Retten til ytring

Mandag denne uka vedtok Stortinget at norske arbeidstakere har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. De vedtok også at gjengjeldelse mot arbeidstakere som bruker denne retten er forbudt. Vedtaket var en oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonen, som førte til en oppdatert paragraf 100 og ga bredere rammer for ytringsfriheten i Norge. Men på […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Mandag denne uka vedtok Stortinget at norske arbeidstakere har rett til å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. De vedtok også at gjengjeldelse mot arbeidstakere som bruker denne retten er forbudt.

Vedtaket var en oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonen, som førte til en oppdatert paragraf 100 og ga bredere rammer for ytringsfriheten i Norge.

Men på ett punkt fant altså Stortinget grunn til å ytterligere lovfeste retten til ytringer for privat og offentlig ansatte. Det skjedde dagen før Norge skulle feire unionsoppløsningen, og tre dager før den store avisstafetten med tema ytringsfrihet nådde Rådhusplassen – med resitering av flere hundre småledere der avisene har fokusert på ytringsfrihetens kår i Norge.

Alt dette ser meget fint ut på papiret. Men i virkelighetens verden har verken avisene, Stortinget eller det offentlige Norge noen grunn til å slå seg på brystet over ytringsfrihetens tilsynelatende rause vilkår. Og de verste eksemplene på at så ikke er tilfelle, handler nettopp om ansattes rett til «å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold.»

I Ny Tid denne uka bringer vi historien om Jan-Rune Lunds kamp mot Oslo kommune. Etter to ganger å ha kritisert sider av skolesystemet har Lund både opplevd å bli utestengt fra jobber i kommunen, og pådra seg to tjenesteforsømmelser. Lund har tatt kampen, ikke minst via sivilombudsmannen – som har gitt ham rett. Likevel har det hele nå endt med oppsigelse fra stillingen i kommunen. Historien viser at Oslo kommune turer fram som den selv vil, helt uavhengig av hva sivilombudsmannen måtte mene, og i direkte motstrid til det Stortinget vedtok mandag og det Oslo kommune sjøl har vedtatt tidligere.

Den nye loven har som intensjon å hindre den type straffereaksjoner mot ansatte, som nå altså vil bli helt forbudt. Men av en eller annen grunn er vi ikke direkte beroliget av det. Lunds historie er nemlig ikke unik i dette landet. Faktisk er det en rekke arbeidstakere, ikke minst i offentlig sektor, som har opplevd å bli skviset ut etter å ha kritisert sin arbeidsgiver offentlig.

Slik kommer det sannsynligvis til å fortsette. Hvis loven blir for vanskelig å komme rundt, vil andre og mer subtile straffereaksjoner bli satt i verk. Summa summarum er det slik i Norge at arbeidsgiverne – også det offentlige – krever lojale medarbeidere. Jan-Rune Lunds historie er et eksempel på hvor brutalt dette kravet om lojalitet er.

I Norge har vi hatt en tendens – også i mediene – til å forveksle ytringsfriheten med retten til å ytre seg rasistisk, retten til å formidle politisk propaganda på tv, retten til å vise pornografiske bilder og retten til å være blasfemisk. Men ytringsfrihet dreier seg ikke om det. Den dreier seg om retten til å kunne kritisere stat, forvaltning og kommuner straffefritt. Det er dette som har vært ytringsfrihetens historiske og hevdvunne prinsipp. Og det er med dette som fokus vi alle må ta kampen for en reell ytringsfrihet i Norge.

---
DEL

Legg igjen et svar