Rødgrønn våpeneksplosjon

Her er grunnen til at Norges våpensalg går til himmels: De rødgrønne under Stoltenberg har gitt 50 prosent flere eksporttillatelser enn de gulblå under Bondevik. I 2009 ble fem nye tillatelser gitt hver dag. 2010 kan bli et nytt rekordår for norsk våpeneksport.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ny Tid i dag kan påvise hvordan Utenriksdepartementet (UD) de siste årene har gitt våpenprodusenter som Nammo og Kongsberg Group stadig økende muligheter til å tjene seg rike på USAs kriger.

Mens Bondevik II-regjeringen i fireårsperioden 2002-2005 utstedte drøyt 4000 våpenlisenser, har Stoltenberg II-regjeringen tildelt over 6000 slike i perioden 2006-2009. Altså en økning på 50 prosent.

Og mens Kjell Magne Bondevik (KrF) i sitt siste år, 2005, tillot 1165 nye lisenser, viser de nye UD-tallene at hele 1718 slike tillatelser ble gitt i fjor. Dette gjelder den såkalte vareliste I, som omfatter våpen og ammunisjon.

Disse regjeringsgodkjente tallene kan forklare hvordan våpeneksporten til USA er blitt 21-doblet i løpet av terrorkrigene på 00-tallet, slik Ny Tid avslørte for to uker siden.

Men til tross for at den norske staten eier store deler av forsvarsindustrien, som UD så gir grønt våpenlys til, får vi ikke vite hvem som får lisens og hva som eksporteres. Dette vil nemlig UD hemmeligholde, får Ny Tid opplyst fra UD. Lisenssøknader og opplysninger fra industrien ved eksportkontroll er «underlagt streng lovbestemt taushetsplikt », nedfelt i Forvaltningsloven §13.1.

Og først når Stortingsmeldingen foreligger i juni, kan norske myndigheter spesifisere hvor mange av lisenene som i 2009 ble gitt til Norges nå desidert største våpenbror: USA.

Ny rekord i 2010?

De tallene som Ny Tid i dag offentliggjør for 2009, sier først og fremst noe om hvor mye våpen som produsentene kan komme til å eksportere i årene som kommer. Og de rekordhøye godkjenningene i 2009 impliserer at Norge i 2010 og 2011 fort kan komme til å slå fjorårets rekordeksport på 3,1 milliarder kroner.

Ifølge Norwatch har UD i de siste årene hatt stor pågang fra norsk selskaper som søker lisens til å eksportere våpen, slik at man har måttet ha hurtigbehandling. I snitt ble det i fjor hver dag utstedt nesten fem nye tillatelser til å eksportere våpen og ammunisjon.

Norge praktiserer likevel en «meget streng eksportkontroll» når det gjelder strategiske varer, påpeker UD.

– Det er etablert norsk politikk at det ikke legges geografiske i NATO-land selv bruker militært materiell kjøpt fra Norge. Det er bred politisk enighet om at norsk politikk når det gjelder eksport av forsvarsmateriell til allierte land, ligger fast, sier Kjetil Elsebutangen, kommunikasjonsrådgiver for Utenriksdepartementet, til Ny Tid.

Men hvilken signaleffekt gir det om Norge eksporterer våpen til USA? En løsning på dilemmaet om våpensalg til USA ble presentert i lederen av forrige utgave av Ny Tid. Der ble det foreslått at Norge bør helprivatisere våpenindustrien for å unngå at fredsnasjonen Norge blir krigsprofitør: «Inntil den norske stat er ute av norsk våpenindustri, burde det være en rettighet ikke å måtte betale skatt til våpen som blir brukt i folkerettsstridige kriger,» skrev ansvarlig redaktør Dag Herbjørnsrud.

I samme utgave etterlyste Changemaker og Norges Fredslag en debatt i Stortinget om norsk allianse- og eksportpolitikk.

Støtter privatisering

Leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), er åpen for at Norge som stat ikke bør eie noen av verdens Ny Tids leder foreslo:

– Jeg mener at forslaget om at staten bør selge seg ned eller ut i norsk forsvarsindustri, bør kunne vurderes. Generelt vil mindre statlig eierskap kunne medføre en klarere rollefordeling. Samtidig vil et eventuelt nedsalg kunne åpne for at norsk forsvarsindustri kan integreres tettere med andre internasjonale aktører og selskaper for gjensidig utvikling og verdiskapning. Det vil være positivt og kan styrke norsk forsvarsindustri på sikt, skriver Søreide på e-post til Ny Tid.

Ønsker defensive våpen

En annen som er villig til å diskutere en mulig privatisering av våpenindustrien, er Rannveig Andresen (Sv), andre nestleder, utenriks- og forsvarskomiteen. Men hun anser andre løsninger som mer formålstjenelige for å skape videre kontroll og innsyn i norsk våpeneksport.

– Det er et interessant forslag, men primært mener SV at våpenproduksjonen skal rettes inn mot våpen som passer inn i den defensive innretningen som norsk forsvarspolitikk bør ha. SV har også programfestet at vi vil arbeide for at det opprettes et eksportkontrollråd, og at Stortinget involveres nærmere i godkjen- ning av våpeneksportlisenser, forteller hun til Ny Tid.

Når Ny Tid kontakter Svein Roald Hansen (Ap), første nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, avviser han forslaget om privatisering av forsvarsindustrien.

– Nei, jeg synes ikke det er en god idé at staten skal selge seg ut av norsk forsvarsindustri. Det er en viktig industri som bør ha et langsiktig og stabilt eierskap, uttaler Hansen.

Bred enighet om eksport

Konfrontert med spørsmålet om alliansepolitikk påvirker tolkning av regelverket, er det få av representantene for Stortingets utenriks- og forsvarskomité som mener dagens praksis er uforsvarlig. Hansen i Ap begrunner eksporten med at Norge selv deltar militært i Afghanistan.

– Våpeneksport til USA, som er en av våre viktigste allierte, bryter ikke med norsk regelverk, selv om USA har invadert Irak uten FN-mandat. USA deltar sammen med andre NATO-land og mange andre i operasjonen i Afghanistan, etter FN-mandat, slår Hansen fast.

For Eriksen Søreide i Høyre er det tilsynelatende rene økonomiske hensyn, og ikke etiske, som avgjør hvilke land som er akseptable mottakere av norske våpen.

– Det er bred politisk enighet om at vi skal legge til rette for en bærekraftig og høyteknologisk forsvarsindustri i Norge. Så lenge denne industrien finnes er det naturlig at våre allierte og de nordiske landene utgjør det største markedet, slik de gjør i dag, forteller Søreide til Ny Tid.

Vil videreutvikle

En som likevel ikke avviser muligheten for en debatt om regelverket, er Andresen i SV. Hun er åpen for en diskusjon.

– Det er en aktuell problemstilling, og en god grunn til å se nærmere på retningslinjene for norsk våpeneksport. I Soria Moria 2 heter det at regjeringen vil «opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport, » påpeker Andresen til Ny Tid.

I regjeringserklæringen Soria Moria II legges det vekt på å fremme en innføring av sluttbrukererklæring blant andre Natoland. En slik oppgave gis derfor en høyere prioritet fremfor reformer av eksportregelverket.

– SV er godt fornøyd med at vi i regjeringserklæringa har fått inn at vi skal jobbe for å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm fra i NATO. Jonas Gahr Støre har allerede tatt dette opp med generalsekretæren. Men skal noe bli en norm, må budskapet repeteres i alle NATO- fora og sammenhenger. Det er et oppdrag jeg tror utenriksministeren tar alvorlig, sier Andresen. ■

---
DEL