Revolusjonen i WTO

Etter WTO-møtet i Cancun kan WTO aldri bli som før. For første gang har det fattige flertallet satt det rike mindretallet på plass. Det endrer ikke maktforholda mellom storkonsern og fattigfolk rundt om i verden, men det kan hindre at WTO blir det mest effektive redskapet for økt konsernmakt.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Til nå har USA, EU og andre deler av den rike verden hatt store fordeler av regelverket i WTO. Det er de som har hatt makt til å utforme regelverket. Det er de som har hatt størst evne til å utnytte det til egen fordel.

WTO er ikke dømt til å fungere slik. WTO er også en organisasjon der det er mulig å blokkere all videre liberalisering av den globale økonomien. Det skjedde i Seattle for fire år sia, det skjedde nå i Cancun.

Velegna for blokkering

Det som skal til, er at mange nok land i den tredje verden står sammen om felles krav til det internasjonale handelssystemet. Konsensuskravet i WTO gir gode blokkeringsmuligheter med en gang u-land organiserer seg for å hindre at de blir overkjørt enkeltvis – slik det har vært til nå.

Foran Cancun organiserte u-land seg grundig og godt. Den tyngste grupperingen måtte skifte navn helt til det siste – fra G17 til G19 og G21. I Cancun var det land som Kina, India, Sør-Afrika og Brasil som sterkest målbar motstanden fra mot opplegget til USA og EU. Til sammen representerte G21-statene halvparten av jordas befolkning. Da er det grenser for hva de bør finne seg i. De grensene ble satt i Cancun.

Når u-land organiserer seg

Men det var også mange andre u-lands-grupperinger – til dels med svært overlappende medlemsskap. Medlemsstatene i Den afrikanske union var særlig godt forberedt og innbitt bestemt på ikke å la seg splitte. ACP-statene (et 70-tall u-land i Afrika, Karibia og fra Stillehavsøyer) sto også opp mot maktkjøret fra USA og EU. Det samme gjorde MUL-statene, de 49 statene som FN definerer som verdens «minst utviklede».

Parhestene Lula-Mbeki

Viktige pådrivere i Cancun var Sør-Afrika og Brasil. Det var ingen tilfeldighet. Arbeiderpartiet til Lula (PT) har over tid bygd opp et tett politisk samarbeid med ANC i Sør-Afrika. Tilsvarende nær kontakt har det vært mellom CUT, den største fagbevegelsen i Brasil, og den sørafrikanske fagbevegelsen COSATU. Nå stiller de to statene seg i spissen for opprøret innad i WTO.

Kina valgte side

Kina har bare vært medlem av WTO noen måneder, og det var stor spenning om hvilken rolle den kinesiske regjeringen ville innta i WTO.

På WTO-toppmøtet i Doha (Qatar) i desember 2001 var India eneste land som sto steilt opp mot USA og EU til det siste. I klimaet etter 11. september, den som ikke er med oss, er mot oss, lot alle andre u-land seg mobbe vekk fra det samholdet som var prøvd bygd opp på forhånd. Men India vågde å stå aleine: «En milliard mennesker kan ikke isoleres» – var den sjølbevisste kommentaren fra den indiske forhandlingslederen den gang.

Det var opplagt for alle at hvis Kina stilte seg side om side med India, ville det endre WTO fra grunnen av. Samtidig lå det nettopp derfor en fare for at Kina ville utnytte denne forhandlingsposisjonen til inngå en stilltiende avtale med USA – til gjensidig fordel – og la resten av den tredje verden seile sin egen sjø. Det skjedde ikke – i hvert fall ikke i Cancun.

Hva gjør USA og EU?

Det eneste som ble vedtatt i Cancun, er at det skal holdes et møte på embetsmannsnivå innen 15. desember for å få forhandlingene på sporet igjen. Da blir det avgjørende hvilken strategi USA og EU velger å følge.

Maktforholda i WTO er nå slik at USA og EU ikke lenger kan vinne fram med diktatpolitikken sin. Heretter vil WTO-forhandlingene bare føre til resultater, hvis de gir klare fordeler også til toneangivende u-land.

Det betyr at USA og EU kan oppnå mer ved å gå utenom WTO og heller gå rett på hver eneste handelspartner og la makta rå etter jungelloven på de globale markedene.

Det bilaterale sporet

USA og EU har i lengre tid supplert avtaleverket til WTO med tosidige avtaler med stadig flere land, både handelsavtaler og investeringsavtaler. Ved alle disse forhandlingene er det naturligvis USA og EU som er den sterke parten – og avtalene blir deretter.

USA har noen år hatt en frihandelsavtale med Canada og Mexico (NAFTA) og har i lengre tid satt mye inn på å få på plass en tilsvarende frihandelsavtale som kan dekke hele det amerikanske kontinentet (FTAA). USA er i forhandlinger med 14 andre land og varsler at det kan bli aktuelt med mange flere avtaler enn det.

EU har inngått tosidige avtaler med alle land på Balkan, med Tyrkia, Israel, de palestinske sjølstyremyndighetene, Libanon, Syria, Jordan, alle land i Nord-Afrika unntatt Libya, Mexico og Sør-Afrika. EU forhandler for tida med fire land i Latin-Amerika og med seks Gulf-stater.

– U-landa skal åpnes!

Bare timer etter sammenbruddet i Cancun gikk sjefsforhandleren til USA, Robert Zoellick, ut til media med vanlig amerikansk sjøltillit med budskapet om at USA nå ville gå offensivt ut på «mange fronter» for å åpne markedene i u-land gjennom tosidige og regionale «avenyer»: «Vi kommer til å åpne markedene på den ene eller andre måten.»

Sjefsforhandleren for EU, Pascal Lamy, har varsla nøyaktig det samme. Det betyr at USA og EU nå kan komme til å satse på rå makt når handels- og investeringsvilkår står på spill i forholdet mellom rike og fattige land.

Hva tillater vi at Jan Petersen står for?

WTO-møtet i Cancun ble ingen katapult for fortsatt verdensomspennende liberalisering. Møtet kan tvert i mot bli stående i historia som et vendepunkt i kampen om globale maktforhold.

Det avhenger ikke bare av hvor godt u-land klarer å stå sammen mot det presset som kommer. Det avhenger også av opinionen innad i den rike del av verden. Hva tillater vi at våre regjeringer gjør?

Økonomisk er folk flest i Norge som i andre OECD-land tjent med at konsernmakta rår på de globale markedene. Men kan vi forsvare det etisk og politisk? Og gir det oss en tryggere verden?

Den debatten må reises med ny styrke etter Cancun.

---
DEL

Legg igjen et svar