nå lever i for å skape solidariske nettverk. Folket – uansett hvem de er – er våre sterkeste allierte. Usynlige som folk. I Norge vet vi at vi har støttespillere på alle nivåer av det politiske livet. På øverste nivå har den norske ambassaden gitt oss støtte til viktige syriske kulturelle og sivilrettslige initiativer. På lokalt nivå har vår organisasjon SPACE fått støtte fra blant annet Fritt Ord, og forrige uke demonstrerte legen Hanne Heszlein-Lossius støtten vi får fra grasrota. Heszlein-Lossius startet Facebook-kampanjen «Har du plass til en ekstra i hjemmet ditt?», en kampanje som er inspirert av hvordan nordmenn behandlet bosniere på 1990-tallet. Heszlein-Lossius fortalte oss nykommere om viktigheten av å huske våre nylige forgjengere. Det er nemlig en paragraf i loven som ikke benyttes i vårt tilfelle. Legen fra Bergen krever at syriske flyktninger skal behandles som en gruppe, ikke som individuelle asylsøkere. Dette gjorde oss bevisste på at den vanskelige situasjonen vår også handler om den juridiske uvilligheten til å betrakte oss som et folk med en sak. Vi er blitt «palestinasert», som den syriske intellektuelle Yassin Haj Saleh skriver. Med det mener han at vi har blitt usynlige for det internasjonale samfunnet. Uunngåelig. I kampen mot å forsvinne fra historien har Sana Yazigi opprettet det digitale arkivet creativememory.org. Under foredraget hennes i Oslo flyttet Yazigi datoen for revolusjonens offisielle start – fra mars 2011 til én måned tidligere. Hun hevder at februar markerer den første demonstrasjonen i Damaskus. Etter at en politibetjent angrep en kjøpmann på Harika-markedet, samlet folket seg spontant og begynte å rope «tyver, tyver». Snart kom innenriksministeren og skapte panikk i folkemengden. Han gikk ut av bilen sin og ropte: «Er dette en demonstrasjon? Skam dere!» Folket begynte raskt å adlyde ordene hans ved å rope støttende slagord for regimet. Øyeblikket var et vippepunkt som bare en måned senere brøt ut i et åpent opprør i den sørøstlige byen Dar’ˉa. . Den flyttede datoen minner oss om at opprøret var uunngåelig. Syrere blir ofte spurt om de angrer på revolusjonen. Yazigis nye dato gir oss rom for å forstå at situasjonen i Syria var uholdbart dyster før revolusjonen, og at folket ville svart annerledes dersom regimet hadde vist mer raushet. Det å holde seg hjemme i begynnelsen av 2011 var ensbetydende med selvmord. Folk kunne ikke lenger leve i Syria; det var derfor de gikk ut i selvforsvar. Det jeg lurer på når folk stiller dette spørsmålet, er heller hvorvidt den inkompetente herskeren – og etter hvert krigsforbryteren – Bashar al-Assad noen gang angrer på sin kriminelle håndtering av opprøret. Vi vil nok aldri få svar på det spørsmålet, for ingen av journalistene som møter ham, vil noen gang stille ham det. Eksil. Yazigi fortalte meg at hun føler en «irrasjonell frykt» for at noe kommer til å skje med moren hennes, som fremdeles bor i Damaskus på grunn av arbeidet sitt. Derfor har hun selv holdt en lav profil, og foredraget hos oss er det andre hun har holdt siden hun begynte for tre år siden. I Beirut er hun fortsatt ukjent, selv om hun er mye mer kjent enn noen av sine tolv medarbeidere: Deres identitet er ukjent, også for oss. De har familiemedlemmer i Syria, og er redde for at disse vil bli arrestert på grunn av det de selv gjør i eksil. Det er ikke irrasjonelt, sier jeg til henne. Jeg vet at mine venner som har forlatt Syria og sin familie, er i faresonen. Selv i eksil kan syrere som er aktivister lide indirekte gjennom dem de har forlatt. De som ikke har reist fra Syria, bringes til taushet ved hjelp av kjente metoder utført av regimet, og en stor del av kunstnerne hun har samlet arbeider fra, er enten blitt arrestert eller drept. De fleste som er i live, er nå i eksil.

I en av videoene ser vi at mannen som holder kameraet, blir skutt og drept.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Ny Tid i julegave

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.