Røde Kors mellomledd for Coca Cola og paramilitære

Sommeren 1998 møttes toppsjefen i Coca Colas colombianske distribusjonsselskap den øverste lederen for landets dødsskvadroner, Carlos Castaño. Nå avsløres det at Røde Kors var tilrettelegger for møtet. I mai avgjør en dommer i Florida om Coca Cola skal tiltales for forfølgelse av fagorganiserte.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den 15. august 1998 hadde toppledelsen i Coca Colas datterselskap i Colombia, Panamco, møte med dødsskvadronenes øverste leder, Carlos Castaño. I en reportasje i februar 1999 forteller det colombianske tidsskriftet Cambio hva som skjedde under møtet.

Den svenske LO-Tidningens korrespondent i Latin-Amerika, Dick Emanuelsson, avslører i en reportasje denne uken at det var Internasjonale Røde Kors som arrangerte møtet. Ny Tid trykker her en lengre versjon av reportasjen fra svenske LO-Tidningen.

BOGOTA: Mens Farc- og ELN-geriljaenes soldater betrakter Coca Cola som et imperialistisk heksebrygg, og bare drikker nasjonale leskedrikker, har de paramilitære gruppenes medlemmer aldri hatt betenkeligheter med å konsumere den nordamerikanske drikken.

Derfor ble Roberto Ortiz, administrerende direktør for Panamco, Coca Colas distributør i Colombia, perpleks da han fikk beskjed om at de paramilitære grupperingene i regionen Magdalena Medio hadde blokkert selskapets distribusjon av Coca Cola.

Panamco var allerede herdet av geriljaens krav om krigsskatt, og av erfaringene med den andre krigen; mot konkurrenten Pepsi Cola. Men i de paramilitære dødsskvadronene hadde Coca Cola en pålitelig forsvarer.

Det trodde Panamco i hvert fall, inntil april 1998.

Cola-blokade

Det var da Roberto Ortiz fikk beskjed om at sjefen for de paramilitære i Magdalena Medio, Ramon Isaza, hadde utstedt ordren om at ingen lastebiler fra Coca Cola skulle få ferdes på veiene eller distribuere leskedrikken i tre fylker.

Årsaken ble oppgitt å være at det nordamerikanske foretaket hadde en gammel gjeld til personer i regionen som også var venner av den fryktede paramilitære lederen Isaza.

Etter fire og en halv måneders blokade bestemte ledelsen i Panamco seg for å kontakte den øverste ledelsen i AUC; Autodefensa Unidas de Colombia; Colombias Forente Selvforsvarsstyrker.

Ifølge tidsskriftet Cambio reiste den lokale administrerende direktøren, Ruben Dario Salazar, i all hemmelighet til byen Montería den 15. august 1998. Byen er et sentrum for storgods- og kvegeierne som på midten av 1980-tallet innledet organiseringen av de i dag avskydde dødsskvadronene.

Et godt møte

Målet for reisen var å treffe Carlos Castaño, AUCs høyeste leder, for å få ham til å heve blokaden mot Coca Cola. Coca Cola selv benekter at bedriftens representanter hadde som formål å treffe Castaño. Med seg hadde representantene to pakker bokscola for å «myke opp» de paramilitære.

Under møtet kom det fram at Carlos Castaño allerede hadde snakket med sin underordnede, Ramon Isaza, og sørget for å rydde Coca Colas problemer av veien.

«Ramon, vi kan ikke forvandle oss selv til leiesoldater for de multinasjonale foretakene. Vårt mål er geriljaen,» sa Castaño til sin underordnede, ifølge Cambio.

Deretter holdt Carlos Castaño en forelesning om AUCs fortreffelighet. Coca Colas utsendte tok senere over ordet, og informerte Castaño om den brutale behandlingen som geriljabevegelsene Farc og ELN utsetter det multinasjonale selskapet for.

Begge parter fant hverandre på dette punktet, og skiltes i enighet om at de paramilitære skulle heve blokaden, hvilket også skjedde.

Det vellykkede møtet mellom det verdensberømte foretaket og de bloddryppende paramilitære ble avsluttet med en middag av kylling, ris og stekte bananer – alt sammen skylt ned med Coca Cola.

Røde Kors mellomledd

– Det var en vanskelig situasjon det året, som først og fremst ble håndtert av Internasjonale Røde Kors (IRC) og en gruppe tjenestemenn fra foretakets administrasjon, sier Juan Carlos Dominguez, ansvarlig for Coca Colas rettsavdeling i Colombia, i en kommentar. Etter dette vil han ikke gi flere kommentarer om møtet med Castaño i 1998.

Dominguez opplyser likevel at det var det Internasjonale Røde Kors’ utsendte som forhandlet med Castaño, en opplysning som benektes av den internasjonale organisasjonen.

– Vi fungerte bare som et mellomledd som muliggjorde kontakten mellom bedriften og Castaño, sier Carlos Ríos, pressetalsmann for IRC i Bogota, og legger til: – Vi deltok ikke i noen forhandlinger mellom Panamco og AUC.

Både Panamco og Røde Kors bekrefter altså at IRC var tilrettelegger eller mellomledd, men Røde Kors benekter Panamcos opplysninger om at Røde Kors forhandlet med AUC. For de som er innblandet i denne affæren dreier det seg om uhyre følsomme spørsmål, ettersom ikke engang regjeringen i Colombia forhandler med dødsskvadronene.

Rystet

Carlos Ríos er merkbart rystet over at jeg, nesten fire år senere, har klart å finne ut hvem som organiserte møtet mellom det multinasjonale foretaket og dødsskvadronenes ledere. Ríos understreker samtidig at Røde Kors først og fremst ønsket å bistå de lokale distributørene som i enkelte tilfelle hadde fått sine lastebiler stukket i brann – men da av geriljaen i området, ikke de paramilitære.

Fagforeningen på Coca Cola er også rystet over avsløringen, men ikke imponert over IRCs holdning.

– Det er urovekkende at bedriften, via Internasjonale Røde Kors, forsøkte å komme i kontakt med og åpne en kanal til denne gruppen [de paramilitære, red. anm.]. Det er enda merkeligere at en humanitær organisasjon bistår og låner seg ut til et multinasjonalt foretak, sier Javier Correa, leder for fagforeningen på Coca Cola.

Han mener at IRC mister sin humanitære karakter overfor sivilbefolkningen, og i stedet blir en støtte for økonomiske interesser og konserner.

– Internasjonale Røde Kors’ opptreden bør løftes fram i rampelyset, det er uakseptabelt, dundrer Jesus Gonzalez, ansvarlig for menneskerettighetsavdelingen i den største landsorganisasjonen, CUT.

---
DEL

Legg igjen et svar