Røkke fikk storfangst

Greier Røkke det andre ikke har gjort?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Kjell Inge Røkke styrker sin posisjon som den absolutt største hvitfiskrederen og hvitfiskforedleren i Norge. En rolle han har hatt lenge, men etter det siste oppkjøpet er det ingen her til lands som når ham til knærne.

Kjell Inge Røkkes Norway Seafoods overtar fiskeriselskapene West Fish-Aarsæther og Nordic Sea Holding og danner en ny fiskerigigant innen Aker-konsernet. Planen er at det nye fiskerikonsernet skal børsnoteres. Det nye selskapet får navnet Aker Seafoods ASA. Det nye Aker Seafoods-konsernet vil ha 1.350 ansatte, hvorav om lag 1.000 av disse er tilknyttet konsernets fem fiskeforedlingsanlegg og flåte i Nord-Norge, fremgår det av en børsmelding fra morselskapet Aker. Aker Seafoods får en samlet omsetning på ca 2,5 milliarder kroner. Til sammenligning hadde den islandske fiskerikjempen Samherji en omsetning på 1,6 milliarder kroner i 2004.

Og da er det klart at det kommer protestaksjoner fra de samfunnene som nå ser at retten til å fiske i enda større grad samles i hendene på Kjell Inge Røkke.

Det er lenge siden Røkke kunne kalle seg en enkel fisker fra Molde, men likevel er han den av investorene i Norge som best forstår fiskeriene og hva som skal til for å få denne næringen til å skape arbeidsplasser og inntekter.

Aksjonen «Kysten til Kamp» frykter framtiden med Kjell Inge Røkke som storeier av fiskeindustrien i Nord-Norge. Folk langs kysten er taperne på sikt, mener aksjonen.

Da Kjell Inge Røkke mot slutten av nittitallet valgte å flagge hjem en del av aktivitetene sine, ble han brukt som et skremmebilde på hva som ville skje med norsk fiskeri. Det ble advart mot at hans eneste mål var oppkjøp for siden å slakte selskapene. Nå har Røkke brukt mer tid på oppkjøp av andre typer selskaper enn innen fiskeri og eierskap til fiskebåter, men de som følger hans Norway Seafoods vil kunne merke seg at her har han et selskap han føler mer for enn noe annet han holder på med i hverdagen på Aker Brygge.

En kan være enig med tanken om at det er feil at en person eller et selskap skal ha muligheten til å sitte med store deler av de konsesjonene og kvoterettighetene som Røkke nå får hånd om.

For motstanderne av Røkkes oppkjøp har helt rett i at vi aner ikke hva som vil skje med dette konsernet i fremtiden og hvordan kvoterettighetene blir behandlet. De mest skeptiske viser til at selskapet kan bli kjøpt opp av utenlandsk kapital, som kan komme til å overta kvoterettigheter i Norge.

Men vi lever i nåtiden, og da kan det være nok å ta en titt på noen av de kaiene der selv måkene ikke lengre kommer på besøk. Stolte fiskerisamfunn ligger øde fordi det ikke har vært mulig å få fiskeriene til å gå under dagens regime.

Og før forstå-seg-på-ere kaster seg over det ferskeste Røkke-oppkjøpet – det er ikke noe raid siden selskapene nærmest ba Røkke om å kjøpe seg – så bør en høre etter hva fiskerisamfunnene sier til at Røkke kommer.

I fiskerisamfunnene der det ikke har vært liv på kaiene på årevis, er de glade for at Røkke nå gjør sin innmarsj. Han har gjennom blant annet satsingen i Hammerfest og Stamsund vist at han får til noe andre ikke har fått til. Han skaper arbeidsplasser og inntekter til lokalsamfunnene.

Røkke har vist langsiktighet i de investeringene han har gjort i Finnmark. På Færøyene bærer han alle kostnadene med et prosjekt der de skal produsere surimi av kolmule. Surimi som brukes til menneskeføde. Råvaren er kolmule som blant annet norske tråler suger opp av havet til melproduksjon. Surimi-prosjektet på Færøyene har kostet Røkke langt over 100 millioner kroner. Prosjektet koster fremdeles penger, men nå vil han ha giganttråleren «Atlantic Navigator» (tidligere «American Monarch») under færøysk flagg for å få mer fart på surimiprosjektet. Denne investeringen viser at han har skapt minst 100 arbeidsplasser på Færøyene, og han har tenkt å satse over mange år fordi han tror på prosjektet. Prosjektet har for lengst passert offentlige satsinger som oftest gir seg etter to-tre år.

Røkke har vist at han greier noe andre ikke får til. Fisken i havet skal være et felleseie er et bærende element i norsk forvaltningspolitikk. Men ressursene skal forvaltes, og der bør de beste få lov til å gjøre det – uansett om de har en sjark eller en monark.

.

---
DEL

Legg igjen et svar