Retten til å være kald

Skal inuittene ofres for vår velferd?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Over hele verden ses tydelige spor etter de varslede klimaendringene – og endringene kommer til å bli synligere etter hvert. Hva som kommer til å skje kan vi få et innblikk i ved å se mot nord og de tøffe samfunnene som kjemper for overlevelse i arktiske strøk. Disse samfunnene opplever i dag de klimaendringene vi andre kommer til å oppleve om 25-30 år. Og det som skjer i Arktis bør skremme vettet av de fleste. Norske klimaforskere og klimaeksperter kan hevde at amerikanske forskere som Robert Corell er alt for radikale. Det kan hende at de er det. Men spør folket i Iqaluit der temperaturen i høst har ligget fire-fem grader over gjennomsnittstemperaturen for årstiden. I Iqaluit trenger de ikke forskere for å skjønne at noe alvorlig er på gang.

For de 150.000 inuittene som bor i Arktis er klimaendringene en alvorlig trussel for kulturen og samfunnene. I mer enn 5000 år har inuittene levd i et samspill med isødet og naturens syklus. De har brukt isen som sin hovedpulsåre fra hjemmet og ut til stedene der de kunne hente mat gjennom jakt. Det var isen som gjorde det mulig å reise, de brukte isen som byggemateriale og ikke minst var det på isen at årets viktigste jakt foregikk på. Men nå er denne levemåten truet. Det har de siste årene skjedd dramatiske endringer for inuittenes muligheter til å bruke isen som jaktområde. At isen forsvinner er ikke bare et problem for menneskene, men også for dyrene. Ikke minst er dette en trussel mot isbjørnen som ikke lengre kan jakte på sel og andre dyr den er nødt til å få tak i for å overleve. Økosystemene i Arktis trues av den smeltende isen. Å bruke isen som transportgrunn er farlig. Været har også blitt uforutsigbart, og det skjer jevnlig at hus forsvinner ut i havet der det tidligere var mye is og trygg grunn.

Inuittorganisasjonen ICC (Inuit Circumpolar Conference) påpeker at store deler av endringene kan knyttes direkte til klimaendringene, og det kan dokumenteres gjennom ACIA-rapporten..

Sheila Watt-Cloutier, som er leder for ICC – som har medlemmer fra Canada, Grønland, Russland og Alaska – setter nå fokus på denne utfordringen gjennom å utfordre USA og andre stater til å gjøre noe med klimaendringene. Watt-Cloutier sier at dette også er et spørsmål om menneskerettigheter. Med det gjør ICC det klart at USAs politikk – som har gått ut på å hindre gjennomføringen av Kyoto-avtalen og ellers avvise alle klimaprofetiene som oppspinn – er et klart brudd på de internasjonale avtalene om menneskerettigheter.

Hun får langt på vei støtte fra Robert Corell, som har ledet ACIA-arbeidet («The Arctic Impact Assessment Study»). Han påpeker at klimaendringene i Arktis er dramatiske og har global betydning. Den mer enn 1100 sider store ACIA-klimarapporten som ble lagt frem for noen få dager siden er interessant og skremmende lesning.

Her dokumenteres hva som skjer i de arktiske strøkene, og med denne kolossen i hånda vil ingen – heller ikke USA – kunne hevde at klimaendringene ikke er menneskeskapte.

ACIA-rapporten satte allerede for et år siden i gang en voldsom debatt fordi den dokumenterer at verden går mot en vanskelig klimatid. En tid som vil koste lokalsamfunn livsgrunnlaget, og folk vil tvinges til å flytte for å kunne overleve.

Med ACIA-rapporten på bordet rett før klimaforhandlingene startet i Montreal har det lykkes å gjøre klimaendringene i Arktis til et sentralt tema.

Rapporten gir ikke noe svar på hvordan vi løser utfordringene her og nå – det er noe det enkelte landet og det enkelte samfunnet må ta inn over seg. Og her kommer klimasvin som USA, EU og Norge til å måtte innse at det ikke holder med fine ord og vanskelige begrep som klimakvoter og CO2-banker.

Hvis ikke de rike landene innser at de må endre på vanene, så kan vi om kort tid oppsummere at inuitkulturen og inuittene forsvant i dampen fra et varmere klima.

---
DEL

Legg igjen et svar