Retten til å leve er veien til fred

Israel bygger gjerde for å stoppe terroren. Det er et nødvendig skritt på veien til fred.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det har vært rikelig med debatt rundt israels anti-terrorgjerde i løpet av de siste månedene. Derfor er det viktig å forklare hvorfor gjerdet blir bygget, og å oppklare et par misforståelser.

Hvorfor bestemte Israel seg for å bygge sikkerhetsgjerdet?

Det har siden den andre intifadaen startet i september 2000 vært rundt 19.000 angrep på israelere. Det har vært skyting, rakettangrep og selvmordsbomber. Dette utgjør rundt 15 angrep hver eneste dag. Israel og de palestinske selvstyreområdene er på samme størrelse som Hedmark fylke. Kan du forestille deg det kaoset som ville følge av 15 ulike angrep i Hedmark hver eneste dag?

Angrepene siden september 2000 har tatt livet av 935 israelere, flere tusen har blitt skadet, og mange av dem lemlestet for livet. Terroristene har infiltrert israelske byer og utført terrorangrep på busser, i resturanter, i butikksentre, til og med i private hjem. Ingen annen nasjon i verden har opplevd en lignende bølge av terror. Nesten uten unntak er denne terroren rettet mot sivile israelere.

De palestinske selvstyremyndighetene har ikke gjort noe for å stoppe terroristene, tvertimot har de til tider oppmuntret dem både åndelig og økonomisk.

Som en følge av denne terroren bestemte Israel seg for å reise en forsvarsbarriere mot terroristene. Det har desverre vært meget enkelt for terrorister å infiltrere israelske lokalmiljøer så lenge det ikke har eksistert en hindrende barriere. Det eksisterer allerede et anti-terrorgjerde rundt Gaza. Der har dette tiltaket vært meget vellykket. Ikke en eneste selvmordsbomber har kommet ut av Gaza i løpet av den andre Intifadaen. Også på Vestbredden er det en sterk sammenheng mellom byggingen av anti-terrorgjerdet og reduksjonen i antallet terrorangrep fra de områdene der gjerdet er ferdigstilt. I disse områdene falt antallet terrorangrep med 30 prosent fra 2002 til 2003. Og enda mer gledelig, antall drepte har sunket med 50 prosent. I perioden fra april til desember 2002 kom det 17 selvmordsangrep fra de nordlige områdene på Vestbredden. Til sammenlikning kom det kun fem angrep fra det samme området i hele 2003 etter at man begynte å bygge anti-terrorgjerdet.

Den israelske regjeringen har en forpliktelse og retten til å beskytte sine innbyggere mot terrorisme. Denne retten er nedfelt i internasjonal rett.

Fantes det ingen annen løsning?

Avgjørelsen om å bygge anti-terrorgjerdet falt først etter at man hadde forsøkt andre måter å løse problemet på. Ingenting kunne fullstendig stoppe de dødelige terroraksjonene. På tross av alle løfter og forpliktelser har de palestinske selvstyremyndighetene fullstendig sviktet i å stoppe terrorismen. Disse forpliktelsene som palestinerne har sviktet var en del av Osloavtalen og påfølgende avtaler, samt Veikartet for fred som ble presentert for partene i mai 2003.

Hadde det ikke vært terrorisme, så hadde det ikke vært behov for anti-terrorgjerdet! Palestinerne må avvikle terrororganisasjonene, konfiskere våpen, arrestere bakmennene og dem som begår terroraksjoner. De må stoppe oppmuntringen av terror og gjenoppta sikkerhetssamarbeidet med Israel. Alt dette er steg som forutsettes av Veikartet for fred. Dette er helt nødvendige tiltak for å fornye fredsprosessen. Desverre gjennomfører ikke de palestinske selvstyremyndighetene disse nødvendige tiltakene. Isteden ser vi en prosess hvor terrornettverkene støttes, og hvor selvmordsbomberne opphøyes til helter i det palestinske samfunnet.

Vil gjerdet utgjøre grensen mellom Israel og en fremtidig palestinsk stat?

Nei! Ruten til anti-terrorgjerdet er kun basert på militære hensyn, og er kun et sikkerhetstiltak. Den fremtidige grensen vil bli bestemt ved forhandlingsbordet, og bare der. Anti-terrorgjerdet er som følge av det et midlertidig tiltak som enkelt kan fjernes når sikkerheten til israelere er sikret.

Mange mener at den burde vært bygget på det som kalles «den grønne linjen» fra før juni 1967, men dette ville vært en politisk handling og ikke et sikkerhetstiltak.

Gjerdet blir bygget på en slik måte at, hvis nødvendig, de relevante delene kan flyttes til et annet sted. I den forbindelse er det verdt å nevne at da Israel trakk seg tilbake fra sør-Libanon, i samsvar med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 425, tegnet FN grensen mellom Libanon og Israel. Israel flyttet da sitt sikkerhetsgjerde, noen steder bare et par meter, for å etterkomme den nye grensen.

Israel har til det ytterste forsøkt å benytte seg av offentlig eiet land under byggingen av anti-terrorgjerdet. Man har i det lengste forsøkt å unngå bruk av privat jord. Hvor dette ikke var mulig har man ikke, som noen har hevdet, konfiskert land. Man har rekvirert land, og dermed forblir jorden eiendommen til den som eier landet. Juridiske prosedyrer gjør det mulig for alle å inngi en innsigelse for bruken av deres land. De gangene privat eiet land er blitt brukt, har eierne blitt tilbudt full kompensasjon i overenstemmelse med loven. Kompensasjonen kan bli utbetalt som en engangssum eller som en månedlig utbetaling.

I tillegg til å sikre tryggheten til israelere, legger Israel stor vekt på å sikre interessene til lokale palestinere. Israel er meget opptatt av å finne den rette balansen mellom nødvendigheten av å stoppe terroren, og de humanitære behovene til palestinerne. De aller fleste palestinerne vil bli boende på den østlige siden av gjerdet. De vil ikke bli avskåret fra sine kommersielle eller urbane sentre. Israel vil prøve enhver mulighet for å unngå å påvirke dagliglivet til palestinerne for mye. Dusinvis av overganger har blitt satt inn i gjerdet for å sikre bevegelsene til mennesker og varer. Gjerdet er lagt slik at man i størst mulig grad unngår å skade jordbruksområder. Palestinske bønder skal ha tilgang til sine jorder, og vil nå dem gjennom spesielle jordbruksporter i gjerdet.

De fleste bildene man ser i mediene er av en høy mur, på tross av dette vil 95 prosent av det planlagte anti-terrorgjerdet bestå av et kjedet gjerdesystem. Delene med mur er ment for å hindre at terrorister infiltrerer det israelske samfunnet, samt hindre skyting fra palestinsk område inn på israelere, eller steder hvor det ikke eksisterer noen annen mulighet.

Det er ingen tvil om at dette er et dilemma. Det setter livskvaliteten til palestinerne opp mot israelernes rett til å leve. Vi mener at retten til å leve må gå foran. Nøkkelen til å endre denne situasjonen er å stoppe terroren.

Er anti-terrorgjerdet en bremsekloss for fredsprosessen?

Nei! Anti-terrorgjerdet har kun ett mål: Å holde terroristene ute og dermed redde livet til Israels innbyggere, jøder og arabere. Anti-terrorgjerdet er ikke en bremsekloss slik enkelte prøver å fremstille det som. Tvert imot, ved å reise en barriere mot terror vil man kunne oppnå ro og stabilitet i regionen, og dermed øke mulighetene for fred.

Et av kravene i den første fasen av Veikartet for fred er at vold og terror blir stoppet. Anti-terrorgjerdet har allerede kraftig redusert antallet terroraksjoner der hvor gjerdet er ferdigbygget. Som tidligere nevnt har det ikke kommet noen selvmordsbombere ut av Gaza siden Intifadaen begynte. Dette er et direkte resultat av gjerdet rundt Gaza. Gjerdet beskytter altså allerede livet til sivile israelere. Får vi slutt på terroren, så kan dette lede partene tilbake til forhandlingsbordet.

Det ville aldri ha vært behov for et anti-terrorgjerde hvis det ikke hadde vært en målrettet terrorkampanje mot israelske menn, kvinner og barn. Døden er permanent. Den er irreversibel. Problemene som måtte oppstå for palestinerne på grunn av gjerdet er midlertidige, og reversible – når terroren stopper.

Anti-terrorgjerdet er ikke en grense. Grensen vil bli bestemt gjennom forhandlinger mellom partene. Gjerdet vil bidra til at terroren stopper, og vil gjenopprette tryggheten. I menneskehetens navn må retten til å leve ha forrang. Dette er et nødvendig steg for å videreføre fredsprosessen.

---
DEL

Legg igjen et svar