Revolusjon med sveiv

Datagigantene krangler om hvordan de skal spre it i u-land. Men løser man utviklingsproblemer ved å distribuere annenrangs datamaskiner?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

En laptop for hvert barn er FNs Kofi Annan og it-professor Nicholas Negropontes mål. Norske forskere frykter at satsningen på billigmaskiner i u-land er en avsporing.

[it-utvikling] De store gutta er uenige. MITprofessor Nicholas Negroponte og Intel-sjefen Paul Otellini fronter to ulike kampanjer for å spre informasjonsteknologi i u-land. Antall nettbrukere i verden vokser raskt, men fortsatt er ikke mer enn 14 prosent av alle voksne i verden på internett, viser en ny rapport fra ComScore Networks.

Negropontes initiativ, «One Laptop Per Child», går ut på å produsere billige, bærbare datamaskiner som regjeringene i fattige land kan få kjøpe for 100 dollar. Opprinnelig var tanken at pc-ene skulle være utstyrt med en sveiv som kunne lade opp batteriet dersom strøm ikke er tilgjengelig. Etter hvert viste det seg at sveivingen ville medføre for stor fysisk belastning på resten av maskinen, derfor har Negroponte nå bestemt seg for å bytte ut sveiven med en pedal brukerne kan tråkke på, også mens maskinen er i bruk.

– Skaff heller en anstendig maskin der man faktisk kan lese teksten på skjermen og hvor du ikke må sitte og sveive mens du prøver å skrive, var Microsoft-sjef Bill Gates kommentar til News.com.

En annen årsak, og antakelig viktigere grunn til Bill Gates syrlige utsagn, kan være at Negroponte ikke har valgt å satse på Microsofts operativsystem Windows. Han valgte heller Linux som er gratis programvare utviklet etter dugnadsprinsippet.

Enklest mulig

Knut Yrvin, prosjektleder i Skolelinux Norge, er i dialog med «One Laptop Per Child»-prosjektet.

– Vi har gitt innspill til hvordan man kan plukke bort alle funksjoner som ikke trengs, slik at Linux skal bruke minst mulig maskinkapasitet.

Hvis man skulle installert produsenteid programvare, ville det kreve mer datakraft, mer minne og det ville blitt svært dyrt, sier Yrvin.

Han forteller at Skolelinux har gode erfaringer fra grunnskolen i Norge der elevene veksler problemfritt mellom fri og lisensbelagt programvare.

– Store land som India og Brasil trenger ikke almisser. De ønsker heller å ta kontroll over teknologien og muligheten til å videreutvikle programvaren selv. Dette handler om å bli produsent, og ikke kun forbruker av teknologi som er eid av andre, sier Yrvin.

Gamle maskiner

Negroponte har fått inn 20 millioner dollar for å dekke utviklingskostnadene, og er

nå på god vei til å få forpliktende løfter fra Argentina, Brasil, Egypt, India, Kina, Nigeria

og Thailand, om kjøp av til sammen sju millioner datamaskiner for 700 millioner dollar,

skriver Digi.no.

– En bærbar pc per barn er nøkkelen til å utvide læringsprosessen fra å være begrenset til

skolen, til å bli en bedre integrert del av barnas liv, både i lek og med familien. Også lærernes

kunnskapsnivå er viktig, sier Negroponte i en pressemelding.

Med seg på laget har han blant annet UNDP, Google, News Corporation og AMD.

Sistnevnte er en av hovedkonkurrentene til Intel.

Lærke Toftlund har arbeidet med disse problemstillingene i praksis. I landsbyen Hluhluwe,

langt inne i bushen i Sør-Afrika, jobbet hun et halvt år med å lære ungdomsskoleelever å

bruke pc’er.

– Det var første gang de fleste elevene og lærerne så en pc. Da vi kom ned tenkte vi at

vi skulle planlegge en måned, og så undervise lærerne så de etter hvert kunne undervise elevene.

Men vi ble møtt med en forventning om å komme i gang så fort som mulig, og etter fem

dager hadde vi undervist 175 elever.

– Var det vanskelig for elevene å lære seg å bruke

datamaskiner?

– Absolutt ikke. De mangler erfaringen med

å ha vært utsatt for teknologi gjennom hele livet, så sånn sett lærer de veldig fort. De har

begynt å klikke seg fram og prøve ut ting på egenhånd, uten å spørre oss først.

– Fikk dere klasserommet på nett?

– Det vil være mulig, men skolen har bare en telefonlinje, og maskinene har gamle 486-prosessorer.

Vi har kjøpt et leksikon på CD-rom, som dekker konseptforståelsen, og når de klarer

å navigere rundt på den er det ikke lang vei til å forstå hva internett går ut på.

Intel er verdens største produsent av mikroprosessorer, og har lansert et alternativ til Negropontes

«One Laptop Per Child».

Intel skal de neste fem årene bruke en milliard dollar på å gi innbyggerne i utviklingsland

bedre tilgang til datamaskiner og internett gjennom prosjektet «World Ahead».

– Vi ser på dette som bra både for verden og for Intel. Vi forventer en solid kommersiell

avkastning, sier Intel-sjefen Paul Otellini til News.com.

I motsetning til Negropontes «One Laptop Per Child» satser Intel på en fullverdig pc som kommer til å koste cirka 300 dollar. Egenskapene vil være spesielt tilrettelagt forholdene på

landsbygda i u-land, og hver pc vil være beregnet på å få svært mange brukere. Boksen

skal verne innmaten mot varme og fuktighet.

Strømforsyningen skal tåle avbrudd, og pc-en vil kunne koples til alternative strømkilder som

bilbatterier eller sykkeldrevne dynamoer. Pc-ene skal kunne fjerndriftes, slik at vedlikehold

og feilretting ikke krever eksperter på stedet. Grensesnittet til brukerne skal være på

lokale språk. Pc-ene skal ha et autentiseringssystem som gjør det mulig for brukerne å fylle

ut og signere skjemaer til det offentlige, skriver Digi.no.

– Den store fordelen med «One Laptop Per Child»-prosjektet er rett og slett at maskinene

er mye billigere i forhold til Intels «World Ahead». Dermed kan land som satser på den

billigste løsningen få distribuert langt flere maskiner, og det er det som er viktig, å få utstyret ut

til skoleelevene, sier Knut Yrvin i Skolelinux.

Portvakter

De høye forventningene til it-utvikling i u-land blir møtt med skepsis fra stipendiat ved Institutt

for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Kristin Skare Orgeret.

– Det er mange grunner til at radio er, og lenge fortsatt vil være, det viktigste mediet i Afrika.

Det har vært en tendens i deler av bistandsmiljøet til at man trodde it skulle være løsningen

på mange problemer, men it krever opplæring og vedlikehold, stabil tilgang til strømnett og

telenett.

Stipendiaten trekker fram eksempel der de som skal tilrettelegge forholdene for brukerne i

land som Uganga og Kenya også fungerer som portvakter.

– Jeg kjenner til et tilfelle der to ungdommer hadde gått flere kilometer til communitysenteret

med en håndskrevet lapp som de ville publiserer på internett, men den ansvarlige ved

senteret nektet dem å legge ut teksten, forteller Skare Orgeret.

LINUX

Linux er et operativsystem for datamaskiner på linje med Windows og Mac OS. Men i

motsetning til de to andre er Linux gratis, altså fri programvare med åpen kildekode.

Linux er skapt på dugnadsbasis, og alle kan tilpasse og videreutvikle programvaren.

Kjernen er skrevet av finske Linus Torvalds med hjelp av hundrevis av frivillige over hele

verden.

– Teknologifetisjisme

[it] Medieprofessor Helge Rønning advarer mot ensidig satsing på billigmaskiner.

– Å tenke at man skal løse utviklingsproblemer med å dele ut datamaskiner

minner litt om teknologifetisjisme. Kommunikasjon er ikke et redskap, det er en

prosess, sier Rønning på telefon fra Mosambik.

– Det første jeg tenkte da jeg hørte om dette initiativet var at her skal man løse

utviklingsproblemer ved å dele ut annenrangs datamaskiner, sier Rønning. Han ser

på it som bare et lite element som må settes inn i en mye større sammenheng med

utdannelse, kommunikasjon og et fungerende sivilsamfunn.

Rønning peker på at det er mange problemer som henger sammen, og at man ikke

løser utviklingsproblemer ved å gå løs på kun ett element i et utviklingskompleks.

– Dessuten er billige datamaskiner sårbare, det står mange halvgamle pc-er rundt

om i den tredje verden som ikke brukes. De digitale kløftene innad i u-land er viktigere

enn kløften mellom nord og sør, sier Rønning.

---
DEL

Legg igjen et svar