Opprør. – Jeg er alltid optimistisk. Jeg lar aldri fortvilelsen ta overhånd. Jeg tror at håp og kunnskap dyrker makt.
Hun sitter rett overfor oss når hun sier det, 79-årige Nawal El-Saadawi fra Egypt. Den legendariske legen, forfatteren og feministen var sist uke på norgesbesøk. Anledningen var premieren på regissør Nefisse Lorentzens dokumentarfilm En ballong til Allah, som ble vist på NRK på kvinnedagen 8. mars.
Vi møter Saadawi i en sofa på Grand Hotel. Hun har gitt Ny Tid langt mer tid enn de andre mediene. Siden juni 2009 har nemlig Ny Tid trykket hennes eksklusive bidrag til «Uten grenser»-spalten (se hennes første spalte etter revolusjonen her). Under revolusjonsdagene fram til Hosni Mubaraks fall 14. februar ba hun Ny Tid publisere spaltene på engelsk og arabisk på internett, siden hun ikke fikk tilgang til sine egne nettsider. Saadawi er mest kjent for sin kreative kraft og radikale tanker:
– Mitt budskap også her i Norge er kreativitet, systemkritikk, kvinners rettigheter, patriarkalsk undertrykkelse og viktigheten av sekularisme. Og hvordan disse faktorene påvirker hverandre gjensidig. Det er både store og viktige temaer, sier en engasjert Saadawi.
Hun fyller 80 år i oktober, men virker langt yngre. Hun reiser alene, verden rundt. På Kvinnedagen var hun i New York og talte. Rett før 8. mars ble hun kåret til det største ikke-kongelige kvinnelige forbildet blant arabere – bare slått av dronning Rania av Jordan og Qatars førstedame.
«Revolusjonens mor»
Saadawi har da også i årtier vært den mest høyrøstede kvinnestemmen i den arabiske verden. Den arabiske tv-kanalen Al-Jazeera døpte henne «revolusjonens mor». Hun forteller oss at det som skjedde i Egypt, var en livslang drøm som nå har gått i oppfyllelse. Nå har hun forhåpninger om at Egypt skal bli et sekulært land, som en konsekvens av revolusjonen.
– Sekularisme er den rette stien å gå for å oppnå fred og frihet. Religion bør være atskilt fra offentlig liv, fra grunnloven, fra staten, fra skolesystemet, kultur, medier og fra all lovgivning – også familielover. Det er der kjernen til frihet ligger. Jeg mener et sekulært samfunn vil garantere kvinners rettigheter, sier Ny Tid-skribenten til oss i hotellvestibylen.
Plutselig holder den ledende feministen på å bli slått over ende av en mann som setter opp banneret til Oslo Rotary Club. Symbolikken er påfallende.
Saadawi har vært en aktiv pådriver bak en Global solidaritetsbevegelse for et sekulært samfunn («Global Solidarity for Secular Society», se også hennes Ny Tid-spalte og oversettelse fra fra august 2009, samt Saadawis hjemmeside). Hensikten med bevegelsen er å redde menn og kvinner fra urettferdige lover som legitimeres i religionens navn.
– Den egyptiske konstitusjonen er per dags dato religiøs, og så lenge den er det, så vil ikke folket oppleve noen store endringer. Konstitusjonen må gjennomgå en sekularisering snarest. Vi har behov for en ikke-diskriminerende grunnlov, der alle er på lik linje. Det er et bra utgangspunkt, sier hun.
I løpet av 18 dagers protester var 30 års diktaturstyre historie. De egyptiske ungdommene har mottatt hyllest for sin innsats i kampen mot Mubaraks regime. Den spreke 79-åringen bevitnet det hele med sine egne øyne. Hun sto skulder ved skulder med ungdommene på Frigjøringsplassen og krevde frihet.
– Vår verden trenger en «mind-revolution», en mental revolusjon. Vi må slutte å dekke til menneskesinnet. Jeg er opptatt av sannheten. Vi må lære av det som skjedde i Egypt. Mennesker som sverget til ulike ideologiske overbevisninger sto sammen. Vi var ett folk som kjempet for én felles sak. Der lå styrken vår, i vår enhet.
Arabisk verdensborger
Sadaawi stråler. Hun er glad for hvordan nyhetene om egypternes frigjøringskamp inspirerte og mobiliserte undertrykte i andre undertrykte land som opprør mot urettferdighet. Hun mener blant annet at vi må bryte med den patriarkalske arven fra Faraos tid, den som har gått i arv i generasjoner. Arven som ekskluderer kvinner, som holder dem utenfor politikk og offentlighet. Det er nemlig ikke kun Mubarak og arabiske diktatorer hun kritiserer, men også kulturen i såkalte vestlige land.
– Både kapitalismen og imperialismen er onde. Det er stadig flere kvinner og fattige mennesker som havner i deres klør. Vi må frigjøre oss fra deres grep. Framtida ligger i våre hender, sier hun.
Saadawi forteller at hun ser på seg selv som en verdensborger. Hun mener at globale problemer er alles problemer, siden vi alle er del av et globalt nettverk. Derfor gir de unge revolusjonære henne håp. Hun har i årevis kjempet for det som hendte i Egypt. Mubarak er kanskje ute av bildet, men hun advarer sterkt mot å tro at kampen er over.
– Jeg tror Mubaraks parti vil forsvinne. Det har ingen verdi lenger. Men på en annen side er Mubaraks menn der fremdeles, og de arbeider med å opprettholde hans politiske makt. Militæret og statsministeren er hans allierte, i tillegg til andre utenlandske krefter. Vi har bare lyktes med å fjerne Mubarak, systemets hode, men kroppen er fremdeles i fullgod stand. Så kampen er ikke over.
For seks år siden, i 2005, stilte hun som Mubaraks motkandidat i presidentvalget. Hun sier selv at hun ikke er en politiker. Handlingen var symbolsk, hun ville trosse det daværende regimet – gjøre opprør, sende signaler om at undertrykkerne ikke kan beordre folket til å danse etter deres pipe.
– Helt siden jeg lærte å gå på mine to ben, har jeg gjort opprør mot det jeg anså som urettferdig. Jeg pleier å si at jeg har kjempet siden barndommen. Min kampånd har ikke blitt svekket med årene, men snarere styrket. Jeg er en opprørsk person som hater urettferdighet. Det lønner seg å gjøre opprør. Det gir resultater. Frihet gis ikke, den må erobres!
Samlet mot Mubarak
Den markante feministen har sittet i fengsel for å ha ytret sine meninger under både president Anwar Sadat og president Hosni Mubarak. Hun har mottatt drapstrusler og blitt forfulgt. Som følge av dette har hun til tider vært nødt til å leve i eksil. Tross dette har hun fortsatt å heve stemmen.
– Vi vant revolusjonen 14. februar, da Mubarak abdiserte fra tronen. Folk er bevisst på sine rettigheter. Rike, fattige, alle sammen, ville ha en forandring. Men revolusjonen pågår fremdeles. De revolusjonære forlater ikke Tahrir-plassen før et demokratisk styresett er på sin plass.
Egypts framtidsutsikter ser bedre ut enn på lenge. Sadaawi mener det er flere sammensatte løsninger på de eksisterende problemene i landet.
– Vi må engasjere oss. Være aktiv med på oppbyggingen av landet vårt. Vi må ikke overlate det ansvaret til bare lederne. Alle innbyggere har et ansvar.
På kvinnedagen var Sadaawi med på å arrangere kvinnetoget i Kairo. Hun er nå også delaktig i gjenoppbyggingen av kvinneforeningen i Egypt. Denne foreningen ble slått ned på under Mubaraks styre. Så lenge de gamle lovene er der, så er det ingen rom for fri organisering og partidannelser, påpeker hun.
– Folket må enes om sine kampsaker, vi må samarbeide, se forbi hverandres ulikheter. Kvinnene må få tre fram, og stille til presidentvalg. Jeg oppfordrer dem til å synliggjøre seg. Det må skje radikale forandringer i grunnloven. Forbud mot organisasjons-og partidannelser på fjernes. Så er vi et godt stykke på vei mot et bedre samfunn. Jeg har et stort håp om at det kan realiseres, sier Saadawi.
Og slik avslutter hun, denne lille, store kvinnen – «revolusjonens mor». Optimismen hennes er, ærlig talt, smittende.
