Revolusjonen fortsetter

Alle spådommer er blitt gjort til skamme. Hemmeligheten bak egypternes revolusjon er våre demokratiske verdier. Derfor vil vi fortsette å stå på kravene.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Nawal El-Saadawi er lege, forfatter, feminist og en av Egypts ledende intellektuelle. Hun har sittet fengslet for sine meninger under både Sadat og Mubarak. Hun har skrevet eksklusivt for Ny Tid siden juni 2009.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Kairo, Egypt. Det egyptiske folket har vunnet selvtilliten sin tilbake!

Dét skjedde etter at Hosni Mubarak gikk av som president den 11. februar og flyktet landet. Dette trass i alle krampaktige, latterlige og triste forsøk på å stoppe revolusjonen, både åpne og skjulte, både innenlands og fra utlandet.

Mubarak og hans medhjelpere truet oss med sult, kaos og blodsutgytelse for å sikre sin egen og sine støttespillernes maktposisjoner. Men revolusjonen vant fram fordi folket stod samlet. Kjønnsbaserte forskjeller, religiøse uenigheter, rasisme og klasseinndeling som har vært pålagt oss av det patriarkalske klassesystemet siden slaveriets dager, ble visket bort.

Revolusjonen lyktes på grunn av god organisering og bevisstgjøring, en nasjonalhistorisk ansvarsfølelse og et folk som var fullt forberedt på å ofre sine liv. Hele det egyptiske folket reiste seg i forsvar for frihet, verdighet og nasjonal selvstendighet. Menn og kvinner fra alle klasselag, aldre, trosretninger og yrker ble samlet i én tanke om en fredelig folkerevolusjon.

Denne kraften, fra millioner som samler seg i en revolusjonsbevissthet, er så mye mektigere enn det tyranniske regimets våpen.

Kraften er større enn politistyrkene, hæren og mediepropagandaen – som ble spredt i et forsøk på å svartmale opprørerne og sette ut splittende rykter på vegne av presidentparet Hosni og Suzanne Mubarak og informasjonsminister Anas el-Feki (informasjons- og kulturdepartementet ble styrt av førstedamen Suzanne Mubarak, sammen med både ministerier, statskomiteer og ikke-statlige organisasjoner).

Disse har drevet bevisste bakvaskelser ved å filme og forfalske bilder av opprørerne og de revolusjonære, for å framstille dem som forrædere og agenter for fremmede makter. Jeg hadde en sterk tro på at et folk har styrke i seg til å rive konger av tronen, en tro bygget på historielesning – men det har vært noe helt annet å få oppleve revolusjonen dag for dag, minutt for minutt.

Makt til de unge

Ett av revolusjonens slagord var: «Styrt regjeringen», men har regjeringen virkelig falt? Det jeg ser nå, er at regjeringens hode har falt, men kroppen står fremdeles. Den samme strukturen som ble bygget opp av Mubarak før han trakk seg.

Kravet nå er en ny overgangsregjering som må bestå av folk som har deltatt i revolusjonen, som er engasjerte i å skape ekte trygghet i landet – som ikke kun vil grafse til seg milliarder for seg selv. Folk som ikke tolererer korrupsjon og diktatur. Halvparten av ministrene i den nye regjeringen bør bestå av unge, modne og bevisste mennesker, både menn og kvinner.

Jeg møtte mange av dem på Frigjøringsplassen (Tahrir-plassen). Et stort antall av dem er kompetente unge mennesker med høy utdannelse og erfaring fra mange forskjellige fagfelt. Hvorfor skulle ikke de få være en del av overgangsregjeringen og komiteen for å endre grunnloven og lovene som regulerer stats- og familieanliggender? Og andre komiteer som vil endre hele systemet, fra hjem til gate, utdanning og kultur, media og verdier – både moralske, sosiale, politiske og økonomiske.

Den egyptiske revolusjonen, som fikk styrtet statsoverhodet, kan komme til å miste den sterke, samlende kraften sin hvis vi nå tusler hjem igjen til sofaen. Nei, den må fortsette med samme kraft og enhet – helt til folket får styre seg selv, for det er dét som er ekte demokrati.

Militæret har sagt seg enig dette, og de forsikrer at de vil overlate makten til folket. Men Egypts befolkning ønsker en tidsfestet plan fra hæren for når stafettpinnen skal gis videre til en sivil regjering, som skal bestå av alle lag av folket. Ikke bare for ett sosialt lag, eller ett parti, men representanter for hele folket, uten å skille mellom borgerne på grunnlag av kjønn, religion, klasse eller noe annet. Revolusjonen vil ha sikre garantier for at kravene våre blir innfridd, uten kompromisser eller utsettelser.

Ammende mor fikk mat

Folkerevolusjonen har åpenbart i seg motet og godheten til det egyptiske folket. Dette var hemmeligheten bak standhaftigheten til folket som har stått på Frigjøringsplassen fra 25. januar til i dag. Et folk som har lidd under sult, arbeidsledighet og politiets maktmisbruk. Uten frykt for sult og trusler sov hele familier i telt på plassen i kulde og regn.

Den blodige onsdagen, 2. februar, deltok både gutter og jenter sammen med ungdommene i jakten på kamelene og hestene, som Mubaraks menn sendte inn for å knekke revolusjonen. Jeg så de klare å fange inn tre hester, som ble bundet ved inngangen til plassen. En av guttene, en 13-åring, sa til meg at de ikke kunne ri på kamelen fordi den var så høy.

Revolusjonen har åpenbart folkets ekte karakterstyrke og oppriktige verdier. Det har ikke forekommet ett eneste tyveri mens vesker og verdisaker har ligget åpenlyst både i og utenfor teltene. Ingen av de unge kvinnene har blitt trakassert, og alle deler den sparsomme maten som er tilgjengelig. Jeg så en ung mann gi bort rasjonen sin til en kvinne som bar på en liten baby. Han sa at hun trengte maten mer enn ham, for hun måtte kunne amme barnet, som gråt av sult.

Jeg så små jenter og gutter som ryddet og fikk organisert søppeltømming, latrinebygging og transport av sårede. De skrev dikt, spilte og sang. Dette er hemmeligheten bak styrken i revolusjonen. Den skal fortsette til vi har nådd alle våre mål. Det er ikke nok at Mubarak har falt. Målet er ikke å endre systemets ansikt utad, men å spenne ben under føttene det står på og velte hele kroppen.

Revolusjonen har åpenbart at den egyptiske personligheten er fast og ubøyelig, ikke så feig som Mubarak, hans kone og deres eksklusive elite vil ha det til. Førstedamen vår har i alle år fått alle elitehyklerne til å bøye hodene sine for henne. Men nå ser vi hvor raskt forfatterne og eliten er ute for å slakte Mubarak – etter at han har falt. God-ordene deres om den revolusjonære ungdommen grenser plutselig til helliggjørelse. At de ikke føler skam over det åpenlyse hykleriet!

Min presidentkandidat

Tenk at folket allerede har glemt hva de skrev i går, og prisene de har fått av Mubarak for tekstene sine. Det skal sies at en av dem vil ha fjernet navnet sitt fra prisen, ellers vil hun selv endre navn. Hun vil ikke lenger være en av dem som støtter opp under lederens kulturelle undertrykkelse og sensur av kritikk.

Revolusjonen har avslørt hyklernes ansikt. Den samfunnsbevisste egyptiske ungdommen kjenner dem igjen og avdekker dem hvis de prøver å skjule seg bak et dekke av litteratur og filosofi med nye ansikter. Eller hvis de prøver å framstille seg selv som kandidater til den nye regjeringen uten å være valgt av ungdommene som deltok i revolusjonen, uten å ha lidd under arbeidsledighet, fattigdom og undertrykkelse.

Nei – en av de fattige unge mennene eller kvinnene som var vitne til at en bror, søster eller venn ofret blodet sitt på Frigjøringsplassen, skal bli president i Den nye egyptiske republikken.

---
DEL