Roadtrip til helvete

Solar er en eksepsjonell, apokalyptisk roman om et menneske som går fra moderne fremmedgjorthet til en oppløsning i verdensaltet.

Solar
Forfatter: Theis Ørntoft
Gyldendal, Danmark

«Det finnes endnu tegn på at menneskekroppen er en enhed,» står det i romanen Solar av den danske forfatteren Theis Ørntoft (f. 1984). Den handler i korthet om et sinn i oppløsning. Vi møter dikteren Theis på vei fra København til en diktopplesning i Skanderborg. Deretter skal han videre til Viborg, hvor han er lærer ved en skriveskole. Bortsett fra dette har han ingen planer for fremtiden.

Vanviddslengsel

Vel fremme i Viborg begir Theis seg ut på en planløs vandring, der han reflekterer over sin danske samtid: «Det er det uambitiøse som kan være svært at holde ut ved den danske verden.» Theis savner at noen skal gå amok – i alle fall begynne å interessere seg for verden på en virkelig måte. De – det vil si alle – foretar seg aldri noe vanvittig, mener han; de ser ikke engang ut til å ane hva vanvidd er. Som et bilde på dette gjør han seg følgende observasjon: «I deres kvarter havde man valgt musikinstrumenter som det overordnede tema, og vejene hed derfor ting som: Violinvej, Lyrevej og Orgelvej […] Hvorfor ikke Keyboardvej? Eller Bongotromme Allé? Hvad med Akustisk Guitar Boulevard? Eller ja, hva med: Kontrabas Avenue?»

Siste del av Solar er en flammende reise gjennom tid og kosmos

Theis’ drømmer er skremmende og intense. I en av dem befinner han seg i en svær lagerhall der mennesker blir slaktet, partert og pakket inn i plast. Det bores, filtrereres og finfiltreres; det er roboter som gjør jobben.

Rollen som skriveskolelærer opplever Theis først og fremst nettopp som en rolle: Han er en brikke i et spill der reglene må følges til punkt og prikke – og går man utenom, er man sjanseløs og faller snart igjennom. Når Theis møter en elev utenfor «spillbrettet» og bryter med reglementet, er det ikke fordi han ønsker det, men fordi han ikke makter å tilpasse seg det rigide systemet.

Enten–eller

Hvorfor føler Theis at han må spille høyskolelærer, hvorfor kan han ikke bare tillate seg å være et menneske? Fordi han opplever hele sin tilværelse som konstruert. På et vis prøver han å akseptere dette, følge reglene og spille med, samtidig famler han med å forstå hvor grensene går.