Ro, ro til fiskeslo

Trodde Janne Haaland Matlary at hun var hos Tore Skoglund i Rorbua?

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[norge i verden] Sjøsprøyt og innvoller. Handel og fredsmekling. Hva er relevant og ikke, i debatten om Norges rolle i verden? Janne Haaland Matlary svarer med å fortelle fiskeskrøner og snevrer samtidig inn debatten på en merkelig måte.

Forrige uke inviterte tidsskriftet Samtiden til debatt med overskriften «Spiller Norge noen rolle?» Da diskusjonen penset over på handel, ble en av paneldeltakerne, Janne Haaland Matlary, bedt om å kommentere Norges sprikende handelspolitikk, liberalistisk på

fisk og proteksjonistisk på landbruk.

Svaret var omtrent slik: Da hun var statssekretær i Sentrumsregjeringen på slutten av 90-tallet var Haaland Matlary vertskap for en bukett fine diplomatfruer fra kontinentet, som hun tok med ut på fisketur, langt til havs. Det blåste friskt, sjøsprøyten sto. Haaland Matlary satte sjøbein og dro raskt noen sprellende torsk opp over ripa. Så, mens de fine fruene måpende så på, kappa hun hodet av fisken, spretta opp buken og røska ut innvollene, så blod og gørr spruta i alle retninger.

Haaland Matlary høstet latter hos publikum, men jeg må innrømme at jeg ikke helt forsto punchlinja. Skulle dette være et blide på hvor røff internasjonal politikk er – når de store og sterke ivaretar sine nasjonale interesser, må småfiskene regne med å få en kniv i buken? Eller hadde Haaland Matlary tatt feil og trodde hun var hos Tore Skoglund i Rorbua?

Debatten om bistand og fredsmekling handler om hvor mye VI bør gi for å hjelpe DEM. Debatten om handelspolitikk handler derimot om at ALLE er underlagt de samme globale spillereglene, alle kan potensielt være handelspartnere, og kan dermed ha motstridende interesser. Spillereglene er diktert av oss i vesten, men nå begynner u-landene å

kreve endringer i de globale institusjonene, slik Sten Inge Jørgensen beskriver i den ferske boka Vesten mister grepet. Han satt også i panelet sammen med Ingrid Fiskaa, og de to hadde en interessant handelsdiskusjon, som for øvrig er sterkt beslektet med en debatt som har

gått her i Ny Tid de siste ukene, se side 35. De to andre paneldeltakerne, Jan Egeland og Janne Haaland Matlary, var derimot ikke interessert i å trekke handel inn i debatten om Norges rolle i verden.

Hva er den prinsipielle, normative argumentasjonen for Norges spagatposisjon, der vi er liberalistiske på fisk og proteksjonistiske på landbruk? Dette er nasjonale interesser, og nasjonale interesser «er gitt», sa Haaland Matlary. Innbærer det at nasjonale interesser skal heves over, og ut av debatten om Norges rolle i verden? Skal Norge kun være greie, dersom det ikke går mot våre egeninteresser, Haaland Matlary? Eller er det rett og slett morsommere å fortelle fiskeskrøner?

---
DEL

Legg igjen et svar