Riktig spørsmål- feil svar

Dag Seierstad angriper 6. januar min ytring i julenummeret av Ny Tid. Han påstår at jeg mener sosial dumping er en myte, og at det er feil at jeg mener forslaget til tjenestedirektiv ikke øker faren for sosial dumping. Ingen av hans påstander er helt riktige. Jeg kan imidlertid skjønne at Seierstad tror jeg mener […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Dag Seierstad angriper 6. januar min ytring i julenummeret av Ny Tid. Han påstår at jeg mener sosial dumping er en myte, og at det er feil at jeg mener forslaget til tjenestedirektiv ikke øker faren for sosial dumping. Ingen av hans påstander er helt riktige.

Jeg kan imidlertid skjønne at Seierstad tror jeg mener sosial dumping er en myte, ettersom Ny Tid så freidig ga min ytring overskriften «Sosial dumping en myte» uten å forespørre meg. Den opprinnelige overskriften var «Tjenestedirektivet og norsk debatt».

Sosial dumping er en realitet og forekommer ofte. Sosial dumping forekommer imidlertid ikke fordi vi har et EU som åpner grensene for fri bevegelse av arbeidskraft, varer, tjenester og kapital – det er en solidaritetshandling som bidrar til å løfte fattigere land i Europa. EU har etablert regler som skal verne arbeidstakerne under økt konkurranse. Problemet som skaper sosial dumping ligger i at de enkelte land ikke håndhever reglene, og at det finnes en næringslivskultur som sier at det er ålreit å utnytte folk.

Før jul var det store oppslag i norske medier om hvordan næringsmiddelstilsynet i ulike byer hadde avdekket grove brudd på hygieneforskriftene. Arbeidstilsynet må få midler til å gå like grundig til verks overfor norske arbeidsgivere. Vi har mulighetene til å sørge for at alle som arbeider i Norge har trygge og gode arbeidsvilkår. Det handler om vilje til å kontrollere at reglene følges.

Sosial dumping kan vel så mye skje innenfor et enkelt lite marked, slik som kiosk- eller drosjenæring – hvor utenlandsk arbeidskraft benyttes i liten grad. Sosial dumping handler om at det ikke eksisterer tilfredsstillende kontroller og sosiale mekanismer for å sikre den enkelte arbeidstaker mot utnytting. Det er riktig at økt konkurranse kan medføre økt sosial dumping, men det er ingen lovmessighet, slik som Seierstad ser ut til å mene.

Tjenestedirektivet har mange feil og mangler, slik som jeg påpekte før jul, men i seg selv skaper det ikke sosial dumping. Med de endringer det ser ut til å få, vil det ikke lenger være tvil om at det heller ikke svekker kontrollmulighetene overfor arbeidsgiverne.

Dag Seierstad stiller det riktige spørsmålet når han påpeker at det finnes mange maktesløse mennesker som utsettes for sosial dumping, men han gir feil svar når han insinuerer at økt konkurranse betyr sosial dumping. Han balanserer enda lengre ut på lina når han legger skylda for tysk arbeidsledighet på utenlandsk arbeidskraft.

Det svaret vi bør gi, er å styrke Arbeidstilsynet. I tillegg bør fagbevegelsen bli flinkere til å engasjere seg i næringer som i dag har få tariffavtaler og lav organiseringsgrad – slik som tjenesteytende næringer hvor deltidsarbeidende ungdom utnyttes grovt.

Christer Gulbrandsen, statsviter.

---
DEL

Legg igjen et svar