– Hva er det nye ved Deres trilogi om det moderne: Det hybride subjektet (2006, revidert utg. 2020), Oppfinnelsen av kreativiteten (2012) og Singularitetssamfunnet (2017)?
Disse bøkene henger tett sammen og har utviklet seg av hverandre. De forsøker å kaste et nytt blikk på det moderne. Jean-François Lyotards formulering om at man må redigere det moderne, går ut på det samme. I den nåværende fasen, som jeg heller vil kalle senmoderne enn postmoderne, ser man nye aspekter ved det moderne. Så hva var de grunnleggende kjennetegnene ved det moderne i utgangspunktet, og hva forandret seg med det senmoderne fra 1980-årene?
«Singularitetsmarkeder er ofte winner-takes-all-markeder.»
Tradisjonelle karakteristikker som det allmennes herredømme, rasjonalisering og formålsrasjonalitet er uten tvil viktige dimensjoner . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
