Hva er en revolusjon, og hva innebærer det å være revolusjonær i dag? Dette ble overraskende aktuelle problemstillinger etter borgerpressens voldsomme angrep på den nyvalgte ledelsen i Rød Ungdom nylig, der et av hovedankepunktene var at de er revolusjonære.
Slik kan utgivelsen av den franske historikeren Ludivine Bantignys filosofiske essay Revolusjon gå rett inn i en pågående debatt på den norske venstresiden. Det virker som om hun på grunn av den franske revolusjon har et langt nærere forhold til begrepet ‘revolusjon’ enn det som er vanlig her til lands. Revolusjonen snakker i teksten, som et subjekt. Motsatt vises det på en fortreffelig måte hvordan utsagn som hevder at det ikke finnes noen alternativer til dagens organisering av verden, stammer «fra de som er utmerket tilfreds med verden slik den foreligger». Det er også noen utmerkede passasjer der hun skriver om hvordan den revolusjonære volden, som ikke kan feies under teppet, alltid framheves, mens den før- og kontrarevolusjonære volden forties. Det vises blant annet til bruken av tortur- og henrettelsesmetodene i det franske kongedømmet og terroren til de kontrarevolusjonære på Haiti.
Følelsen av frihet
Noen klar definisjon av revolusjon gis ikke, det vil nok den personifiserte ‘revolusjonen’ i essayet . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
